Anonym bruker Skrevet 5. august 2016 #1 Skrevet 5. august 2016 9-åringen kom hjem etter ferie sammen med far. Under kveldsmaten begynte han å fortelle om at han tror ikke pappa er så veldig glad i meg. "Tror ikke han liker deg" sa han. 😕 Jeg snakket med sønnen på telefon dagen før han skulle komme hjem for å avtale henting. Jeg ønsket å snakke med pappan for å få bekreftet avtalen. Da hadde pappan vist et kjempe stygt ansikt til sønnen og smelte igjen døra. Etter på hadde han sagt "jeg vil ikke snakke med mamman din" med sur stemme. Sønnen sa til meg at han var veldig lei seg fordi pappa snakket så stygt om meg. Han sa han syntes synd på meg fordi pappa ikke liker meg. Så sa han at jeg måtte ringe han å snakke med han, fordi han ikke ville høre mer stygt om meg fra pappa. 😕 Sønnen har ved flere anledninger sagt at pappa har sagt at han ikke får snakke om meg, hva vi driver med om dagene og hendelser som har skjedd her. Jeg forstår ingenting. hvordan angriper jeg dette?? 😕 (Vi har aldri vært sammen, så det dreier seg ikke om sjalusi. Jeg har mann og nytt barn. Han har også ny dama) Anonymous poster hash: 22db3...f50
Gjest Antarctica Skrevet 5. august 2016 #2 Skrevet 5. august 2016 La det ligge. Si til gutten at pappa ikke trenger å like deg. Det viktigste er at han er snill med sønnen.
Anonym bruker Skrevet 5. august 2016 #3 Skrevet 5. august 2016 Det er umodent og dårlig gjort av en forelder å snakke stygt om den andre til/foran barna! Jeg har selv sagt tydelig ifra til min far mange ganger om at han ikke får lov til å snakke stygt om min mor foran/til meg.. Det gjør vondt å høre! Jeg kan akseptere at de to ikke har noe godt forhold, men fy så vondt det er å høre han snakke stygt om mamma... Der har mamma gjort en kjempejobb - hun har aldri sagt et vondt ord om han til meg eller mine søsken. Når det er sagt er jeg nok likevel enig med Pashla.. Du oppnår ikke annet enn mer konflikt hvis du sier noe til barnefar.. Fortell heller sønnen din nettopp det at pappan ikke trenger å like deg, det eneste som betyr noe er jo at pappan er glad i sønnen sin og er snill med han.. Anonymous poster hash: b046a...358
Isola&Lille+julegave Skrevet 6. august 2016 #4 Skrevet 6. august 2016 Ville tatt han med på Fvk for en prat! Helt uakseptabelt! Barn skal ikke behøve å høre slikt!
Anonym bruker Skrevet 6. august 2016 #5 Skrevet 6. august 2016 La det ligge. Si til gutten at pappa ikke trenger å like deg. Det viktigste er at han er snill med sønnen. Hi sier at sønnen ikke vil høre mer stygt om henne fra pappa. Mener du virkelig at hun skal la det ligge? Selv om hun selv ikke blir lei seg for at han ikke liker henne, blir jo sønnen lei seg av å høre så mye stygt om mamma. Anonymous poster hash: cdd01...e67
Gjest Antarctica Skrevet 6. august 2016 #6 Skrevet 6. august 2016 (endret) Hi sier at sønnen ikke vil høre mer stygt om henne fra pappa. Mener du virkelig at hun skal la det ligge? Selv om hun selv ikke blir lei seg for at han ikke liker henne, blir jo sønnen lei seg av å høre så mye stygt om mamma. Anonymous poster hash: cdd01...e67 Jeg mener at dette er en flott situasjon for å lære at man ikke kan bestemme hva andre gjør; bare hvordan man selv tar det. Og mor her vil ikke få eksen til å begynne å forgylle henne hvis hun ringer og beklager seg. Det har jeg vondt for å tro. Hva med å øve på å si "han får mene hva han vil, JEG vet at jeg er en flott person og en utmerket mamma." Syns det er mer grunn til bekymring at faren lager "munnkurv" på ting barnet sjal få lov å si/ikke si. Endret 6. august 2016 av Pashla
skjotta Skrevet 6. august 2016 #7 Skrevet 6. august 2016 Jeg mener at dette er en flott situasjon for å lære at man ikke kan bestemme hva andre gjør; bare hvordan man selv tar det. Og mor her vil ikke få eksen til å begynne å forgylle henne hvis hun ringer og beklager seg. Det har jeg vondt for å tro. Hva med å øve på å si "han får mene hva han vil, JEG vet at jeg er en flott person og en utmerket mamma." Syns det er mer grunn til bekymring at faren lager "munnkurv" på ting barnet sjal få lov å si/ikke si. Som skilsmissebarn vil jeg si at når en forelder ikke kan la være å snakke stygt om den andre forelderen til/foran barnet så grenser det til overgrep. Det er en utrolig belastning for en 9 åring å sitte hos pappa og høre stygge ting om mamma (og omvendt) Barn er lojale mot begge foreldre og vil derfor ofte bare ende omme med å "nikke og smile" men følelsen av å svikte den andre foreldren er skikkelig ekkel. Foreldre skal ikke sette barn i slike situasjoner og der er ingenting nyttig en 9 åring kan lære av dette. (Annet enn at voksne visst kan snakke stygt om andre) Jeg vokste opp slik. Mamma snakket drittlei om pappa og pappa snakket dritt om mamma. Jeg ble så sliten av det at jeg ble syk. Først.som voksen klarte jeg å ta tak i dem begge to og be dem holde kjeft. Har de ikke noe fint å.si vil jeg ikke høre det.
