Kan en mann forandre dårlig holdning som menneske og hasjbruk?

[Anonym bruker]

Jeg elsker eksen min. Men han var ekkel med meg under hele graviditeten, manglet empati for meg og fikk meg til å føle meg ensom/forlatt/mindreverdig og uelsket. Så etter babyen ble født, oppdaget jeg at han hadde et rusproblem. Alså røyka litt hver dag. Jeg hadde lenge mistenkt at han var deprimert, for han hadde en så voldsom forandring i personligheten sin det siste året... om det var hasjen eller at han var deprimert vet jeg ikke. Uansett så dro jeg.

 

Så.. nå lever vi hver for oss , i hvert vårt hus og samarbeider om vårt felles barn. Han virker som "seg selv" igjen, og det gjør savnet så mye større... jeg har sagt at han må bevise at han er ren over en lengere periode, før jeg vil vurdere å gå tilbake..

 

Men det har bare gått 6 mndr, og jeg vet det er for kort tid. Problemet er at jeg føler det som om at hjertet mitt revner når jeg er i et annet hjem enn det vi kjøpte sammen og skulle leve trygt i..

 

På den andre siden, hvordan kan jeg være så naiv å tro at han er noen annen enn den slemme jeg dro fra? Kanskje den han var,som jeg falt for, aldri eksisterte ?

 

Kom med innspill dere med erfaringer og dere uten. Jeg er redd for å gå tilbake, men redd for å aldri leve med han igjen.. blir gal :/

 

Anonymous poster hash: 84554...16e

[Ylva og Mathilde]

Man blir ikke avhengig av hasj på samme måte som andre stoffer, men det er jo klart en kognitiv avhengighet der.

Veldig mange har jo brukt det i lengre perioder tidligere i livet, og klarer seg fint uten når livssituasjonen blir en annen og det ikke passer.

Har han snakket noe om hvorfor han gjorde det, og hvordan han ser for seg å løse fremtidige impulser vedr. bruk?

Var han deprimert/stresset el.l. i den perioden, enten grunnet svangerskapet, eller andre ting?

Og hvordan tror du du takler det om han faller tilbake til gamle vaner om 1 år? 5 år?

Bare du kan svare på om det er verdt risikoen, og om du er sterk nok.

Jeg angrer på at jeg kastet bort over 10 år på feil mann.

[Gjest Antarctica]

Går dere i noen form for veiledning eller parterapi?

[Anonym bruker]

Da hasjbruken begynte ( som jeg vet... kan være det har vært over lengere tid) og han gikk fra å være min støtte, til å bli en jeg følte hatet meg-var vi inne i en stresset periode. Han fikk ny jobb med mer krav, samtidig skulle vi pusse opp og selge det huset vi hadde bodd i , og vi tok på oss et oppussings prosjekt med et nytt hus. Midt oppi dette ble jeg gravid.

 

Det var mye som skurret, men jeg trodde egentlig at han var utro. Da jeg fant ut om all hasjen, så ble jeg redd. For jeg har ikke noe erfaringer med stoff, jeg vet ikke hvordan hasj fungerer på et menneske eller om det er noe man blir avhengig av, som andre stoffer. For meg er det narkotika... mer enn det vet jeg ikke..

 

Han har lagt seg flat og sagt at han trengte å røyke litt hver dag, for å ikke tørne. Han sier selv at han var ganske nedfor den perioden, for han følte at han knke strakk til, og samtidig trakk jeg meg unna.. noe jeg gjorde, for jeg var så dårlig under graviditeten og jeg følte at han bare gjorde narr av meg og til tider mobbet meg ...

 

Han nektet hele veien å gå i terapi, men nå vim han det.. jeg bare er redd for å bli manipulert av han. For snakketøyet har han i orden, men å faktisk gjøre alt han lover, skjer sjeldent.

 

Jeg følte meg så ulykkelig og ensom i forholdet den siste tiden og jeg må ærlig si at han ødela hele graviditeten min. Jeg fikk aldri en dag hvor jeg kunne nyte at vi skulle ha barn. Det var bare bråk og tårer og ikke minst brutte løfter. Han virket ikke intressert i babyen. Han gadd ikke å handle inn ting, ordne rommet til babyen eller hjelpe meg med å skru sammen vuggen til babyen da jeg hadde 3 uker til termin. Han var som vanlig for sliten og jeg var en byrde.

 

Så.. det året var grusomt.. men det var ikke alltid sånn.. men jeg har venninner som mener at et menneske kan klare å være en annen over en viss tid, men så kommer den ekte personen fram. Høres sikkert sprøtt ut. Jeg vet ikke hvem av personene han er. Jeg vet bare at jeg savner, elsker og lengter etter den mannen jeg møtte for mange år siden..

 

Anonymous poster hash: 84554...16e

[Ylva og Mathilde]

Vel, hvis du tror at du overlever en evt ny skuffelse, er det bare å booke parterapi og satse alt!

Elsker man noen oppriktig bør man gjøre alt for å legge til rette, synes jeg.

[Gjest Antarctica]

Selv om han har snakketøyet i orden vil han bli avkrevd handling. Dere kan jo ta et forløp på 10-15 møter hos terapeuten, og mellom hver gang evaluere hvordan det går med de lovnader og avtaler dere inngår. Starte i det små og se til at alt lykkes før neste trinn. Ikke flytt inn, men ta en middag først, så en dag, så en helg. La det gå et helt år fra begynnelse til slutt. Selvsagt kan dette lykkes, men du trenger jo tid på å bygge deg opp.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke tatt sjansen igjen.

 

Det er mer sannsynlig at han ikke har forandret seg, enn at han har det. Det er også sannsynlig at han fremdeles bruker hasj, eller kommer til å bruke det igjen "når han blir stresset".

 

Jeg hadde gått videre med livet mitt, og gjort det som var best for barnet mitt. Jeg hadde ikke risikert å gått tilbake til en ustabil mann med et rusproblem, en mann som hadde behandlet meg som dritt, som hadde fått de ni månedene jeg var gravid, til å være et helvete.

 

Hvordan kan du tro at et ev nytt svangerskap om noen år hadde blitt annerledes? At han da ikke hadde behøvd hasj for å "fungere", og at han hadde behandlet deg fint i dette svangerskapet?

 

Hvordan tror du han vil takle våkenetter og trassalder om dere flytter sammen igjen? Jeg føler meg ganske sikker på at du hadde blirt alene om ansvaret, selv om dere var to under samme tak, og hans søvnmangel og stress hadde vært "din feil". Og så hadde det vært "din feil" at han måtte begynne med hasj igjen, for å stresse ned og få sove.

 

Nei, denne mannen hadde jeg ALDRI gått tilbake til.

 

Gjør du det, så kommer det en ny tråd her innen året er omme, om hvor mye du angrer.

 

Anonymous poster hash: 8aac9...81a

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg vil klare en ny skuffelse.. for jeg er passe desperat etter å leve godt med han... MEN jeg tenker på vårt felles barn og familien rundt oss.. jeg føler at barnet vårt vil kanskje bli forvirret om ting går dårlig nok en gang... men igjen, barnet er veldig liten og kan kanskje komme seg unna uten skade ... derimot er min familie helt imot at jeg skal finne tilbake til xn.. de har kausjonert for et hus slik at jeg og barnet skal ha det godt, og de er ikke intressert i at xn og jeg skal prøve igjen. Om jeg går imot familien min, og det går galt igjen, så tror jeg ikke at de er der for meg igjen..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 84554...16e

[Anonym bruker]

Det du sier ang våken netter og en eventuell ny graviditet er sant... jeg ville nok endt opp alene i forholdet og til slutt hadde det vel klikket for meg... jeg har jo tatt meg av barnet vårt alene fra det var født. Å det er lettere å være helt alene enn å håpe og forvente noe av et mennekse som ikke bryr seg..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 84554...16e

[Anonym bruker]

Han sier at han "bare måtte røyke litt hver dag for ikke å tørne".

Greit det var mye stress på den tiden - ny jobb, oppussing, to hus, graviditet. Men likevel, han viser at han ikke takler stress. Hva har han gjort for å bli bedre til å takle stress i fremtiden? Har han gått i behandling for å finne ut hvorfor han ikke takler stress uten å bruke dop? Eller har han bare sluttet/redusert røykinga fordi det er blitt mindre stress i livet hans?

En annen ting - hvis han har sluttet/redusert etter at dere flyttet fra hverandre viser det trolig at det er mindre stress for ham å være uten familien sin enn å være med den. Kan selvfølgelig være han har innsett at dop ikke er verdt å miste familien for - men i så fall bør han gå i egen terapi.

 

Jeg ville krevd at han gikk i personlig terapi parallelt med en ev. parterapi hvis jeg skulle vurdert å prøve igjen.

 

Men jeg tror ikke jeg ville prøvd igjen. Fordi jeg ikke er sikker på om jeg kunne stolt på ham igjen og det at han er der neste gang livet butter imot.

Anonymous poster hash: 4531b...162

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke litt hasjrøyking er den verste måten man kan takle stress på. Med mindre det er for å komme ned fra amfetamin/kokainbruk for å takle press i ny jobb. Den kombinasjonen gjør en gjerne rimelig nedfor også, og forklarer evt. det du ikje synes stemmer her. Hvis dette viser seg å være hele problemet, synes jeg godt du kan gi det et forsøk, det er jo fantastisk for dere alle inkludert barnet om det fungerer. Jeg har sett det skje i iallefall 2 tilfeller i bekjentskapskretsen. Det har blitt sterke, nære og varige forhold når de først har kommet seg gjennom det!

 

Anonymous poster hash: 20b71...bab

[Anonym bruker]

Hasj var det eneste han brukte.. men jeg følte jo at hasjen var mer viktig enn meg og babyen vår, når han holdt røykingen skjult og måtte ha et trekk hver dag

Hi

 

Anonymous poster hash: 84554...16e

[Anonym bruker]

Jeg vet akkurat hvordan det føles når hasjen er viktigere en alt annet. Har selv vært i din situasjon. Samtidig skal det sies at i mitt tilfelle var mannen aldri slem mot meg. Men uansett var det et stort problem når det måtte røykes i tide og utide. Hver gang man skulle ut døra, og kom hjem igjen. Før leggetid og før frokost. Uansett så fikk han et ultimatum. Han slutta rett før vi dro på ferie til utlandet (da hadde han jo ikke tilgang) og har nå vært ren i mange år. Han sleit en del i starten,men det gikk overraskende greit. Mange her inne mener man ikke skal gi folk sjansen til å slutte. Her skal de bare kastes rett ut. Jeg er uenig. Mannen min flyktet fra en del problemer fra han var yngre og fant en frihet i det å røyke. Han er en fantastisk person på alle plan og han fikk flere sjanser av meg til å slutte.Og det klarte han. Det får meg til å respektere og elske han ennå høyere.

 

Anonymous poster hash: 41415...9d5