Om å la barna bo fast hos far, og selv ha samvær.....

[Anonym bruker]

Er det noen som har gjort dette, barn i barnehagealder, snart skole?

 

Det er avstand mellom mor og fars bosted?

Skal gjøre det et år, til mor får tatt seg inn.

Er dette noe lurt?

 

Er dette mer skadelig, enn en sliten mor som ikke gleder seg over barna lengre?

 

Anonymous poster hash: 0ae68...782

[Anonym bruker]

Er det noen som har gjort dette, barn i barnehagealder, snart skole?

 

Det er avstand mellom mor og fars bosted?

Skal gjøre det et år, til mor får tatt seg inn.

Er dette noe lurt?

 

Er dette mer skadelig, enn en sliten mor som ikke gleder seg over barna lengre?

 

Anonymous poster hash: 0ae68...782

Hvis moren ikke har noe glede av barna, selvfølgelig er det bedre da at de er hos far.

 

Anonymous poster hash: ee63a...0fb

[Anonym bruker]

 

Hvis moren ikke har noe glede av barna, selvfølgelig er det bedre da at de er hos far.

 

Anonymous poster hash: ee63a...0fb

😑😑😑😑

 

 

Anonymous poster hash: 060a3...0ca

[Anonym bruker]

Er det noen som har gjort dette, barn i barnehagealder, snart skole?

 

Det er avstand mellom mor og fars bosted?

Skal gjøre det et år, til mor får tatt seg inn.

Er dette noe lurt?

 

Er dette mer skadelig, enn en sliten mor som ikke gleder seg over barna lengre?

 

Anonymous poster hash: 0ae68...782

Vær klar over at hvis far ikke ønsker å forandre på at han har hovedomsorgen om et år står du veldig svakt i en eventuell rettsak. Status quo tillegges stor vekt hvis både mor og far er godt egnet til å ha hovedomsorgen.

 

 

Anonymous poster hash: aca70...5cf

[Anonym bruker]

Hvis far er en god pappa som egnet til å ha hovedomsorg, så er han akkurat like god som det mor ville vært. En god pappa er like bra omsorgsgiver  som en god mamma. Men om det er noe lurt at barna skal flytte sånn frem og tilbake er ikke sikkert, spesielt ikke hvis de må bytte skole, barnehage og vennekrets. Da er det vel heller bedre at de blir boende hos far, og har samvær med mor

Anonymous poster hash: b6b05...96a

[Anonym bruker]

Jeg har det sånn med mitt barn. Var midt i krevende studier da min mor fikk kreft. Det ble et par harde år før hun til slutt døde, og da flyttet barnet til far fordi jeg rett og slett var utslitt. Jeg klarte så vidt å ta vare på meg selv.

 

Nå har det blitt sånn permanent, og barnet trives og har det kjempebra. Selv har jeg vært veldig deprimert (i skjul), har savnet barnet utrolig mye. Har et hull i hjertet, og det går liksom aldri helt over. Helgesamvær og ferier er så lite. Samtidig hadde jeg nok ikke vært noen kjempegod mor om barnet IKKE hadde flyttet heller, så selv om det gjør vondt for meg, så var det riktig avgjørelse for barnet.

 

Anonymous poster hash: b027d...85d

[Anonym bruker]

Jeg har det sånn med mitt barn. Var midt i krevende studier da min mor fikk kreft. Det ble et par harde år før hun til slutt døde, og da flyttet barnet til far fordi jeg rett og slett var utslitt. Jeg klarte så vidt å ta vare på meg selv.

 

Nå har det blitt sånn permanent, og barnet trives og har det kjempebra. Selv har jeg vært veldig deprimert (i skjul), har savnet barnet utrolig mye. Har et hull i hjertet, og det går liksom aldri helt over. Helgesamvær og ferier er så lite. Samtidig hadde jeg nok ikke vært noen kjempegod mor om barnet IKKE hadde flyttet heller, så selv om det gjør vondt for meg, så var det riktig avgjørelse for barnet.

 

Anonymous poster hash: b027d...85d

Du høres ut som en flott mor som setter barnets behov foran dine egne. Flere skulle vært som deg!

 

 

Anonymous poster hash: 060a3...0ca

[Anonym bruker]

Jeg vet at min mann ikke hadde taklet å se ungene kun i helger/ferie, jeg hadde nok taklet det bedre. Vi er begge negative til 50/50 så her ville nok ungene bodd hos ham fast og jeg hatt vanlig samvær.

 

Anonymous poster hash: f782e...da6