Når er det "greit" å være utro?

[Anonym bruker]

Bare lurer på hva dere mener om det. Har ikke noen planer om det selv. Men man vet jo aldri. 

 

Min livssituasjon er som dette:

Gift med en mann jeg har samme følelser for som jeg har for broren min. Eier ingen romantiske følelser for han og har ikke lyst på sex med han, så derfor har vi ikke det.  Er vel ca. 4 år siden sist. 

 

Jeg har prøvd å ta opp med han at vi burde gå fra hverandre, er vel 3 år siden nå. Men han mente da at vi måtte prøve pga. barnet. Barnet er veldig avhengig av faren sin. Og som situasjonen er nå så er vi avhengige av hverandre økonomisk for å få det til å gå rundt. Jeg har sjekket alle muligheter og det finnes ingen som gjør at vi vil klare å få stablet to anstendige hjem på bena for barnet vårt. Jeg har heller ikke jobb for tiden og tror nok det kan gå noen år før jeg kan begynne å tenke på det igjen.

 

Barnet vårt har også noen spesielle behov i forhold til skolen og vi fikk rett for sommeren stablet på beina et opplegg med skolen som vi er fornøyde med. Derfor er det heller ikke aktuelt å bytte skole på barnet. 

Kunne skrevet mye mer om forholdet min mann og jeg har men det orker jeg ikke. Vi har funnet en ordning som vi lever med og begge er fornøyde med. 

 

Jeg har mye frihet til å gjøre mye som jeg vil. Har jeg lyst til å gå ut med venninner så gjør jeg det, uansett når jeg måtte ha lyst til det. Skjer kanskje et par ganger i mnd.. Er sjelden jeg drikker alkohol så bruker ikke mye penger på det. Buss til og fra. Har jeg lyst til å være med venninner så gjør jeg det.

 

I det siste har det vært en yngre kjekkas som har dukket opp flere steder jeg har vært. Føles som om det ikke alltid er like tilfeldig. Har snakket med han flere ganger og han flørter åpenlyst når vi møtes. Kjenner at hjertet banker litt fortere når jeg treffer han, og sommerfuglene flakser som gale innvendig. Forhold er jeg ikke interessert i. Vil bare ha litt nærhet og kanskje sex som gir meg noe. 

 

Selv om livssituasjonen min er "helt på tryne" så kjenner jeg at jeg savner å bli holdt rundt, kost på, få komplimenter osv. Alle disse tingene som min mann aldri har gitt meg eller vært interessert i å gi meg.

Tro meg, jeg har prøvd å få disse tingene men han er ikke interessert.

For 5-6 år siden spurte jeg han en kveld om jeg kunne få sitte i armkroken mens vi så på film. Nei ÆSJ var svaret jeg fikk. Spurte aldri mer om det. 

 

Derfor spør jeg dere om dette med når det er "greit" å være utro. 

Anonymous poster hash: b3be6...dd8

[Anonym bruker]

Det er aldri greit uansett.

Enten må dere ha en gjensidig avtale om åpent forhold eller du får klare deg uten så lenge du selv veger å bli i forholdet.

Anonymous poster hash: e4370...332

[overlord]

Dersom dere bor sammen som venner er det vel bare å avtale at dere kan ha sex på hver deres kant? 

[Anonym bruker]

Jeg ville heller informert mannen om at du ikke lenger orker å fortsette å leve et sexløst liv, at du ikke vet hvordan han ordner seg, men at du nå ønsker å ha et åpent forhold hvor du kan ha sex med andre om du skulle få muligheten.

 

Jeg synes uansett ikke noe om å gå bak ryggen på noen. Dere lever i et platonisk forhold, da burde det egentlig ikke være noe i veien for å ha et åpent forhold.

 

Er det noen årsak til at mannen din nekter å ha sex og ikke vil ha nærhet?

Kanskje han burde vært hos legen og få sjekket hormonene sine?

Eller - siden han sier "nei, æsj" når du vil sitte i armkroken hans - kanskje han er enten aseksuell eller skaphomofil?

En frisk og sunn mann har som regel noe sexlyst. Så jeg holder en knapp på syk, aseksuell eller homofil.

 

Et slikt forhold hadde jeg uansett ikke orket å bli i. Flytter dere fra hverandre vil du få ulike stønader, du kan få bostøtte m.m.

 

Hvorfor må det gå flere år før du kan jobbe?

Anonymous poster hash: c1a01...6f2

[overlord]

Dersom jeg hadde hatt energi til å skaffe meg et utenomekteskapelig forhold ville jeg forresten sjekket om jeg muligens ikke hadde klart å jobbe litt.

[Anonym bruker]

Det er greit hvis partneren din sier det er greit.

 

Anonymous poster hash: 27615...ddd

[Anonym bruker]

Dersom jeg hadde hatt energi til å skaffe meg et utenomekteskapelig forhold ville jeg forresten sjekket om jeg muligens ikke hadde klart å jobbe litt.

Yes, sister!

 

Anonymous poster hash: a4642...9ba

[Anonym bruker]

Dersom dere bor sammen som venner er det vel bare å avtale at dere kan ha sex på hver deres kant?

Enig i denne. Jeg hadde heller ikke hatt sex med mannen på 4 år. Han føltes som en bror for meg, og tanken på å bare ta på han var ekstremt vemmelig.

