Høysensitiv. For en latterlig artikkel.

[Anonym bruker]

http://www.klikk.no/mote/detnye/article1502757.ece

 

Hvorfor skal det være så negativt å være innadvendt?

Og jo, hun ER innadvendt og det er ikke noe galt med det.

Hvorfor skal dette bortforklares og rettferdiggjøres med en diagnose?

Jeg er i perioder innadvendt og jeg er ikke høysensitiv.

Jeg er et menneske, som alle andre. Og det er min rett som eget individ å kunne bestemme over meg selv og min tid. Hvorfor så behov å sette diagnose for å forklare hvorfor man er som man er?

 

 

Anonymous poster hash: 3229c...1fd

[Anonym bruker]

Hun sier jo at hun tvert imot er utadvendt, hvordan kan du påstå at hun er innadvendt? Høysensitiv er ingen diagnose, det er et personlighetstrekk. Akkurat som innadvendt. Ingen av delene er vel negativt, hun vil bare ha riktig betegnelse på seg selv. Hun er høysensitiv og ikke innadvendt, du er innadvendt og ikke høysensitiv. Hva er problemet?

Anonymous poster hash: 3a9a1...f05

[Anonym bruker]

Hun er vel antakelig begge deler? Men introvert, ja. Hun blir sliten av mennesker og liker ikke å være i sentrum...det er omtrent hovedessensen i introversjon.

 

Å være introvert anses definitivt som negativt av mange. Høysensitiv er liksom mer positivt (enn så lenge...Dette vil garantert snu)

 

Anonymous poster hash: 26b22...b4c

[Anonym bruker]

Hm.. Jeg er visst høysensitiv 😂

 

Måtte jo se på de 10 tegnene som det sto om i artikkelen!

 

Anonymous poster hash: 4641b...e31

[Lektor Doppler med tillegg]

Herre så latterlig, samt elendig formulert og formidlet. Bare så dere vet det er jeg også høysensitiv i følge disse kriteriene. Jeg forventer nå at dere tilrettelegger for meg. 🌹

[Anonym bruker]

Høysensitiv er en motedille. Det er det nyeste hippe og de som påstår der er dette tror de kan slippe unna med hvasomhelst.

Folk er forskjellige og temmelig mye er helt normalt. Høysensitiv my ass.

Anonymous poster hash: bf020...c78

[Anonym bruker]

 

Høysensitiv er en motedille. Det er det nyeste hippe og de som påstår der er dette tror de kan slippe unna med hvasomhelst.

Folk er forskjellige og temmelig mye er helt normalt. Høysensitiv my ass.

 

Anonymous poster hash: bf020...c78

Enig.

 

Alt skal diagnostiseres. Skjønner ikke greia. Folk er forskjellige uten t man må kalles noe og forvente at alle skal tilrettelegge alt mulig. Irriterer meg. Men så er jo jeg høysensitiv da...🙄😝

 

Anonymous poster hash: 4641b...e31

[Anonym bruker]

http://www.klikk.no/kvinneguiden/kommentarer/a-vaere-uforetrygdet-1678695.ece

 

Det florerer av elendige artikler..

 

Anonymous poster hash: 0a36d...0ba

[Merdee]

Jeg er i stor grad enig med deg HI. Introversjon er like normalt som ekstroversjon, men blir ofte ansett som avvikende av ekstroverte (på samme måte som A-mennesker gjerne tror B-mennesker bare er udisiplinerte)

[Anonym bruker]

Det er ikke en diagnose 😂

 

Anonymous poster hash: 972dc...335

[Anonym bruker]

Det er ikke en diagnose. Det handler heller ikke om hvorvidt man er innadvendt eller utadvendt.

 

Min far var den som først gjorde meg oppmerksom på begrepet. Han lurte på om jeg kjente meg igjen, og det gjorde jeg helt klart. Jeg er spesielt sensitiv overfor lys og lyd. Det er ikke så merkelig når du tenker etter. Vi er jo forskjellige, det er også forskjell på hvordan vi tar inn verden.

 

Bakgrunnsstøy for eksempel. De fleste greier å filtrere det ut. Hos meg gnager all lyden seg inn i ryggmargen og sliter meg ut.

 

Mange brikker falt på plass da jeg leste om høysensitivitet. Det forklarte så mye om meg og det gjør at jeg har forstått meg selv bedre og kan ta hensyn til denne svakheten slik at jeg ikke blir helt utslitt.

 

Jeg går ikke rundt og forteller folk at jeg er høysensitiv. Folk flest skjønner ikke noe av det. Tror nesten du må være det selv, eller kjenne noen nære som er slik, for å forstå...

 

Men det er reellt. Ikke noe mystisk ved det. Ikke en sykdom eller diagnose, bare en egenskap

 

Anonymous poster hash: 46d8b...575

[Gjest Antarctica]

http://www.klikk.no/mote/detnye/article1502757.ece

 

Hvorfor skal det være så negativt å være innadvendt?

Og jo, hun ER innadvendt og det er ikke noe galt med det.

Hvorfor skal dette bortforklares og rettferdiggjøres med en diagnose?

Jeg er i perioder innadvendt og jeg er ikke høysensitiv.

Jeg er et menneske, som alle andre. Og det er min rett som eget individ å kunne bestemme over meg selv og min tid. Hvorfor så behov å sette diagnose for å forklare hvorfor man er som man er?

 

 

Anonymous poster hash: 3229c...1fd

Ok. Du er som DU er.

 

Men artikkelen handlet ikke om deg, så der har du svaret ditt. Hvis du ikke er høysensitiv, hvorfor lar du deg provosere?

[Anonym bruker]

Å trøste og bære... Her var det jaggu mye fjas. Motedille.

 

Anonymous poster hash: 95ef6...0fb

[Anonym bruker]

Ok. Du er som DU er.

 

Men artikkelen handlet ikke om deg, så der har du svaret ditt. Hvis du ikke er høysensitiv, hvorfor lar du deg provosere?

Skjønner ikke en gang hva du egentlig mener nå.

 

Anonymous poster hash: 3229c...1fd

[Gjest Antarctica]

Det er ikke en diagnose. Det handler heller ikke om hvorvidt man er innadvendt eller utadvendt.

 

Min far var den som først gjorde meg oppmerksom på begrepet. Han lurte på om jeg kjente meg igjen, og det gjorde jeg helt klart. Jeg er spesielt sensitiv overfor lys og lyd. Det er ikke så merkelig når du tenker etter. Vi er jo forskjellige, det er også forskjell på hvordan vi tar inn verden.

 

Bakgrunnsstøy for eksempel. De fleste greier å filtrere det ut. Hos meg gnager all lyden seg inn i ryggmargen og sliter meg ut.

 

Mange brikker falt på plass da jeg leste om høysensitivitet. Det forklarte så mye om meg og det gjør at jeg har forstått meg selv bedre og kan ta hensyn til denne svakheten slik at jeg ikke blir helt utslitt.

 

Jeg går ikke rundt og forteller folk at jeg er høysensitiv. Folk flest skjønner ikke noe av det. Tror nesten du må være det selv, eller kjenne noen nære som er slik, for å forstå...

 

Men det er reellt. Ikke noe mystisk ved det. Ikke en sykdom eller diagnose, bare en egenskap

 

Anonymous poster hash: 46d8b...575

Jeg kjenner høysensitive mennesker, og har sett på nært hold hvordan det påvirker livet deres.

 

Ingen har kalt det en diagnose. Men la oss nå si at vi bytter ut ordet "høysensitiv" med "keivhendt" eller "fargeblind"? Ingen som ser på det som sykdom, selv ikke de keivhendte eller fargeblinde. Men selvsagt gjør det noe med deres liv!

 

Jeg noen av svarene i tråden her i så fall ville høres latterlige ut: de fargeblinde kan da bare skjerpe seg og se tyttebærene i lyngen, det kan da alle, og hva er greia med å holde gaffel og kniv feil, lizm...

[Gjest Antarctica]

Skjønner ikke en gang hva du egentlig mener nå.

 

Anonymous poster hash: 3229c...1fd

 

"Jeg er i perioder innadvendt og jeg er ikke høysensitiv."

Men noen ANDRE kan da godt være høysensitive, selv om du er innadvendt uten å være høysensitiv. Så da handler ikke dette om noe du kan identifisere deg med, men det betyr ikke at ingen andre kan det...

[Anonym bruker]

Er det så innmari vanskelig å ikke kalle det en diagnose?

 

Det er -ikke- en diagnose, men et karaktertrekk.

 

 

Anonymous poster hash: 6d4eb...9c1

[Anonym bruker]

"Jeg er i perioder innadvendt og jeg er ikke høysensitiv."

Men noen ANDRE kan da godt være høysensitive, selv om du er innadvendt uten å være høysensitiv. Så da handler ikke dette om noe du kan identifisere deg med, men det betyr ikke at ingen andre kan det...

Nå var poenget mitt at hvorfor er det behov for å gå ut med diagnose om at hun er høysensitiv? Hvorfor forklare at det er diagnosen som noen ganger gjør henne innadvendt? At hun egentlig er utadvendt men i perioder ikke orker.

Er det feil å være slik?

Det er negativt å være innadvendt men det er altså ikke hennes feil.

Jeg har full respekt for at noen er mer sensitivt.

Det er måten innadvendt eller introvert fremstilles jeg synes er latterlig.

 

Anonymous poster hash: 3229c...1fd

[Gjest Antarctica]

Nå var poenget mitt at hvorfor er det behov for å gå ut med diagnose om at hun er høysensitiv? Hvorfor forklare at det er diagnosen som noen ganger gjør henne innadvendt? At hun egentlig er utadvendt men i perioder ikke orker.

Er det feil å være slik?

Det er negativt å være innadvendt men det er altså ikke hennes feil.

Jeg har full respekt for at noen er mer sensitivt.

Det er måten innadvendt eller introvert fremstilles jeg synes er latterlig.

 

Anonymous poster hash: 3229c...1fd

Det var ikke hva jeg fikk ut av hovedinnlegget ditt; men takk for utdypingen.

[Anonym bruker]

Nå var poenget mitt at hvorfor er det behov for å gå ut med diagnose om at hun er høysensitiv? Hvorfor forklare at det er diagnosen som noen ganger gjør henne innadvendt? At hun egentlig er utadvendt men i perioder ikke orker.

Er det feil å være slik?

Det er negativt å være innadvendt men det er altså ikke hennes feil.

Jeg har full respekt for at noen er mer sensitivt.

Det er måten innadvendt eller introvert fremstilles jeg synes er latterlig.

 

Anonymous poster hash: 3229c...1fd

Hun sier ikke at høysensitiv er en diagnose, men et personlighetstrekk

 

Anonymous poster hash: f0ac5...270

[Anonym bruker]

 

Hun sier ikke at høysensitiv er en diagnose, men et personlighetstrekk

 

Anonymous poster hash: f0ac5...270

Nå var valg av ordet diagnose et klønete valg av ord fra min side.

Poenget mitt var uansett at det er latterlig å lage en artikkel om at forklaringen om hvorfor hun noen ganger ikke orker og at innadvendt i artikkelen er noe negativt.

Jeg tror ALLE har introverte perioder, noen oftere enn andre.

Det er da fullstendig normalt.

 

Anonymous poster hash: 3229c...1fd

[Gjest Antarctica]

Nå var valg av ordet diagnose et klønete valg av ord fra min side.

Poenget mitt var uansett at det er latterlig å lage en artikkel om at forklaringen om hvorfor hun noen ganger ikke orker og at innadvendt i artikkelen er noe negativt.

Jeg tror ALLE har introverte perioder, noen oftere enn andre.

Det er da fullstendig normalt.

 

Anonymous poster hash: 3229c...1fd

Men når det blir en så stor del av livet at man hemmes i å gjøre det de aller fleste andre gjør, da føles det ikke lenger "normalt".

 

Og det er en sånn person som beskrives. Ikke "en som blir sliten i blant."

[Anonym bruker]

Det er ikke en diagnose. Det handler heller ikke om hvorvidt man er innadvendt eller utadvendt.

 

Min far var den som først gjorde meg oppmerksom på begrepet. Han lurte på om jeg kjente meg igjen, og det gjorde jeg helt klart. Jeg er spesielt sensitiv overfor lys og lyd. Det er ikke så merkelig når du tenker etter. Vi er jo forskjellige, det er også forskjell på hvordan vi tar inn verden.

 

Bakgrunnsstøy for eksempel. De fleste greier å filtrere det ut. Hos meg gnager all lyden seg inn i ryggmargen og sliter meg ut.

 

Mange brikker falt på plass da jeg leste om høysensitivitet. Det forklarte så mye om meg og det gjør at jeg har forstått meg selv bedre og kan ta hensyn til denne svakheten slik at jeg ikke blir helt utslitt.

 

Jeg går ikke rundt og forteller folk at jeg er høysensitiv. Folk flest skjønner ikke noe av det. Tror nesten du må være det selv, eller kjenne noen nære som er slik, for å forstå...

 

Men det er reellt. Ikke noe mystisk ved det. Ikke en sykdom eller diagnose, bare en egenskap

 

Anonymous poster hash: 46d8b...575

Min far gjorde meg og oppmerksom på det med høysensitiv og ja jeg er det. Forventer at ingen tilrettelegger for meg som noen andre sa i tråden men bare at man blir skjønt at ting kan bli for mye. Jeg liker ikke store grupper da blir jeg ekstremt sliten.

 

Ser min sønn har mer ekstreme trekk på høysensitiv enn det jeg er og gruer meg til han skal begynne i en storklasse. Men må bare lære han knep til å få ting til å passe for han.

 

Jeg ser på høysensitiv som et positivt karaktertrekk.

 

Det man ofte må tenke på er at høysensitive blir satt i bås som vanskelige etc men det viktige er at alle individer blir sett. Ikke kun de som passer inn i den boksen som alle skal passe inn i.

 

Anonymous poster hash: e7768...748

[Merdee]

Mistet alt jeg skrev her.

Mener at det finnes høysensitive, men at de er sjeldne, og at 95 % av befolkningen har enkelte områder som de har lavere toleransegrense enn snittet på  (eks ovenfor enkelte tekstiler, enkelte lukter, høy lyd osv).

 

Er man en person som lader opp batteriene ved å være alene, og blir mer sliten enn snittet av mye stimuli over noe tid, så er man derimot per definisjon introvert (dog kanskje en sosial introvert som snakker mye og tar ofte kontakt med andre).

 

Dette (tatt fra artikkelen) er derimot et klassisk eksempel på bekymring ute av proporsjoner/ nevrotiskhet, ikke høysensitivitet...

 

"På bussen, for eksempel, har jeg flere ganger bedt folk om å reise seg, slik at en eldre mann kan sitte. Jeg orker rett og slett ikke tanken på at han muligens er sliten, og at ingen ser ham. Da gjør det vondt i hjertet. Samtidig fantaserer jeg om ulike scenarioer. «Kanskje han har vondt i foten eller dårlig rygg?» Velger jeg å overse situasjonen, får jeg dårlig samvittighet resten av dagen.

Endret 15. august 2016 av Virginia!