Frekk unge

[Mor di!]

Hadde ikke heftet meg med dette. Mange barn her som kan svare ting som jeg ville ansatt som frekt, men tenker ikke mer på det. Har kanskje noe med at jeg jobber med barn og opplever at mye verre ting blir sagt;-) Men har stort fokus på at mine barn er høflige!

[Anonym bruker]

Min 9 åring kunne fint sagt noe sånt. Han er over gjennomsnittet glad i boller og ellers ikke frekkere enn de fleste andre unger.

 

Anonymous poster hash: 74e73...1d8

[Anonym bruker]

Ja, det synes jeg faktisk er en frekk kommentar.

Joda, mye kan være frekkere, men det er da ikke spørsmålet her!

Å be dem spise det de har tatt til seg av mat først er jeg også helt enig i. (Selvfølgelig ikke om det er for mye i forhold til hva de kan orke, det skal jo være plass til denne bollen også, men innenfor rimelighetens grenser, ja. Mange ville latt være å spise mat for å få bolle.)

 

Jeg synes det er trist at man skal unnskylde barn fra sånne kommentarer med at det er barnlig glede osv. Hvorfor skal unger få lære seg at det er greit å si? Hvorfor kan de ikke lære seg å være fornøyd med det de får?

De bør lære seg at de ikke trenger å ha oversikt over sånne ting!

Hvorfor skal han vite det? Kan han ikke være fornøyd med en bolle? De hadde akkurat spist, så det var jo ikke sånn at han kunne vært supersulten og ble litt revet med.

Nei, unger som kommer med sånne kommentarer hos meg får vite at det ikke er noe hyggelig å si. Ikke at jeg kjefter eller blir sint. Men de kan få vite at det ikke er noe hyggelig og at hyggelige kommentarer er "Tusen takk" osv.

For greia er at de som utbryter slike kommentarer høyt, som HI skrev, det er de ungene som gjerne kommer med slike kommentarer hele tiden og gjerne forventer for mye og sleiper seg til mere.

Har mange eksempler på unger her som etterhvert tyr til vennene's godteri også. Typ: "Kan jeg få resten om du ikke spiser opp?" , "Skal du ha resten? Eller kan jeg ta den?" osv. Særlig da av de vennene som synes det ødelegger kosen å ha noen "siklende" over bollen sin og velger å gi bort resten på grunnlag av det.

Kan huske det fra jeg selv var liten og ser det i vennekretsen til ungene her.

At ikke foreldrene sier i fra til ungene sine om det legger jeg merke til. Ikke at sinnet koker, hehe, men jeg legger merke til det, ja.

 

Har en venninne som sier til sønnen sin, men får da sint kommentar tilbake om at "Det var bare ett spørsmål, mamma! Det er lov å spørre! Jeg bare lurte på det!" osv og så blir det ikke noe mer ut av det.

Har ikke tall på hvor mange ganger ungene mine har gitt fra seg maten sin til denne gutten. Vi er aldri ute å spiser, mens min venninne og sønnen ofte er det og da vil de gjerne ha med oss innimellom. Egentlig kjempehyggelig.

Har aldri skjedd at ungene mine har spist så mye som halvparten av sin mat. For da har gutten spist opp sin og sirkuset begynner. Ungene mine slutter å spise tvert, mister matlysta enkelt og greit og jeg skjønner dem godt.

Ikke at mine unger dauer av å ikke spise seg mette, men jo, det irriterer meg, så vi blir ikke med dem mer.

Jeg sa ifra først at jeg ikke synes det var greit, men svaret jeg fikk var at "Stakkar, han synes jo bare at det er så godt. Han blir bare så glad. Ungene dine kan jo bare spise seg mette først."

Nei, jeg forstår ungene mine godt, det er ikke hyggelig å spise når noen "sikler" over maten man skal spise og tigger som en bortskjemt hund!

Så nei, her får ungene vite at sånn sier man ikke. Har jeg mer og dem kan få mer, tilbyr jeg dem, de trenger ikke bekymre seg for dét. Men at de skal være med i planlegginga, nei, det er frekt.

 

Anonymous poster hash: 18a8f...a47

[Anonym bruker]

En dag jeg hadde bakt småboller og skilingsboller var nabogutten her. Han spiste et par boller her, og da han skulle gå spurte han om han kunne få en bolle med seg hjem. "Hvilken type bolle?" spurte jeg. "Begge typer" starte han. Han fikk med seg boller av begge typer hjem. Tenkte overhodet ikke at han var frekk, men litt frempå. Lo litt av det.

 

 

 

Anonymous poster hash: d10f9...f0c