Er det dumt av meg å sitte på rommet til han sovner?

[Anonym bruker]

Gutten min på 15 mnd begynte i barnehage forrige mandag.

 

Nå er han blitt ganske vanskelig å legge. Virker nesten som om han holder seg våken for å passe på at jeg ikke går ut. Var litt slik før bhg start også...

 

Er det en bjørnetjeneste av meg å sitte der til han har sovnet skikkelig..? Føler meg ikke sterk nok til gråtekur, men kanskje jeg burde...

 

Anonymous poster hash: b50a7...3af

[Anonym bruker]

Jeg er ikke fan av gråtekur, men nå høres det ut som du skyter deg selv litt i foten,( med mindre du har lyst til å sitte der til han sovner hver kveld i noen år).

Hos oss fungerte det at jeg svarte på alle hans henvendelser med "god natt kjære, nå må du sove" fra stuen. Det varte ikke mange dagene før han sluttet å mase, men barn er forskjellige og det er jo ikke sikkert at dette vil fungere på din. Jeg har tidligere lest om folk som går lengre og lengre ut av rommet hver dag, eller holder på med noe i naborommet... prøv deg frem og se hva som kan roe Lillemann, samtidig som du slipper å være tett opptil.

 

Anonymous poster hash: b8f32...080

[Anonym bruker]

Jeg ville ha sittet der, ihvertfall til han er helt rolig.

Ville ikke satt igang noen skrike kur, han opplever enå stor endring går i livet sitt nå. Han trenger å forstå at du er der, og det viser du ved å være der.

 

Anonymous poster hash: ae30d...575

[Anonym bruker]

Føler med deg. Jeg har prøvd det meste:/ Min er nå 17 mnd og jeg merker at ting foranderer seg. Noen perioder er han enkel å legge, sovner med en gang. Andre perioder skriker han å jeg må ta han opp. Koser med han i fem min, legger han ned å han sovner. Jeg har lenge vært så usikker på hva jeg skal gjøre når det har vært på sitt værste. Så mitt råd: Hvis du syns det er vanskelig å la han skrike. Ikke la han skrike. Funker det å sitte på rommet? Roer han seg da? Eller skriker han fortsatt? Vil også legge til: Det er ikke sikkert "skrikekur" funker.. Det gjorde det ikke her :/ Nærhet har vært nøkkelen hele veien

Anonymous poster hash: 9e561...dbe

[mamma_til_verdens_beste]

Jeg sitter hos vesla til hun sovner. Hun hyler seg svett ellers. Synes ikke det er hyggelig.

[Anonym bruker]

Jeg har sittet med alle mine fire barn til de har sovnet, jeg. Synes egentlig at det er en selvfølge. 😊

 

Anonymous poster hash: 47663...187

[Anonym bruker]

Jeg sitter hos mine to barn til de sovner, syns ikke det gjør noe og at det er veldig koselig! Så er jo ikke dumt om ikke du syns det er veldig dumt og upassende selv.

 

Anonymous poster hash: 1c7d0...4ec

[Anonym bruker]

Vi sitter der hos vår på 18 mnd. Hvis vi går ut gråter han til han spyr i senga, så foretrekker å slippe det. Hjelper ikke å gå ut og inn, han roer seg ikke hvis ikke vi sitter der. Blir helt krakilsk! Eldste var lik, så vi er vant til å sitte på rommet på kveldene. Ingen fan av skrikekur her.

 

Anonymous poster hash: 006d0...a84

[Anonym bruker]

Min på 20mnd sitter jeg hos, han roer seg absolutt ikke om vi går ut. Sånn er det bare:)

 

Anonymous poster hash: 2e7f4...894

[Anonym bruker]

Jeg ligger i sengen sammen med fireåringen til han sovner. Det tar max ti minutt og er en fin avslutning på dagen.

 

Hvordan noen kan avslutte dagen med å la barnet sitt gråte seg i søvn, er mer en jeg kan fatte.

 

Anonymous poster hash: 85b56...698

[Gjest Antarctica]

Det er feil tidspunkt for å være streng.

Barnehagetilvenning er tøft for noen. Gi nærhet nå, og høst trygghet senere.

[februarprins2013]

satt frem til min var litt over 2 år, så synes fint kan sitte med en på 15mnd han er forsatt liten og trenger trygghet <3

[beef sister]

Jeg har sittet med alle mine barn så lenge de har trengt det. Jeg synes ikke det er en bjørnetjeneste å gi barnet sitt en fin og trygg slutt på dagen.

[Anonym bruker]

Min har alltid vært lett å legge. 20 måneder nå.

Etter barnehagestart har hun lagt seg fint men etter 10-15 minutter hyler hun i vill panikk. Virkelig livredd. Så fort hun ser oss i døra roer hun seg, så dette er nok redsel for å bli forlatt.

Hun trives godt i barnehagen alt og gråter ikke mye når vi leverer så dette er bare en normal fase har jeg konkludert med.

Vi har lagt madrass på gulvet og later som vi sover. Med ryggen mot henne. Får vi blikkontakt blir hun superpratsom.

Vi kommer til å gi henne denne tryggheten så lenge hun trenger det.

Regner med hun går tilbake til normalen om en stund.

 

Anonymous poster hash: 8dcde...371

[Anonym bruker]

Ja. Men det er ikke tid for å ta den kampen nå, rett etter barnehagestart. Ville faset det ut om noen mnd når barnehagenormalen er etablert

Anonymous poster hash: b4ee3...9c6

[Anonym bruker]

Jeg sitter ennå inne hos min snart 4 åring til han sovner Og har tenkt til å fortsette til han ikke trenger det lenger! Ikke stress- det viktigste er at barnet føler seg trygg!

 

Anonymous poster hash: 7d39d...157

[MammaStine91]

Vi satt inne til han sovna til nå. Og nå er han 3,5 år. Jobba oss gradevis ut av rommet.

[Anonym bruker]

vil bare kommentere en ting her. Mange har skrevet at de sitter inne på rommet for å trygge barnet. Barnet er trygt når det får faste konsekvente rammer og grenser. En skrikekur eller andre metoder for å unngå å sitte inne på barnerommet er ikke å gjøre barnet utrygt! Det er klart at barnet vil protestere (vilt) når det skjer en endring som at du eksempelvis går ut av rommet før det har sovnet. Men barnet er ikke utrygt, om du viser at du er i nærheten, det er sint og frustrert over å ikke få viljen sin.

 

HI, om du ønsker å bruke tid på å sitte inne på rommet til ungen er sovnet, blir opp til deg. Bare vit det at å ikke gjøre det er ikke å frata barnet trygghet. Tryggheten kommer i at det samme skjer hver kveld, om det er at mamma sitter der eller går ut. For min del hadde det vært uaktuelt å tape den maktkampen med ungen.....

Anonymous poster hash: b4ee3...9c6

[Anonym bruker]

Jeg ville blitt værende så lenge han trenger deg , om det er til han sovner , så blir du der da ☺️ Her må jeg sitte inne med yngste på 20 mnd til han sovner, hvis ikke griner han seg vekk. Og jeg syntes ingenting om at barn skal gråte seg i søvn eller gråte alene i sengen sin. Så valget er enkelt her. Vi blir til han er sovnet ❤️💙

 

Anonymous poster hash: 6762d...328

[Anonym bruker]

 

vil bare kommentere en ting her. Mange har skrevet at de sitter inne på rommet for å trygge barnet. Barnet er trygt når det får faste konsekvente rammer og grenser. En skrikekur eller andre metoder for å unngå å sitte inne på barnerommet er ikke å gjøre barnet utrygt! Det er klart at barnet vil protestere (vilt) når det skjer en endring som at du eksempelvis går ut av rommet før det har sovnet. Men barnet er ikke utrygt, om du viser at du er i nærheten, det er sint og frustrert over å ikke få viljen sin.

 

HI, om du ønsker å bruke tid på å sitte inne på rommet til ungen er sovnet, blir opp til deg. Bare vit det at å ikke gjøre det er ikke å frata barnet trygghet. Tryggheten kommer i at det samme skjer hver kveld, om det er at mamma sitter der eller går ut. For min del hadde det vært uaktuelt å tape den maktkampen med ungen.....

 

Anonymous poster hash: b4ee3...9c6

Så trist å se på samspill med barnet som en maktkamp! Som det i tillegg er viktig å vinne.

 

Hva godt kommer ut av seieren din?

 

Anonymous poster hash: 85b56...698

[Gjest Antarctica]

Så trist å se på samspill med barnet som en maktkamp! Som det i tillegg er viktig å vinne.

 

Hva godt kommer ut av seieren din?

 

Anonymous poster hash: 85b56...698

Det er naivt å tro at det ikke vil oppstå ønsker hos barnet som vil kreve at man tar noen kamper.

 

Ikke alt barnet får lyst på må avvises langsomt, kjærlig og forstående for å minimere sjelelig skade, altså! Noen ganger må du bare være sta for å slippe å få et bortskjemt barn.

 

Men ikke alle omveltninger bør komme samtidig i livet til en liten tass. Så mye fantasi kan vi vel koste på oss...

[Anonym bruker]

Så trist å se på samspill med barnet som en maktkamp! Som det i tillegg er viktig å vinne.

 

Hva godt kommer ut av seieren din?

 

Anonymous poster hash: 85b56...698

 

Alvorlig talt! Nå tar du det hele ut av proposjoner her...det er ikke slik at alt samspill mellom mine barn og meg er en maktkamp.

 

Men ingen av mine barn har fått rom til å diktere meg rundt på den måten som eksempelvis å sitte inne på barnerommet etter de er lagt. De er faktisk ikke sunt for barn å få en slik makt, for det gjør dem usikre. Det er gjerne et topp rundt 2-3 års alder hvor trassen er værst (hos de som har trasseunger). Det handler aldeles ikke om å "vinne" og "tape" som i et spill, men klare å sette grenser slik at barnet ikke får den makten til å bestemme hverken over seg selv eller andre i familien, for det er faktisk dysfunksjonelt. Og så du må være klar over at noen unger er langt mer utfordrede enn andre. Jeg har hatt en snill uten noe særlig trass som det gikk an å forhandle med (eksempelvis forklare, og flytte seg lengre og lengre unne gradvis), og så har jeg en nå som går fullstendig i vranglås og skriker som en stukket gris. Den siste bedrer seg klart når det ikke gis rom for forhandling og dulling, men at det er klare og konsekvente grenser. 

Så jeg vil si at konsekvensen av min oppdragelse er trygge og harmoniske barn som har en mamma med overskudd.

 

Til sist vil jeg si til deg, at det er ufint den måten du kommenterer på...du kjenner hverken meg eller mine barn, likevel tillater du deg å gjøre opp en karakter av meg basert på 8 linjer jeg har skrevet innenfor ett tema...du fremstår trangsynt og fordomsfull. 

 

Anonymous poster hash: b4ee3...9c6