 

Jeg fikk stablet på plass en avtale om åpent forhold. Har nå hatt en fast elsker i ett års tid. En som gir meg alt og mer til på den kanten.

 

Og samtidig ha tryggheten hjemme med et samlet hjem for barna.

 

Enn så lenge funker dette greit for oss.

 

Utroskap er uansett aldri ok.

 

Anonymous poster hash: 69362...7e9

[Syngensang]

Enig i denne. Jeg hadde heller ikke hatt sex med mannen på 4 år. Han føltes som en bror for meg, og tanken på å bare ta på han var ekstremt vemmelig.

 

Jeg fikk stablet på plass en avtale om åpent forhold. Har nå hatt en fast elsker i ett års tid. En som gir meg alt og mer til på den kanten.

 

Og samtidig ha tryggheten hjemme med et samlet hjem for barna.

 

Enn så lenge funker dette greit for oss.

 

Utroskap er uansett aldri ok.

 

Anonymous poster hash: 69362...7e9

Ikkje for å vere ekkel eller dømmande eller noko, men er dette verkeleg ok for mannen, eller finn han seg i det for å sleppe å bli åleine? Eg er ikkje imot opne forhold, heller tvert om igrunn. Men i praksis må det vere vanskeleg å vite om ein av partane går med på det berre for å sleppe å miste ektefelle eller sambuar heilt?

[Anonym bruker]

 

Det er aldri greit uansett.

Enten må dere ha en gjensidig avtale om åpent forhold eller du får klare deg uten så lenge du selv veger å bli i forholdet.

 

Anonymous poster hash: e4370...332

Feil.

 

Jeg har en kamerat i 40-årene. Hans kone bor på et sykehjem med en alvorlig, tidlig demens. Hun vil sannsynlig ikke leve mange år til.

Han besøker henne flere ganger i uken, tar med barna innimellom, hun er lykkelig for den trofaste ektemannen.

 

Han har en elskerinne. Barna vet det ikke. Øvrig familie vet det ikke.

 

Han bedrar sin kone, og det har jeg forståelse for!

 

Anonymous poster hash: 94e74...ca9

[Anonym bruker]

Feil.

 

Jeg har en kamerat i 40-årene. Hans kone bor på et sykehjem med en alvorlig, tidlig demens. Hun vil sannsynlig ikke leve mange år til.

Han besøker henne flere ganger i uken, tar med barna innimellom, hun er lykkelig for den trofaste ektemannen.

 

Han har en elskerinne. Barna vet det ikke. Øvrig familie vet det ikke.

 

Han bedrar sin kone, og det har jeg forståelse for!

 

Anonymous poster hash: 94e74...ca9

Hva er feil? At vi ikke mener det samme.

 

Han du skriver om er utro og bedrar sin kone.

 

Anonymous poster hash: e4370...332

[Anonym bruker]

 

Hva er feil? At vi ikke mener det samme.

 

Han du skriver om er utro og bedrar sin kone.

 

Anonymous poster hash: e4370...332

Ja, det gjør han, og det vil aldri noensinne skade henne.

Alternativet er at han skiller seg fra henne så han kan ha noe som ligner et liv. Sin kone har han mistet, de har ikke noe ekteskap.

 

Anonymous poster hash: 94e74...ca9

[Anonym bruker]

Jeg synes i utgangspunktet aldri det er greit.

 

Dere har ett barn, i skolealder, og du orker ikke å tenke på jobb på noen på noen år fremover?!? Hjelpes? Hvorfor ikke?

 

 

 

Anonymous poster hash: c28a5...a5d

[Anonym bruker]

Ikkje for å vere ekkel eller dømmande eller noko, men er dette verkeleg ok for mannen, eller finn han seg i det for å sleppe å bli åleine? Eg er ikkje imot opne forhold, heller tvert om igrunn. Men i praksis må det vere vanskeleg å vite om ein av partane går med på det berre for å sleppe å miste ektefelle eller sambuar heilt?

Det kan godt være at han gikk med på det kun for å ikke miste meg. Men jeg holdt seriøst å gå på veggen etter 4 år uten sex. Jeg snakket med mannen om skilsmisse, men han nekter det! Så greit, da får jeg ha sex med andre da.

 

Jeg bryr meg ikke så mye om avtalen er satt på feil premisser. Jeg får nå dekket mitt store behov for sex og nærhet, UTEN å være utro. Funker fint for meg enn så lenge. Så får vi se hvem som holder lengst i dette ekteskapet...

 

 

Anonymous poster hash: 69362...7e9

[Anonym bruker]

Feil.

Jeg har en kamerat i 40-årene. Hans kone bor på et sykehjem med en alvorlig, tidlig demens. Hun vil sannsynlig ikke leve mange år til.

Han besøker henne flere ganger i uken, tar med barna innimellom, hun er lykkelig for den trofaste ektemannen.

Han har en elskerinne. Barna vet det ikke. Øvrig familie vet det ikke.

Han bedrar sin kone, og det har jeg forståelse for!Anonymous poster hash: 94e74...ca9

Det blir på en måte noe annet, når hun ikke husker at hun har en ektemann

 

Anonymous poster hash: 4efdc...9ae

[februarprins2013]

aldri