Føler jeg lyver til alle...

[Anonym bruker]

Mistet jobben som følge av oljekrisen før sommeren.

Til alle som spør, så sier jeg at det går a, og at jeg nyter sommeren.Det er ikke sant.

Jeg hater at jeg mistet en jobb jeg elsket

Jeg er livredd for at jeg ikke skal komme meg ut i jobb igjen raskt

Jeg er livredd for hva mange avslag kan gjøre med meg.

Selv om vi er tusenvis i samme situasjon nå, så føler jeg meg som verdens verste taper.

Jeg er bare så utrolig lei meg...

 

Andre som har mistet jobben? Hvordan takler dere det?

 

Anonymous poster hash: 555d0...6bc

[Anonym bruker]

Mener å ha lest at det finnes en (el flere) støttegruppe..

 

Klem til deg💗

 

Anonymous poster hash: b580a...367

[Anonym bruker]

Ikke helt på den måten, men jeg tror eg vet hvordan du føler det likevel. Jeg er lærer et sted i landet hvor det ikke er lærermangel og veldig vanskelig å få jobb. Og med fire egne skolebarn er det ikke bare til å flytte på seg heller. Så langt har jeg stort sett fått vikariater, men ofte har jeg ikk fått dem før litt ut på høsten. Det vil si at hver vår har jeg søkt og søkt jobber, men da gjerne ikke fått noe og gått inn i hver sommer med uvisshet om framtiden og gjerne vært arbeidsledig noen måneder hver høst.

 

Utad har jeg alltid smlt og sagt at det ordner seg, at jeg nyter den ekstra lange sommer"ferien", men sannheten er at jeg ble like nedenfor hver gang. Hver vår var like jævlig, med klump i magen og hver sommer like angstfylt for om det faktisk ville ordne seg til høsten igjen. Det var jo aldri noen garantier.

 

Det å være arbeidsledig er helt forferdelig for de av oss som faktisk gjerne vil jobbe, vil bidra og føle seg nyttig og verdifull i samfunnet. For meg et det helt ubegripelig at noen "frivillig" er arbeidsledige, for selv om jeg vet med meg selv at jeg gjorde absolutt alt jeg kunne for å komme meg i (fast) jobb, som å ta ekstra utdanning osv, så følte jeg med så liten og verdiløs når jeg ble spurt om hvor jeg jobbet og måtte svare at jeg ikke hadde jobb. For min del løste det seg endelig i vår da jeg omsider fikk fast stilling, men da har jeg gått i totalt 7 år uten fast jobb, så jeg vet veldig godt hvordan det er å være usikker og å ikke vite. God klem

Anonymous poster hash: b4ade...08d

[Anonym bruker]

HI her.

Takk, godt å høre at en ikke er alene om å føle det slik.

Samme her, kan ikke forstå at noen er "frivillige" arbeids ledige, helt merkelig at folk ikke vil jobbe.

 

Jeg søker på det jeg kan, men har til nå fått avslag, og det svir skikkelig.

Usikkerheten gnager...

Nei, får bare bite tenne e sammen, og tenke at det løser seg...

 

Anonymous poster hash: 555d0...6bc

[Anonym bruker]

Huff! Er i akkurat samme situasjon som deg. Jobbet også i oljen. Akkurat nå ser jeg frem til noen rolige dager alene. Mannen har begynt på jobb etter ferien og barna er på SFO. Kommer til å gå noen lange fjellturer og bare kose meg. Jeg vet at de litt tyngre dagene kommer etter hvert. Jeg savner å ha en plass å gå til, samholdet med kolleger, snakke med folk, få utfordringer.... Ingen gode råd dessverre....

 

Anonymous poster hash: 3f095...023

[Anonym bruker]

Huff! Er i akkurat samme situasjon som deg. Jobbet også i oljen. Akkurat nå ser jeg frem til noen rolige dager alene. Mannen har begynt på jobb etter ferien og barna er på SFO. Kommer til å gå noen lange fjellturer og bare kose meg. Jeg vet at de litt tyngre dagene kommer etter hvert. Jeg savner å ha en plass å gå til, samholdet med kolleger, snakke med folk, få utfordringer.... Ingen gode råd dessverre.... Anonymous poster hash: 3f095...023

Huff! Er i akkurat samme situasjon som deg. Jobbet også i oljen. Akkurat nå ser jeg frem til noen rolige dager alene. Mannen har begynt på jobb etter ferien og barna er på SFO. Kommer til å gå noen lange fjellturer og bare kose meg. Jeg vet at de litt tyngre dagene kommer etter hvert. Jeg savner å ha en plass å gå til, samholdet med kolleger, snakke med folk, få utfordringer.... Ingen gode råd dessverre.... Anonymous poster hash: 3f095...023

Jeg savner også jobben, kollegene, det sosiale.

Vi får håpe det ordner segfor oss raskt.

 

Mvh HI

 

Anonymous poster hash: 555d0...6bc

[Anonym bruker]

Har du mulighet til å ta noen kurs/etterutdanning/videreutdanning nå i høst? Feks PPU, slik at du ev kan få undervisningskompentanse i de fagene du har studert før?

 

Både grunnskolen og vgs skriker etter realfagslærere, og du kan få deg jobb i et litt sikrere yrke.

 

Ev kan du jo melde deg som vikar til skolene i kommunen du bor i (og nabokommunene om det ikke er så lang reisevei). Som sagt så er det stort behov for realfagslærere, og du vil vel være kvalifisert til å undervise i både matte og naturfag?

 

Jeg har selv en grunnutdannelse (5 år), og jeg slet med å få relevant arbeid i noen år. Ble lei av å søke og søke, så jeg begynte selv på PPU. Har nå vært lærer på ungdomstrinnet i åtte år, og stortrives.

 

Lykke til uansett hva du velger.

 

Anonymous poster hash: 98d8f...c42

[Anonym bruker]

Det er forferdelig å leve i usikkerhet. Jeg var lærervikar i 10 år før jeg fikk fast jobb. Og jeg måtte alltid rosemale situasjonen min, og forklare til folk at lærermangelen som alle snakker om kun gjelder enkelte plasser.

Men jeg nøyt friheten også, på et vis. Prøvde å utvikle meg selv i de rolige periodene. Leste masse, trente mye, og pusset opp hjemme. Meldte meg også som frivillig/vikar på flere skoler og barnehager. Til og med på sykehjemmet meldte jeg meg som hjemmehjelpvikar, og hadde en trivelig sommer rundt omkring hos de eldre. Blir jeg en gang ledig igjen, skal jeg være med Frivillighetssentralen. Det er nok å gjøre rundt omkring. Kanskje det ser bra ut på cv'en, eller enda bedre; kanskje du treffer noen som vet om en jobb du bør søke på.

 

Anonymous poster hash: 9135d...d91