Er så fortvilet over (snart) 2-åringens raserianfall

[Anonym bruker]

Dårlig start på dagen idag, sånn er det nesten hver dag. Minstemann på snart 2 år våkner med et brøl, og kan hylskrike i nærmere en halvtime eller mer. Jeg kan ikke kle meg eller gå på do uten at han blir helt hysterisk. Kaster seg rundt, hyler osv. Dette fortsetter helt til maten står på bordet. Det som hjelper er at jeg bærer ham, men vanskelig å ha han på armen mens jeg har på meg klær, tisser, lager mat osv(spesielt siden jeg har bekkenproblemer og ikke bør bære). Utover dagen kan han også få slike anfall av filleting. Han er også stygg med storesøster og slår/river i håret/klyper. Ser veldig godt at han vet hva han gjør, men det er umulig å irettesette ham. Han bare ler og gjør det enda mer.

Det må nevnes at han har vært krevende siden han var nyfødt. Sovet dårlig, skreket mye, mageproblemer(men har ingen allergier/ intoleranser- er utredet på sykehuset). Helsesøster mener det vil gå over når han snakker bedre, men jeg blir helt utslitt av dette og er redd jeg klikker snart.

Noen som har opplevd lignende og som har noen gode tips til oss? Setter veldig pris på all hjelp vi kan få.

 

Anonymous poster hash: 8606f...205

[Lille krøll]

Ikke opplevd det men hva med å trøkke inn en squeezy yoghurt det første du gjør?

Jeg selv våknet med hyl til jeg fikk mat som baby/ barn. Sliter fortsatt med humøret når blodsukkeret faller så kjenner følelsen.

[Anonym bruker]

Min var også sånn. Det går over Har dessverre ikke noe tips!

Anonymous poster hash: c5dca...58c

[Anonym bruker]

Godt tips med squeezer, takk! Men han kan få de samme anfallene selv om han er mett... Andre?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 8606f...205

[Anonym bruker]

Mye av det du beskriver er relativt vanlig i den alderen, det voldsomme sinnet har gitt seg hos mine når språket har løsnet.

 

Men jeg tenkte på det du skrev om magen og smerter. Vi har en snart toåring som har skreket seg gjennom livet, og sovet dårlig. Med svært mye smerter. Allergier ble delvis utelukket på sykehuset. Men så fikk vi røntgen av magen. Det viste seg at han var fryktelig forstoppa, tross 3 bleier til dagen. Begynte å behandle med movicol (avføringsmiddel), og fikk ny unge etter to dager som sover natta igjennom.

Og selvfølgelig er barnet uendelig mye blidere nå når det ikke har smerter, og får sove. 😊

Kan være verdt en tanke.

 

Anonymous poster hash: 091e1...e64

[Anonym bruker]

Primært ville jeg vel stått opp først selv og ordnet meg selv og frokostbordet før hans dag starter som en quick fix.

 

Kanskje han trenger litt kos og oppmerksomhet å starte dagen på?

 

Jeg ville eksperimentert med ulike måter å starte dagen på.

 

Ift de andre trassanfallene hans ville jeg avverget voldelig atferd og så kjørt på med masse empati. Han ønsker nok bare å bli forstått og elsket han som alle andre

 

Anonymous poster hash: d36cb...db9

[Anonym bruker]

Minus skrik på morgenen, så er min datter på 2 år og 4 mnd helt lik.. Kan ikke gå på do, løpe på loftet å kle på meg, drikke opp kaffen min, +++ hun vil bli bært masse. 13 kilo, så ikke en lettvekter.. Hun er lik mot meg, far og farmor. En liten klegg. Språket har kommet seg, men hun prater ikke i setninger enda. Hun kan lugge og slå mot søstra. Får raserianfall av lite og sutrer masse. Hater sutring så intenst! Lunta mi er firet ned tll minimum enkelte dager..Har vært alenemor en gang i tiden for min eldste fra hun var 1-4 år. Fatter ikke at jeg overlevde! Så - føler med deg! En dag blir de stor :-)

 

Anonymous poster hash: 6433d...d67

[Anonym bruker]

Primært ville jeg vel stått opp først selv og ordnet meg selv og frokostbordet før hans dag starter som en quick fix.

 

Kanskje han trenger litt kos og oppmerksomhet å starte dagen på?

 

Jeg ville eksperimentert med ulike måter å starte dagen på.

 

Ift de andre trassanfallene hans ville jeg avverget voldelig atferd og så kjørt på med masse empati. Han ønsker nok bare å bli forstått og elsket han som alle andre

 

Anonymous poster hash: d36cb...db9

Godt tips å stå opp før i utgangspunktet, men han sover med meg (fordi det er den eneste måten alle i huset får sovet på) og våkner bare jeg setter meg opp, og så er vi igang med skrik og skrål. Han er nok en unge som trenger mye nærhet, men at det ikke skal gå an å gå på do uten han blir hysterisk(til tross for han nesten sitter oppå meg da også) er meg en gåte. Da storesøster var liten kunne hun også være lei seg og sint selvfølgelig, men hun forsto

at i visse situasjoner måtte hun vente bittelitt.

 

Tips til hvordan å avverge lugging, klyping osv? Har aldri hatt dette problemet før og det skjer uten forvarsel. Det eneste som funker er at den som blir "angrepet" rømmer rommet, men føler det også blir litt feil. Hvis vi plasserer han bort fra situasjonen er det hysterisk anfall på ny...

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 8606f...205

[Anonym bruker]

Mye av det du beskriver er relativt vanlig i den alderen, det voldsomme sinnet har gitt seg hos mine når språket har løsnet.

 

Men jeg tenkte på det du skrev om magen og smerter. Vi har en snart toåring som har skreket seg gjennom livet, og sovet dårlig. Med svært mye smerter. Allergier ble delvis utelukket på sykehuset. Men så fikk vi røntgen av magen. Det viste seg at han var fryktelig forstoppa, tross 3 bleier til dagen. Begynte å behandle med movicol (avføringsmiddel), og fikk ny unge etter to dager som sover natta igjennom.

Og selvfølgelig er barnet uendelig mye blidere nå når det ikke har smerter, og får sove. 😊

Kan være verdt en tanke.

 

Anonymous poster hash: 091e1...e64

Takk for tips! Her er det også en del bleier så har aldri tenkt den tanken. Skal absolutt undersøkes.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 8606f...205

[Anonym bruker]

Minus skrik på morgenen, så er min datter på 2 år og 4 mnd helt lik.. Kan ikke gå på do, løpe på loftet å kle på meg, drikke opp kaffen min, +++ hun vil bli bært masse. 13 kilo, så ikke en lettvekter.. Hun er lik mot meg, far og farmor. En liten klegg. Språket har kommet seg, men hun prater ikke i setninger enda. Hun kan lugge og slå mot søstra. Får raserianfall av lite og sutrer masse. Hater sutring så intenst! Lunta mi er firet ned tll minimum enkelte dager..Har vært alenemor en gang i tiden for min eldste fra hun var 1-4 år. Fatter ikke at jeg overlevde! Så - føler med deg! En dag blir de stor :-)

 

Anonymous poster hash: 6433d...d67

Takk i lige så! Tålmodigheten min er brukt opp, og jeg blir så sint og lei. Vet at det ikke hjelper, men klarer ikke å la være. Er stygt å si det men gleder meg til jobb på mandag slik at jeg kan sende ham i bhg. De sier at han bare er veldig sta og viljesterk, og at det vil komme han tilgode senere i livet! Klamrer meg til den tanken og håper at det stemmer

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 8606f...205