Gullunger Skrevet 6. august 2016 #8 Skrevet 6. august 2016 Som skilsmissebarn vil jeg si at når en forelder ikke kan la være å snakke stygt om den andre forelderen til/foran barnet så grenser det til overgrep. Det er en utrolig belastning for en 9 åring å sitte hos pappa og høre stygge ting om mamma (og omvendt) Barn er lojale mot begge foreldre og vil derfor ofte bare ende omme med å "nikke og smile" men følelsen av å svikte den andre foreldren er skikkelig ekkel. Foreldre skal ikke sette barn i slike situasjoner og der er ingenting nyttig en 9 åring kan lære av dette. (Annet enn at voksne visst kan snakke stygt om andre) Jeg vokste opp slik. Mamma snakket drittlei om pappa og pappa snakket dritt om mamma. Jeg ble så sliten av det at jeg ble syk. Først.som voksen klarte jeg å ta tak i dem begge to og be dem holde kjeft. Har de ikke noe fint å.si vil jeg ikke høre det. Jeg er så veldig, veldig enig med deg! Opplevd det samme, og jeg ble også syk av det. Barn skal ikke måtte høre på dette! HI, dette må du ta opp med barnefar. La han forstå, at det er barnet som lider under dette, selv om det ikke er synlig.
Gjest Antarctica Skrevet 6. august 2016 #9 Skrevet 6. august 2016 Som skilsmissebarn vil jeg si at når en forelder ikke kan la være å snakke stygt om den andre forelderen til/foran barnet så grenser det til overgrep. Det er en utrolig belastning for en 9 åring å sitte hos pappa og høre stygge ting om mamma (og omvendt) Barn er lojale mot begge foreldre og vil derfor ofte bare ende omme med å "nikke og smile" men følelsen av å svikte den andre foreldren er skikkelig ekkel. Foreldre skal ikke sette barn i slike situasjoner og der er ingenting nyttig en 9 åring kan lære av dette. (Annet enn at voksne visst kan snakke stygt om andre) Jeg vokste opp slik. Mamma snakket drittlei om pappa og pappa snakket dritt om mamma. Jeg ble så sliten av det at jeg ble syk. Først.som voksen klarte jeg å ta tak i dem begge to og be dem holde kjeft. Har de ikke noe fint å.si vil jeg ikke høre det. Skilsmissebarn her også, og måtte høre på mye furting fra mamma. Selvsagt er det ikke hyggelig, og man mister litt respekten for folk som slenger dritt. Det er likevel ikke fruktbart å øke konfliktnivået mellom de to. Det blir bare verre for barnet. Da blir han i alle fall gående og megle.
Anonym bruker Skrevet 6. august 2016 #10 Skrevet 6. august 2016 Mitt barn opplevde også dette med sin far når hun hadde samvær. Hun var da rundt 8 år. Husker hun kom hjem å fortalte at pappa hadde snakket stygt om meg og hun var veldig lei seg. Hun fortalte også at stemor og hennes mor hadde sittet å sagt mye fæle ting om meg. Jeg sa bare at det hun hadde hørt ikke var sant og at noen ganger sier folk ting som ikke er sant. Jeg spurte om hun ville at jeg skulle snakke med de om dette men det ville hun ikke. Jeg lot det ligge. Nå har hun aldri samvær lenger,dog av helt andre årsaker. Men dette var bare en av mange stygge ting hun ble utsatt for under samvær. Anonymous poster hash: 7ba10...7a5
skjotta Skrevet 6. august 2016 #11 Skrevet 6. august 2016 Skilsmissebarn her også, og måtte høre på mye furting fra mamma. Selvsagt er det ikke hyggelig, og man mister litt respekten for folk som slenger dritt. Det er likevel ikke fruktbart å øke konfliktnivået mellom de to. Det blir bare verre for barnet. Da blir han i alle fall gående og megle. Han må lære seg å furte utenfor barnets syns og hørselsvidde. Noen ganger trenger folk å høre fra andre at "du kan være så.sur du vil og du trenger virkelig ikke å like den andre parten, men styr deg når du er med barnet"
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå