Anonym bruker Skrevet 14. august 2016 #1 Skrevet 14. august 2016 Mannen min og jeg har vært sammen i 11 år, gift i 9. Han bergtok meg med humor, sjarm og et flott utseende. Men, han har ADHD. Fikk diagnosen i voksen alder. Problemet er at jeg blir så sliten av ham. Det er grusomt å innrømme det, men slik er det. Han skravlet i ett sett, og sier alt som faller ham inn. Det blir mange temaer på kort tid. Jeg blir så sliten, og sier av og til i fra på forhånd om at nå trenger jeg å ha det stilt en stund. Det sier han er greit, og to sek senere kommer han på noe han bare må fortelle/spørre om etc, og så er han i gang. Han blir lett fornærmet, og i følge ham sier jeg sjelden ting på rett måte, og han blir sur/kranglete. Han ser ikke selv at han krangler og diskuterer den minste lille ting. Han blir veldig fort sint og irritabel, og det går utover både meg og barnet (aldri fysisk!!). Han blir fort glad igjen. Han får fort dilla på ulike hobbyer etc, og da ser han ikke selv hvor oppslukt han er. Han var på fisketur tre kvelder på rad, og en uke senere syntes han at han hadde fisket lite den siste tiden. Vi har fulle turnusjobber begge to, så det ER mye å fiske tre kvelder på en uke. Han sliter med å planlegge og gjennomføre ting, og eier ikke praktisk sans. Det gjør at jeg må montere møbler, henge opp innredninger osv. Han kan gjøre ting han får delegert, men ser ikke behovene selv. Men skylder da på meg og sier at jeg ikke lar ham slippe til. Det stemmer ikke. Jeg sliter med å forholde meg til ham, og med respekten. Jeg klarer ikke å kjærtegne ham lenger. Jeg synes dette er så trist, hele situasjonen. Jeg blir dødssliten av min egen mann😢 Noen trøstende ord? Anonymous poster hash: 11e69...eac
Anonym bruker Skrevet 14. august 2016 #2 Skrevet 14. august 2016 Hva med å gå i parterapi? Kan det hende ting hadde blitt bedre om mannen din hadde blitt medisinert? Anonymous poster hash: f712f...94c
klg,2 boys now:) Skrevet 14. august 2016 #3 Skrevet 14. august 2016 Han burde prøvd medisin for sin egen del mer enn noe annet. Men for deg også.
Anonym bruker Skrevet 14. august 2016 #4 Skrevet 14. august 2016 Er han medisinert? Jeg har en sånn svoger (broren til mannen) og jeg skjønner godt hva du mener. Han er verdens snilleste, jeg er veldig glad i han, men utrolig glad jeg ikke bor sammen med han.... Anonymous poster hash: 53915...332
Anonym bruker Skrevet 14. august 2016 #5 Skrevet 14. august 2016 Bruker han medisin? Har selv søsken med Adhd. Men har også ei venninne med det. Husker jeg var på besøk engang hos henne.. Da hadde hun gått tom for medisin og ikke fått tatt medisin den dagen. Og det merka jeg godt! Så hvis han ikke går på medisin, så kan det hende det vil hjelpe han litt? Men er ikke med alle medisin funker så godt heller. Men skader vel ikke å prøve? Anonymous poster hash: 4b10f...be9
Anonym bruker Skrevet 14. august 2016 #6 Skrevet 14. august 2016 Han burde blir medisinert eller sterkere medisinert. Min datter er også sånn, om hun ikke får medisin. Kanskje ikke så ille som din mann men slitsomt likevel! Anonymous poster hash: c54c3...3dd
Anonym bruker Skrevet 14. august 2016 #7 Skrevet 14. august 2016 Sånn er min eks også. Veldig slitsomt å bo med han, blir som å ha et ekstra barn. Så jeg skjønner deg veldig godt. Han har i tilegg vansligheter å holde på en jobb, og får raserianfall hvor han kan bli voldelig. Og er god til å snakke for seg, og det vet han godt. Derfor kan han og være manipulerende. Så min eks hørtes egentlig verre ut. Og der verste er at han skylder all negativ oppførsel på adhd. Anonymous poster hash: 60195...8d2
Anonym bruker Skrevet 14. august 2016 #8 Skrevet 14. august 2016 Sånn er min eks også. Veldig slitsomt å bo med han, blir som å ha et ekstra barn. Så jeg skjønner deg veldig godt. Han har i tilegg vansligheter å holde på en jobb, og får raserianfall hvor han kan bli voldelig. Og er god til å snakke for seg, og det vet han godt. Derfor kan han og være manipulerende. Så min eks hørtes egentlig verre ut. Og der verste er at han skylder all negativ oppførsel på adhd. Anonymous poster hash: 60195...8d2 Jeg kjenner meg og igjen med det å ikke klare å kjærtegne han og være nær han. Ga jeg han en klem så satt han bokstavelig talt fast i meg. Og jeg og mistet respekt for han. Ble rett og slett slitsomt. Anonymous poster hash: 60195...8d2
Anonym bruker Skrevet 14. august 2016 #9 Skrevet 14. august 2016 Hvis du trenger noen å prate med kan du ringe hjelpetelefonen på 116 123 Anonymous poster hash: a8f4e...858
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå