Hva skal jeg gjøre med mannen ?

[Anonym bruker]

Hei! 

Jeg har en mann som sliter med å ta initiativ og å ordne opp i generelle og praktiske ting... 
Han er en super samboer med mye kjærlighet, godhet og humor. Han er kjempeflink når det kommer til å hjelpe med husarbeid, middagslaging og sånne ting. 

 

Når jeg snakker om initiativ mener jeg, hvordan ting skal organiseres, hvordan vi skal få et budsjett til å fungere, hva vi skal gjøre med eventuelt bilkjøp, hvilke bil vi skal ha, hva vi skal gjøre med ny bolig, om vi må bytte banker osv osv. Det er alltid jeg som må fikse og ordne, organisere og gjennomføre. Han må få fortalt hva han skal gjøre før det er noe som skjer, og det er ikke alltid det skjer noe da heller... 

Andre ting som aldri blir gjort, er å fikse ødelagte ting i hjemmet, det blir utsatt og glemt, og jeg må minne på, be og nærmest mase. Før det i 90% av tilfellene ender opp med at jeg må fikse det selv, eller organisere det slik at det blir ordnet opp i.. 

Jeg har prøvd å snakke med han så mange ganger, jeg tar det opp på en rolig og fin måte. Det er jo veldig synd om han ikke "tørr" fordi han er usikker og redd for å gjøre noe feil... For det er jo det det virker som. Prøver å gi han selvtillit og støtte. 

Krever jeg for mye? Ikke at jeg har krevd egentlig. Men jeg forventer jo nesten at en voksen man skal kunne dra lasset litt han også.. Vi er tross alt to om dette. 

Mitt engasjement og motivasjon blir svekket av hans innstilling og håndtering, jeg gir opp små ting selv fordi jeg ikke får "medstøtte" i det, når det blir "for mye å tenke på".. 

Han ordner heller ikke opp i sitt liv, han trives ikke på jobben, ønsker å bytte og finne noe bedre, jeg oppmuntrer til å se etter stillingsannonser, tilbyr å være med å skrive søknad osv. men det går aldri lenger enn til stillingsannonsen så blir det også gitt opp.. 

Nei, dette ble langt. Men jeg må bare få det ut. (orker ikke lese korrektur) 


 

Anonymous poster hash: 9e7cf...fa9

[Anonym bruker]

Høres ut som en venn. han har dette (diagnosert i voksen alder)

 

 https://en.wikipedia.org/wiki/Dyscalculia

 

Les avsnittet "other problems",  kjenner du igjen dette?

Anonymous poster hash: 00569...869

[Anonym bruker]

 

Høres ut som en venn. han har dette (diagnosert i voksen alder)

 

 https://en.wikipedia.org/wiki/Dyscalculia

 

Les avsnittet "other problems",  kjenner du igjen dette?

 

Anonymous poster hash: 00569...869

 

Takk for linken, men det stemte

 

Han fungerer helt vanlig i hverdagen, på alt det generelle og det som må gjøres og alt ellers. Han har klisterhjerne, er smart, veldig oppegående, flink til å diskutere osv osv.  Det er bare de tingene jeg nevnte over som er problemene, og jeg tror alt handler om usikkerhet og dårlig selvtilitt. Jeg øsnker veldig gjerne å hjelpe han å bli tryggere på seg selv. Men han blir litt "såret" for han er nok klar over det selv, men han føler sikkert det er ubehagelig siden han er man og det liskom "forventes" at han skal være den som drar lasset. Ikke at jeg forventer det, jeg ønsker bare litt drahjelp og støtte, og at jeg i det hele tatt kan stole på at ting blir gjennomført. 

 

Anonymous poster hash: 9e7cf...fa9

[Anonym bruker]

Kanskje dere kunne fått hjelp til å sortere tanker og forventninger, f. eks familievernkontor? Skjønner det er slitsomt.

 

 

Anonymous poster hash: 00569...869

[Anonym bruker]

 

Takk for linken, men det stemte

 

Han fungerer helt vanlig i hverdagen, på alt det generelle og det som må gjøres og alt ellers. Han har klisterhjerne, er smart, veldig oppegående, flink til å diskutere osv osv.  Det er bare de tingene jeg nevnte over som er problemene, og jeg tror alt handler om usikkerhet og dårlig selvtilitt. Jeg øsnker veldig gjerne å hjelpe han å bli tryggere på seg selv. Men han blir litt "såret" for han er nok klar over det selv, men han føler sikkert det er ubehagelig siden han er man og det liskom "forventes" at han skal være den som drar lasset. Ikke at jeg forventer det, jeg ønsker bare litt drahjelp og støtte, og at jeg i det hele tatt kan stole på at ting blir gjennomført. 

 

Anonymous poster hash: 9e7cf...fa9

 

Mener, det stemte ikke, ops

 

Anonymous poster hash: 9e7cf...fa9

[Anonym bruker]

 

Kanskje dere kunne fått hjelp til å sortere tanker og forventninger, f. eks familievernkontor? Skjønner det er slitsomt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 00569...869

 

kanskje vi skulle prøvd det. jeg vil jo være med mannen for alltid, og en måte må vi få ordnet ting må. jeg skjønner at "perfekt" det blir det aldri, men noe bedre enn dette må vi kalare

 

Anonymous poster hash: 9e7cf...fa9

[Isola&Lille+julegave]

 

Takk for linken, men det stemte

 

Han fungerer helt vanlig i hverdagen, på alt det generelle og det som må gjøres og alt ellers. Han har klisterhjerne, er smart, veldig oppegående, flink til å diskutere osv osv. Det er bare de tingene jeg nevnte over som er problemene, og jeg tror alt handler om usikkerhet og dårlig selvtilitt. Jeg øsnker veldig gjerne å hjelpe han å bli tryggere på seg selv. Men han blir litt "såret" for han er nok klar over det selv, men han føler sikkert det er ubehagelig siden han er man og det liskom "forventes" at han skal være den som drar lasset. Ikke at jeg forventer det, jeg ønsker bare litt drahjelp og støtte, og at jeg i det hele tatt kan stole på at ting blir gjennomført.

 

Anonymous poster hash: 9e7cf...fa9

For meg høres det ut som at han liker å bli ordnet opp for. Som min far. Etter 40års ekteskap med min mor, har det ikke blitt bedre. Hun måtte finne seg i å leve med det og slutte å irritere seg.

[Luksusdyret]

Folk på familievernkontor og forholdspsykologer bruker å si at en mann som blir ordnet for hele tiden, slutter å være mann, men forvandles til en liten gutt, og ser på kona som sin mor. Mange slutter også å ha sex med kona selv om hun flyr ræva av seg for mannen hele dagen, fordi hun blir morsfigur i mannens øyne. Jeg tror det med selvtillit er bare en unnskyldning. Å lage et budsjett krever ikke selvtillit, heller ikke fikse helt enkle ting i huset.

 

Det beste du kan gjøre for en sånn mann, er å gi faen. Ikke ordne opp for ham og la ham oppleve konsekvenser av at han ikke gidder å gjøre det han skal. Forlang delt økonomi og la ham sitte der med dyr rente og dyre forsikringer, lei inn folk til å fikse ting og lag en regning for ham som han må betale til deg. Ting som brukes sjeldent, eller som brukes kun av ham, lar du være som de er. Lag budsjett for deg og barna og la ham surre med sine egne utgifter, går han da tom for penger, får det bli hans problem - da får han utsette regninger, ta opp lån eller be foreldre om hjelp. Så skal du se at pipa får annen lyd, og han begynner å ordne opp i ting selv. Du har skjemt ham bort, og han følger med strømmen, selvfølgelig, det er jo kjempebehagelig for ham.

 

Mest sannsynlig får han mer respekt for deg hvis du slutter å leke mora hans, og du vil være mer attraktiv i hans øyne.

[Anonym bruker]

Sånn er min mann også. Han fikser aldri manneting på eget initiativ. Utrolig slitsomt. Han skylder ofte på at vi må være forsiktig med pengene eller dårlig rygg. Alt bare forfaller i huset hvis jeg ikke gjør noe. Samme med bilen.

 

Anonymous poster hash: 60c1b...977

[Anonym bruker]

Sånn er min pappa også. Det eneste som hjelper er at mamma pisker han ut til å gjøre tingene. Han blir sur, men gjør det i alle fall.

Mamma blir sint om han ikke gjør ting så hun får satt han på plass, får noen grinegubbekommentarer tilbake, og så er alt greit.

 

 

Anonymous poster hash: 31f66...ea7

[Anonym bruker]

Folk på familievernkontor og forholdspsykologer bruker å si at en mann som blir ordnet for hele tiden, slutter å være mann, men forvandles til en liten gutt, og ser på kona som sin mor. Mange slutter også å ha sex med kona selv om hun flyr ræva av seg for mannen hele dagen, fordi hun blir morsfigur i mannens øyne. Jeg tror det med selvtillit er bare en unnskyldning. Å lage et budsjett krever ikke selvtillit, heller ikke fikse helt enkle ting i huset.

 

Det beste du kan gjøre for en sånn mann, er å gi faen. Ikke ordne opp for ham og la ham oppleve konsekvenser av at han ikke gidder å gjøre det han skal. Forlang delt økonomi og la ham sitte der med dyr rente og dyre forsikringer, lei inn folk til å fikse ting og lag en regning for ham som han må betale til deg. Ting som brukes sjeldent, eller som brukes kun av ham, lar du være som de er. Lag budsjett for deg og barna og la ham surre med sine egne utgifter, går han da tom for penger, får det bli hans problem - da får han utsette regninger, ta opp lån eller be foreldre om hjelp. Så skal du se at pipa får annen lyd, og han begynner å ordne opp i ting selv. Du har skjemt ham bort, og han følger med strømmen, selvfølgelig, det er jo kjempebehagelig for ham.

 

Mest sannsynlig får han mer respekt for deg hvis du slutter å leke mora hans, og du vil være mer attraktiv i hans øyne.

 

 

Det høres veldig riktig ut det du skriver .. Må finne en måte å snu dette på.. Det hjelper heller ikke på hvordan jeg tiltrekkes av han akkurat. Jeg har nok skjemt han bort,ganske ubevisst egentlig. I begynnelsen var det egentlig veldig greit sånn, jeg liker å ha kontroll på ting, men når han verken viser interesse eller tar ansvar , skjønner jeg Jonathan jeg kanskje skulle gjort det litt annerledes fra starten av... Kjenner set er vanskelig å "overlate" ansvar når jeg ikke vet om jeg kan stole på at ring blir gjort ...

 

 

Takk for et godt svar !

 

 

Anonymous poster hash: 9e7cf...fa9