Far vil ikke ha barna 50%

[Anonym bruker]

Jeg er alene med 3 barn og har de nå 65%, jeg er kronisk syk og har nå spurt far om han kan begynne å ha dem 50%. Far har kjæreste så de er jo to. Far mener han blir sliten nok sånn han har dem nå og orker ikke å ha de mer. Kan far nekte?

 

Anonymous poster hash: 78485...b98

[Anonym bruker]

Kjente jeg fikk dårlig samvittighet av hele innlegget😕Stakars barn som har sånne foreldre....jeg elsker dem over alt og gjør alt for dem,men jeg er utslitt.

 

Anonymous poster hash: 78485...b98

[TinaK 1990]

Har du besteforeldre på begge sider som kan hjelpe deg? Tanter/onkler på begge sider som kan avlaste deg litt?

[Anonym bruker]

Jeg er alene med 3 barn og har de nå 65%, jeg er kronisk syk og har nå spurt far om han kan begynne å ha dem 50%. Far har kjæreste så de er jo to. Far mener han blir sliten nok sånn han har dem nå og orker ikke å ha de mer. Kan far nekte?

 

Anonymous poster hash: 78485...b98

Du bør da få avlastning fra barnevernet? At far ikke gidder å ha de mer er jo rent tragisk. Stakkars unger.

 

Anonymous poster hash: 93964...bdf

[Anonym bruker]

Da ber du kommunen (gjennom barnevernet om avlastning). Jan hende far plutselig skjønner alvoret i den prosessen også... Makan.

 

Anonymous poster hash: 70cbe...1b9

[Anonym bruker]

Da ber du kommunen (gjennom barnevernet om avlastning). Jan hende far plutselig skjønner alvoret i den prosessen også... Makan.

 

Anonymous poster hash: 70cbe...1b9

Tuller dere?

 

Her må dere setter dere ned og finne en god løsning for barna. Kanskje det blir ner ro om barna flytter til far ig har helgesamvær med deg? Kan hende far syns det blir slitsomt om barna skal bo 50-50 og pakke/flytte hele tiden?

 

Anonymous poster hash: 8a0f2...8be

[Anonym bruker]

Tuller dere?

 

Her må dere setter dere ned og finne en god løsning for barna. Kanskje det blir ner ro om barna flytter til far ig har helgesamvær med deg? Kan hende far syns det blir slitsomt om barna skal bo 50-50 og pakke/flytte hele tiden?

 

Anonymous poster hash: 8a0f2...8be

a

 

Tuller du? Makan til bezzerwisser

 

Anonymous poster hash: 0ebf4...1e7

[Anonym bruker]

a

 

Tuller du? Makan til bezzerwisser

 

Anonymous poster hash: 0ebf4...1e7

Man tar ikke kontakt med barnevernet for slike ting. Man prøver først i familien.

 

Man ser på familiens rutiner og på barna. Hva er det som er travelt? Kan ting endres? Har mor/far for høye krav til fritidsaktiviteter? Krangler barna? Om hva? Kan dette gjøres noe med?

 

 

 

Anonymous poster hash: 8a0f2...8be

[Anonym bruker]

Jeg er alene med 3 barn og har de nå 65%, jeg er kronisk syk og har nå spurt far om han kan begynne å ha dem 50%. Far har kjæreste så de er jo to. Far mener han blir sliten nok sånn han har dem nå og orker ikke å ha de mer. Kan far nekte?

 

Anonymous poster hash: 78485...b98

Stakkars barn som har foreldre som krangler om å ikke ha de!!

 

Anonymous poster hash: 9aa3c...e4d

[Anonym bruker]

Godt du er kvitt den mannen, HI, bare så synd du må fortsette å forholde deg til ham :/

Vil tro han ikke tok sin del av noe før dere ble skilt heller...?

 

Se om du får ham med på mekling på familievernkontoret. Om han er like steil der, spør da terapeuten hvilke andre alternativ du har for å få hjelp (gjør det så far hører), om det er mulig å f.eks. få avlastning gjennom barnevernet.

 

Man kan dessverre (eller kanskje heldigvis) ikke tvinge en forelder til å ta mer ansvar enn det vil. Selv om denne barnefaren virker å være egoistisk og navlebeskuende så er det på et vis likevel bedre at han er ærlig og sier det som det er, at han ikke orker å ha barna mer enn han allerede har. Jeg håper den nye dama får vite om dette, for da får hun kanskje opp øynene for hvordan han faktisk er.

