Flere som er uenige om barneoppdragelse?

[Anonym bruker]

Her i huset er vi svært forskjellige og ikke minst uenig i hvordan barnet skal oppdras. Hun er seks år og skolestarter.

 

Hele veien er det jeg som er grensesetteren og den som gir henne oppgaver som skal løses. Feks hjelpe til å bære noe når vi skal ut av døra om morgenen, hjelpe til å rydde etc.

 

Mannen min setter få grenser og gir ingen oppgaver, han gjør alt for henne. Men han er mye flinkere enn meg til å leke og gjøre ting sammen med henne. I alle fall her hjemme, utenfor huset bytter vi ganske likt både på sykkelturer, svømming eller lek i lekeparken.

 

Problemet er at vi nå begynner å få ei jente som utnytter forskjellene mellom oss, og det sutres og grines en del når hun ikke får viljen sin.

 

Jeg er streng og gir meg ikke før noe er gjennomført, mannen haaaater den siden av meg og er han i nærheten så viser han det helt tydelig med alt kroppspråk.

Jeg ber henne om å bære sin egen bøtte og spade fra stranda, hun begynner å sutre, han finner en løsning så hun skal slippe å bære.

Hun orker ikke å gå, jeg gir beskjed (gjerne med lokking og lek) at hun må gå selv, han tar henne på skuldrene. Skal sies at han bar henne fra bilen inn i barnehagen helt til hun var fire, kanskje til og med fem.

 

Og jeg kjenner jeg blir rasende, og klarer ikke alltid å holde igjen dette sinne når hun er tilstede. Ikke bra.

 

Hele familien til mannen oppfører seg helt likt ovenfor henne, og jeg blir fortvilet fordi vi har flere voksne nieser og nevøer som fungerer dårlig fordi de ikke tålte at voksenlivet tok dem og de plutselig ble møtt med krav. Sånn skal ikke min datter bli!

 

Når jeg er alene med henne er det enkelt å gjennomføre alt. Det betyr ikke at hun aldri protestere mot meg, hun er som barn flest, men vi finner da frem til løsninger som hun mestrer. Og det er så og si ingen sutring.

 

Akkurat nå er jeg så fortvilet over hvordan det hele eskalerer at jeg i det hele tatt lurer på om vi kan oppdra et barn sammen. Så er det andre som har radikale forskjeller, men har funnet gode løsninger?

 

Anonymous poster hash: c2d85...cce

[Anonym bruker]

Dytter denne i håp om at andre har erfaringer å dele...

 

Anonymous poster hash: c2d85...cce

[Anonym bruker]

Senk skuldrene. Får du nok folkevett i henne uten og stille hardt mot hardt oppnår du vinn-vinn.....

Anonymous poster hash: 05f3f...344

[Morken]

Jeg kjenner meg igjen.

Mannen og jeg har pratet mye om det, for det er lett at vi får hver vår rolle og jeg havnet plutselig i strenge-rollen. Det vil jeg ikke! Samtidig har jeg litt strengere syn på noen ting. Nå er vi enige om at vi må se ann situasjonen og jeg firer litt på krava, mens han avogtil må ta de kjipe grensesettingstingene. Vi er ennå ikke helt enige, men bevisst velger jeg feks å være den som deler ut lørdagsgodt (lykke) og ber ham vaske hår (hat)...

[Anonym bruker]

I am the bad cop, he's the nice... Ungene snurrer faren sin rundt lillefingrene sine, helt til en grense langt, langt bortenfor min. Det var i alle fall sånn, han har heldigvis blitt litt strengere, men du verden, så mye vi har prata om dette.

 

Anonymous poster hash: ef53e...8b1

[Anonym bruker]

Du må snakke alvorlig med ham om dette. Kanskje til og med bestilt en time hos helsesøster eller veiledning fra BUP eller noe sånt i aller verste fall. Du har i hvertfall helt rett i at han er en skikkelig curling-pappa,og jeg som lærer i VGS kan love deg at curlingbarna sliter skikkelig når de blir eldre! Du har helt rett i at hun må møte krav, lære å tanansvar og tåle at ikke hele verden legger seg til rette for akkurat henne. Hun vil få sjokk når hun blir eldre om dette fortsetter. Du må rett og slett få mannen til å forstå at det å sette krav er BRA for henne, ikke slemt.

Anonymous poster hash: c215d...065

[Anonym bruker]

Jeg trur det sistemann her påpeker er viktig. Barn trenger grenser, de trenger forutsigbarhet og klare forventninger. Når pappaen velger å unngå dette er dette skadelig for barnet. (Kan være). 

 

Snakk sammen. Sammen. Ikke snakk til han og fortell han hvordan det skal gjøres. Del dine bekymringer med han, spør hva han tenker.Undre dere litt sammen: Hvorfor trenger barn grenser? Hva er en forelder? Finn ut av dette. Sammen. 

Anonymous poster hash: 04d8d...671