Har dere noen gang mistet barnet over lengre tid?

[Anonym bruker]

I dag forsvant gutten min i over en time. 4 år. Full leteaksjon. Var gått et lurt sted rett i nærheten. Værste timen i mitt liv. Kjenner jeg er helt uvel i kveld. Noen som har opplevd lignende?

 

Anonymous poster hash: fedd3...f9f

[Anonym bruker]

Heldigvis ikke. Må være grusomt! Godt at det gikk fint

 

Mine har vært borte i butikker O.l. Men ikke så lenge.

 

Anonymous poster hash: 24b87...eec

[Anonym bruker]

Nei, men jeg gjemte meg som 3-åring, det tok ganske lang tid før de fant meg under sengen til naboen. Stakkars dagmammaen min som skulle passe på meg!

Anonymous poster hash: 97064...984

[Anonym bruker]

Ikke over lengre tid, men de 10 minuttene hun var borte virket som flere timer. Plutselig var jenta på 3 år borte på Kreta og det var kun få måneder etter Madeleine McCann forsvant på ferie. Lette overalt og kunne ikke forstå hvor hun kunne være da hun umulig kunne ha kommet langt. Og det hadde hun ikke heller. Var gått opp på terrassen til nærmeste leilighet og gjemt seg under et bord. hun lekte gjemsel og svarte derfor ikke da vi ropte.

Anonymous poster hash: babb2...ab5

[shari_z]

Det skjedde hos meg min vår eldste datter. Da hun var 2,5 år forsvant hun. Ropte og ropte, lettet og ropte. Hun var hos naboen, en eldre dame som ikke likte meg særlig. Fatter ikke hvorfor hun ikke sendte barnet mitt hjem. Hun var borte nesten en time.

 

Et par uker senere skjedde det igjen. Sporløst borte, svarte ikke. En annen nabo hjalp til å lette, mannen lettet, jeg ropte hjemme. Mannen nektet meg å ringe politiet da jeg hadde dummet meg ut to uker tidligere, men etter to timer ga han seg og ringte selv. Da svarte politiet at hun var funnet i en barnehage 500 meter unna (hun gikk ikke i barnehage selv, men i barnepark). Damene der passet på henne til vi dukket opp. Datteren fortalte dem at hun ville leke med de andre barna, så hun bestemte seg for å besøke dem - uten å si fra til meg. Men hun klarte ikke si hvor hun bodde, annet enn å peke i riktig retning. Det var kjempeskummelt for meg (som er amerikaner og tenker det verste mulig hadde skjedd, akkurat som hjemme). Mannen unnskyldte seg til meg, at vi måtte lure så lenge hvor hun var uten at jeg fikk lov å ringe politiet.

 

Godt det gikk bra med gutten din! Det er så skummelt å ikke vite hvor barnet ditt er.

[Von Hertelhofen]

Ja, jeg har mistet barna. Det var ikke over lang tid som du sier - men lenge nok til at jeg fikk klump i magen.

 

Jeg tenkte selvfølgelig det verste. Allikevel fant jeg de igjen. Lillegutt satt fornøyd og plukket blomster i en eng. En annen gang hadde storesøster lurt seg inn i et rom under dyna med nettbrettet.

 

Pyton følelse - det unner jeg ingen. Godt å høre ungen din er i god behold.