 

Innse at du trolig er den eneste som kan/vil ta ansvar for barna fullt ut, og forhold deg til det. Om mannen ikke vil være med til mekling, så ser du hvilke ordninger du kan finne for selv å få avlastning. Kanskje du kan få avlastning en helg i måneden? Om det er HomeStart der du bor, se om du kan få hjelp fra dem en stund. Kanskje Frivillighetssentralen kan hjelpe på et vis?

Se om det er andre ting som kan gjøre hverdagen din bedre og lettere, kan den organiseres anderledes?

Vær ærlig med både din familie og barnas farsfamilie (om du har et ok forhold til dem), kanskje du kan få en del avlastning av besteforeldre eller tanter/onkler. Kanskje noen av dem kan ha en fast dag i uken eller annenhver uke hvor de avlaster deg, eller kanskje de kan ha fast overnatting?

 

Tenk muligheter, for jeg tror ikke du greier å omvende en så negativ og egosentrisk far...

Anonymous poster hash: 0bc07...406

[Anonym bruker]

Stakkars barn som har foreldre som krangler om å ikke ha de!!

 

Anonymous poster hash: 9aa3c...e4d

 

Mor krangler ikke om å ikke ha barna! Mor er syk og har innsikt nok til å innse at hun trenger mer hjelp pga. kronisk sykdom. Far er ikke villig til å ta halvparten av ansvaret for de ungene han selv har vært med på å skape - far krangler om å ikke ha barna.

 

Ser du virkelig ikke forskjellen??

 

Anonymous poster hash: 0bc07...406

[LilleVilje]

Kjære HI. Jeg vet ikke om far kan nekte, jeg håper du får svar fra noen med innsikt i problemstillingen din. Men har du prøvd å snakke ordentlig med far? Å sette dere ned, gå gjennom situasjonen, se hva det er han syns er problematisk og hva som er vanskelig for deg? Bor dere langt unna hverandre, kunne kanskje en flyttet så dere var like i nærheten og barna kunne springe litt mellom i hverdagen, det kunne kanskje gi litt mer avlastning?

 

Du er kronisk syk og trenger mer hjelp. Er det noen måte du kan få hjelp på, slik at du har mer overskudd til barna? Jeg tenker på hjemmehjelp eller lignende. (Eller få far til å betale vaskehjelp, hvis han ikke vil ha barna mer enn nå... 😉)

 

I utgangspunktet bør dere vel sette dere ned og snakke sammen og bli enige. Finnes det noen dere kan gjøre dette hos, så blir det kanskje litt lettere - hva med familievernkontoret?

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange fine svar;) ja takk og lov for at jeg kom meg bort fra denne mannen...jeg får bare så dårlig samvittighet for at jeg synes det er slitsomt. Det ene barnet mitt er veldig vanskelig og krangler med søsken hele tiden,dette gjør alt mye mer slitsomt. Jeg har bare mamma som stiller opp og hjelper til,men hun er ikke frisk hun heller. Barnevernet er helt utelukket,barna er jo bare her annen hver helg og da blir det mye å ha avlastning en hel helg.

 

Anonymous poster hash: 78485...b98

[Luksusdyret]

Man tar ikke kontakt med barnevernet for slike ting. Man prøver først i familien.

 

Man ser på familiens rutiner og på barna. Hva er det som er travelt? Kan ting endres? Har mor/far for høye krav til fritidsaktiviteter? Krangler barna? Om hva? Kan dette gjøres noe med?

 

 

 

Anonymous poster hash: 8a0f2...8be

 

 

Så du mener at man heller gir fra seg hovedomsorgen til far som ikke vil ha barna mer enn 35 %, enn kontakter barnevernet for avlastning? Hva tror du barnevernet er til, for å ta unger fra udugelige foreldre, og bare det?

[Luksusdyret]

Tusen takk for mange fine svar;) ja takk og lov for at jeg kom meg bort fra denne mannen...jeg får bare så dårlig samvittighet for at jeg synes det er slitsomt. Det ene barnet mitt er veldig vanskelig og krangler med søsken hele tiden,dette gjør alt mye mer slitsomt. Jeg har bare mamma som stiller opp og hjelper til,men hun er ikke frisk hun heller. Barnevernet er helt utelukket,barna er jo bare her annen hver helg og da blir det mye å ha avlastning en hel helg.

 

Anonymous poster hash: 78485...b98

 

 

Det som kan hjelpe, er å huske at alle krangleperioder går over. For hver dag som går blir barna eldre, mer selvstendige, reflekterte og modne. Du må se på det sånn at det blir bare lettere fremover, og glede deg til det. Da tror jeg det blir lettere å holde ut nå.

[Anonym bruker]

Du har min medfølelse, men det har barna også.

Slik du ordlegger deg "kan han nekte" det høres ikke bra ut.

 

 

Anonymous poster hash: c765f...793