Jobbintervju. Kan jeg si dette og ha på meg dette?

[Anonym bruker]

Jeg skal på intervju til en jobb jeg har kjempelyst på. Er en jobb i staten. Lurer på litt forskjellig.

 

1. Har lyst til å gå med svart dressjakke og en topp. Har også lyst til å gå med en svarte bukse, men den er i i et annet stoff. Blir det kanskje litt rart? Dongeri er vel utelukket.

 

2. Kan jeg fortelle at jeg er enke? Jeg har ikke skrevet det i cv'en (og heller ikke noe om jeg har barn og hvor mange), så jeg føler dels at det bør nevnes når de ber meg fortelle om meg selv. I tillegg føler jeg at det jeg gikk gjennom fra han ble dødssyk, via hans bortgang og til i dag, har lørt meg mye om meg selv og gitt meg noen perspektiver som det kan være verd å nevne i en sånn sammenheng. Men så vet jeg at mange blir forlegne og kjenner seg utilpass når det blir snakk om døde og sånt. Hadde dere sagt noe eller bare latet som ingenting? Det kan også gi et inntrykk - kanskje ubevisst - om at jeg er et offer, svak, en det er synd på osv, og sånne inntrykk vil man jo ikke gi.

 

 

 

Anonymous poster hash: 368b0...2a8

[Anonym bruker]

Klærne høres flott ut:-) du kan bruke mørke jeans, så lenge de er hele og fine i vasken. Ville ikke nevnt ar du er enke uten at de spør deg om familiesituasjon først. Lykke til :-)

 

Anonymous poster hash: dec76...f77

[Anonym bruker]

Hvilken stilling i staten? I staten kan du være litt mindre formell i stilen. Men jeg hadde gått for svart bukse, ikke olabukse, topp og cardiganen eller blaser.

 

Jeg ville ikke sagt at jeg var enke hvis de ikke spør om familiesituasjonen. Hvis du tar det opp sånn helt uten videre tenker jeg at de raskere vil se på deg som et offer..

 

Anonymous poster hash: 954d2...431

[Anonym bruker]

Klærne høres bra ut.

 

Dersom din enkestatus ikke har noen betydning for jobben bør du ikke nevne det. Alle mennesker har sin bakgrunn og bagasje, det trenger jeg ikke vite noe om. Jeg ansetter selv folk til en statlig organisasjon og forventer at intervjukandidatene klarer å fokusere på det som er relevant.

 

Anonymous poster hash: 22c9d...bc1

[Anonym bruker]

Klærne høres fint ut.

 

Ville ikke ha nevnt personlige tragedier som "bevis" på at du er klok og reflektert. Jeg mener ikke å høres kald ut. Jeg er helt sikker på at du har blitt det av denne opplevelsen men som du selv sier blir ofte folk forlegne av sorg og død. Det er din holdning, fremtoning og det du sier som viser din personlighet, ikke fortellinger om livshistorier.

Jeg kjenner meg igjen i følelsen av å ha behov for å fortelle ting som har påvirket livet mitt, som jeg selv tenker er relevant for slik jeg har utviklet meg og hvordan det gjør meg til et sterkere og mer robust menneske. (Jeg fødte et dødfødt barn i uke 38). Men når man får slike opplevelser mer på avstand ser man mer at arbeidslivet ikke (i alle fall ikke på et intervju) er stedet for å snakke om slike ting. Fortell mer i generelle vendinger om din personlighet, og om de spør om familiesituasjon svar at du er enke med to barn. Barna er så og så mange år gamle. OM de spør mer om mannen din kan du fortelle, ellers ikke.

Det er i alle fall mitt råd.

Jeg jobber også i staten, om det er relevant

Ellers, trist å høre om ditt tap. Håper du får jobben! 🙏🏻

 

Anonymous poster hash: 650e4...21c

[Lovemychild]

Enig med de andre.

 

Masse lykke til, håper du får jobben du ønsker

[Anonym bruker]

Takk for svar! Jeg ser at dere har rett. Da lar jeg være å si noe om dette annet enn eventuelt som en kort faktaopplysning, f.eks. sammen med antall barn, hvis de spør om familiesituasjonen. 

 

hi

Anonymous poster hash: 368b0...2a8

[overlord]

Ville ikke brukt både svart bukse og svart dressjakke. Ville hatt feks mørkeblå jeans og en enkel skjorte med dressjakke over. Svarte pumps eller ankelstøvletter, men ikke for høy hæl. 

 

Dersom du blir bedt om å fortelle om deg selv tenker jeg det er naturlig å si noe sånt som; jeg kommer opprinnelig fra ... Nå bor jeg i ... sammen med mine barn. Mine ektemann gikk bort i ...Deretter gå videre til å fortelle kort om utdanning og arbeidserfaring. Altså at du nevner at du er enke, men ikke utdyper det. 

[Anonym bruker]

Ville ikke brukt både svart bukse og svart dressjakke. Ville hatt feks mørkeblå jeans og en enkel skjorte med dressjakke over. Svarte pumps eller ankelstøvletter, men ikke for høy hæl. 

 

Dersom du blir bedt om å fortelle om deg selv tenker jeg det er naturlig å si noe sånt som; jeg kommer opprinnelig fra ... Nå bor jeg i ... sammen med mine barn. Mine ektemann gikk bort i ...Deretter gå videre til å fortelle kort om utdanning og arbeidserfaring. Altså at du nevner at du er enke, men ikke utdyper det. 

 

Takk for gode råd :-)

 

Anonymous poster hash: 368b0...2a8

[Anonym bruker]

Skal gå litt mot strømmen.

Jeg liker at intervju er litt personlig. At verdier og tanker kommer frem. Ikke tåredryppende føleri selvsagt.

Du vil nok bli bedt om å fortelle om deg selv.

Og jeg ville da sagt jeg ble enke for X år siden. Har X antall barn, osv. En naturlig respons fra vil da være, det må ha vært tøft og litt høflig medfølelse. En god respons i mine øyne er å si at dette er selvsagt en opplevelse som endrer deg som person og dine verdier. Etter en slik opplevelse blir man klar over hva som er viktig i livet, helse, gode venner, fine stunder i hverdag og ikke minst å ha en jobb man trives i og elsker. Derfor søkte jeg denne stillingen da jeg føler den er perfekt for meg, mine kvalifikasjoner og det jeg virkelig ønsker å jobbe med.

 

 

 

Anonymous poster hash: fb728...511

[Anonym bruker]

Jeg synes klærne høres kjempefine ut. Selv har jeg dukket opp på jobbintervju i jeans, strikkegenser og joggesko og fått jobben Men så jobber jeg på sykehus og da. Men jeg tror en generell tanke er at de bryr seg ikke så mye om hva du har på deg, men hvem du er.

 

Jeg hadde nok fortaalt om at mannen var død. De skal jo vite hvem du er, og det kan jo ha formet personligheten din.

 

Anonymous poster hash: 449e1...d32

[Anonym bruker]

Takk til dere to siste også. 

Hm, nå ble det vanskelig. Jeg ser at det kan være ok å gjøre det sånn som du skriver #10, og det er jo nettopp de tingene du skriver som skjer når man opplever noe sånt.

Jeg får se an intervjuerne og situasjonen litt. Jeg er dessverre ganske dårlig på sånne jobbintervjuer, men det får gå som det går.

hi

Anonymous poster hash: 368b0...2a8