Gå til innhold

Tør ikke sove fordi jeg er redd for krybbedød!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Datteren min på 5 mnd ligger i ammesengen ved siden av meg. Jeg ligger og ser på henne, og holder henne i hånden. Hun puster så rolig, så av og til pirker jeg borti henne for å se om hun lever. Tenker så mange fæle tanker. Uff..

 

Anonymous poster hash: 45c2b...876

Videoannonse
Annonse
Skrevet

<3

Det går bra! Prøv og sove litt.

 

Anonymous poster hash: 1fed0...7f2

Skrevet

Slutt å pirk på ungen som sover godt 😆 sov du også Mor. Det går bra ❤🌛

 

Anonymous poster hash: 54663...af5

Skrevet

Håper du ikke har slitt med disse tankene så lenge som 5 mnd.

 

Krybbedød er heldigvis sjeldent. Det er nok normalt å ha tanker rundt det og kanskje kjenne litt på redselen for det av og til. Det gjør jeg også. Men når frykten blir slik at du ikke får sove, da er den blitt irrasjonell. Ta en telefon til helsesøster og sett ord på bekymringene. Få litt hjelp med tankene og finne roen.

 

Det er mye som kan skje, men vi kan ikke gå rundt å engste oss for alt. Å bekymre seg er i grunn bortkastet energi. Vi må leve livet ut fra forutsetningen om at det vil gå bra. For i de fleste tilfeller gjør det det. Og da har vi brukt mye negativ energi og hatt det vondt for ingenting.

 

Anonymous poster hash: 4498f...3f8

Skrevet

Var akkurat som deg 💕 Gikk til innkjøp av pustealarm. Helt unødvendig. Min datter var litt syk da hun ble født. Hadde CRP etter gbs infeksjon. Er det noenlignende du har opplevd? Babyene tåler masse. Hun slutter ikke puste plutselig, det er veldig veldig sjeldent. De er mer robuste enn vi tror. Øv deg på å klare å la være å pirke. Klem

 

Anonymous poster hash: f1693...5cb

Skrevet

Gikk til slutt for å se en film i stua for å tenke på noe annet. Måtte ha på babymonitor med kamera selv om mannen sov i samme rom som baby. Hvis jeg zoomer inn på kameraet kan jeg nemlig se om hun puster.

 

Vet ikke hvorfor det er sånn. Har opplevd en veldig tidlig fødsel, men det var med søsteren, og det gikk bra. Er så utrolig slitsomt, ser for meg begravelse og små, hvite kister. Hun overlevde denne natta også, og jeg er som vanlig utslitt.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 45c2b...876

Skrevet

Gikk til slutt for å se en film i stua for å tenke på noe annet. Måtte ha på babymonitor med kamera selv om mannen sov i samme rom som baby. Hvis jeg zoomer inn på kameraet kan jeg nemlig se om hun puster.

 

Vet ikke hvorfor det er sånn. Har opplevd en veldig tidlig fødsel, men det var med søsteren, og det gikk bra. Er så utrolig slitsomt, ser for meg begravelse og små, hvite kister. Hun overlevde denne natta også, og jeg er som vanlig utslitt.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 45c2b...876

Off stakkars. Det er så slitsomt. Somet også inn kamera. Jeg tenker du bare tar det opp med helsesøster neste gang du er der? Kan kanskje være godt å høre fra en profesjonell at tankene dine er irrasjonelle? Selv om de er veldig reelle for deg nå. Prøv å legg vekk kamera en stund. Gå heller opp hver time mens du sitter i stua. Du vil se hun ligger like fredfylt og sover 💕

 

Anonymous poster hash: f1693...5cb

Skrevet

Vanlig problematikk,tenker jeg. Jeg skvatt veldig lenge,sjekka,kunne ikke sove. Det går over med tiden. Krybbedød skjer veldig sjelden.

 

Anonymous poster hash: fbbec...959

Skrevet

Off stakkars. Det er så slitsomt. Somet også inn kamera. Jeg tenker du bare tar det opp med helsesøster neste gang du er der? Kan kanskje være godt å høre fra en profesjonell at tankene dine er irrasjonelle? Selv om de er veldig reelle for deg nå. Prøv å legg vekk kamera en stund. Gå heller opp hver time mens du sitter i stua. Du vil se hun ligger like fredfylt og sover 💕

 

Anonymous poster hash: f1693...5cb

Tusen takk! Skal prøve å ta meg sammen. Muligens gjøre som deg og anskaffe en pustemonitor!

 

Anonymous poster hash: 45c2b...876

Skrevet

Tusen takk! Skal prøve å ta meg sammen. Muligens gjøre som deg og anskaffe en pustemonitor!

 

Anonymous poster hash: 45c2b...876

Les litt om pustemonitor og hva feks barneleger mener om det. De kan varsle, men ikke nødvendigvis. Samt at du kommer til å skvette skikkelig hvis det blir falsk alarm.

 

Anonymous poster hash: c7de7...1a4

Skrevet

Tror en del mødre har slike tanker de første mnd. Jeg var selv litt redd krybbedød men mest redd for at jeg selv skulle dø mens samboer var på jobb. Helt ulogisk men tror det er en del av det å bli mamma for første gang, for noen.

 

Bare slapp av! Det er størst sjanse for at barnet ditt dør som gammel flere år etter du døde som gammel ;)

 

Anonymous poster hash: c6eb5...421

Skrevet

Klarer du snakke rasjonelt med deg selv, diskutere denne angsten med deg selv...

 

For det er jo uhyre få barn som dør i krybbedød. Det er mange andre skumle ting det er nye mer sannsynlig at skjer, men det tenker du ikke på?

 

Sjansen er jo større for lynnedslag, alvorlig sykdom og slike ting, men det går du ikke å engste deg for? Sjansen for krybbedød er vel også størst de første tre månedene for så å bli mindre og mindre jo eldre barnet blir.

 

Så angsten din har tatt for stor plass nå, sjansen er så liten at du ikke skal trenge tenke på dette hele tiden

 

Anonymous poster hash: 7bc1a...0c9

Skrevet

Tusen takk! Skal prøve å ta meg sammen. Muligens gjøre som deg og anskaffe en pustemonitor!

 

Anonymous poster hash: 45c2b...876

Nei ikke kjøp det! Blir du ikke mere stressa da?? Snakk med legen, helsesøster .fiks problemet! Ikke lag det større ❤

 

Anonymous poster hash: 54663...af5

Skrevet

Jeg er som deg, og jenta vår er snart 11 mnd. Bekymret for alt! :/ Har hjulpet å skaffe babycall med kamera. Og å prøve å tenke rasjonelt. De få gangene jeg har hatt litt tid for meg selv har jeg ikke klart å slappe av. Er så redd for at pappaen skal falle i trappa mens han bærer henne og slike ting.. Eller at hun setter noe i halsen. Som det skrives over her og, er jeg og engstelig for at det skulle skje noe med meg når jeg er alene med henne.

 

Virkelig ikke ålreit å tenke slikt.. og er slitsomt! Det går jo som regel bra. Førstegangsmor og hektisk overveldet av hvor skummel verden er blitt etter jeg fikk barn... :/

 

 

 

Anonymous poster hash: 42107...d2a

Skrevet

Jeg er som deg, og jenta vår er snart 11 mnd. Bekymret for alt! :/ Har hjulpet å skaffe babycall med kamera. Og å prøve å tenke rasjonelt. De få gangene jeg har hatt litt tid for meg selv har jeg ikke klart å slappe av. Er så redd for at pappaen skal falle i trappa mens han bærer henne og slike ting.. Eller at hun setter noe i halsen. Som det skrives over her og, er jeg og engstelig for at det skulle skje noe med meg når jeg er alene med henne.

 

Virkelig ikke ålreit å tenke slikt.. og er slitsomt! Det går jo som regel bra. Førstegangsmor og hektisk overveldet av hvor skummel verden er blitt etter jeg fikk barn... :/

 

 

 

Anonymous poster hash: 42107...d2a

Åja, kjenner meg igjen i det også! Vi bor i blokk, og har vogna i bod i første etasje. Jeg er så redd den skal trille ned trappa til kjelleren med baby i! Eller at mannen min skal glippe tak i vogna i en nedoverbakke. Når han går tur alene, maser jeg om at han må gå forsiktig, ikke bruke ørepropper, og huske å ta håndleddsstroppen rundt håndleddet...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 45c2b...876

Skrevet

Åja, kjenner meg igjen i det også! Vi bor i blokk, og har vogna i bod i første etasje. Jeg er så redd den skal trille ned trappa til kjelleren med baby i! Eller at mannen min skal glippe tak i vogna i en nedoverbakke. Når han går tur alene, maser jeg om at han må gå forsiktig, ikke bruke ørepropper, og huske å ta håndleddsstroppen rundt håndleddet...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 45c2b...876

Ah, vi bor og i blokk. Og er sånn ekkelt gelender som man kan tippe over.. 😛 Har jo aldri skjedd før, men siden muligheten er der så plager det meg når jeg vet han har henne og de skal ut og gå tur eller noe. Og så føler jeg at jeg maser på ham og alt mulig pga at jeg engster meg. Virkelig ikke lett...

 

Nå starter hun straks i barnehagen og. Gruer meg :(

 

Anonymous poster hash: 42107...d2a

Skrevet

du kan kjøpe deg sånn sånn piper hvis hun slutter og puste, krybbedød er sjelden idag uansett

Skrevet

Datteren min på 5 mnd ligger i ammesengen ved siden av meg. Jeg ligger og ser på henne, og holder henne i hånden. Hun puster så rolig, så av og til pirker jeg borti henne for å se om hun lever. Tenker så mange fæle tanker. Uff..

 

Anonymous poster hash: 45c2b...876

Skjønner deg godt.

 

Dette er ikke helt det samme men da jeg amma babyen min begynnte hun å hoste, jeg fikk panikk, snudde henne å dunka i ryggen. Som om melka setter seg fast i halsen liksom 🙈

 

Snakk med helsesøster du hi 😊

 

Anonymous poster hash: 11a7d...dc8

Skrevet

Søk hjelp.

Det er jo din egen tankeverden som gjør deg urolig. Du trenger psykolog.

 

Anonymous poster hash: af085...447

Skrevet

Dette må du få hjelp til å takle. Hvor mange år skal du sitte å se på at barnet ditt puster når det sover? Krybbedød kan skje ikke bare når barnet er en baby. Det kan skje flere år etterpå også. Men det er uhyre sjeldent og svært lite du får gjort med det om det skal inntreffe.

 

Anonymous poster hash: 049e5...e27

Skrevet

Tusen takk! Skal prøve å ta meg sammen. Muligens gjøre som deg og anskaffe en pustemonitor!

 

Anonymous poster hash: 45c2b...876

Jeg har snart baby nr 2 her og tror ikke jeg skal bruke pustemonitoren denne gang. Jeg synes den var grei å ha i starten når jeg hadde den verste angsten, men den ble en fiende etterhvert. Redd den skulle pipe falskt, lå å ventet på en måte, klarte ikke la være å bruke den heller for tenk om hun sluttet å puste akkurat den natten jeg valgte å gjøre det. Det ble enda et stressmoment. Anbefaler deg å prøve å la være. Kamera er helt tipp topp. Som inn slik du kan se pustebevegelser💕

 

Anonymous poster hash: f1693...5cb

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...