Anonym bruker Skrevet 1. august 2016 #1 Skrevet 1. august 2016 Kun en person. Og hvorfor? Anonymous poster hash: 809fd...7da
Anonym bruker Skrevet 1. august 2016 #2 Skrevet 1. august 2016 Mannen min. Fordi jeg vet han er til å stole på. Anonymous poster hash: 23bb3...e87
Anonym bruker Skrevet 1. august 2016 #3 Skrevet 1. august 2016 Samboeren min, han er den som kjenner meg helt totalt, ingen andre gjør det. Anonymous poster hash: 1a6be...621
Anonym bruker Skrevet 1. august 2016 #4 Skrevet 1. august 2016 Eldste barnet. Anonymous poster hash: 91b0f...507
Twintipp og himmelblå Skrevet 1. august 2016 #5 Skrevet 1. august 2016 Hvis du ser bort ifra dine egne barn, så blir det min tvillingsøster. Det evige båndet som er så slitesterkt at det aldri vil ryke. Er utrolig nære med en annen også, og han går alle en høy gang i å være tilstede for meg. I tykt og tynt. Han gir meg den ultimate trygghetsfølelsen og setter seg selv tilside for meg og oss. Han er uselvisk, uredd, trygg og stabil. Hans tilstedeværelse forenkler ikke bare mitt liv, men gir meg ubetinget kjærlighet. Men, hans tilstedeværelse avhenger også at jeg er god mot ham, gir av meg selv og utviser gode følelser. Nærheten til min søster er ubetinget, altså ville jeg aldri "forlatt" henne uansett handling, så derfor vil jeg påstå at den er som en grunnmur i mitt liv.
Anonym bruker Skrevet 1. august 2016 #6 Skrevet 1. august 2016 Det må være mamma Anonymous poster hash: 06bd8...d93
Anonym bruker Skrevet 1. august 2016 #7 Skrevet 1. august 2016 Storebror uten tvil Har hjulpet meg gjennom mine verste kriser, stiller alltid opp og vi ringes min. 1 gang i uka. Vi bor 250 mil unna hverandre nå, så ses ikke like ofte som før. Anonymous poster hash: 6e5de...9db
Anonym bruker Skrevet 1. august 2016 #8 Skrevet 1. august 2016 Mannen min. Ikke pga den gamle klisjén om at han er mannen min. Men også fordi han virkelig er min beste venn. Det hadde han nok vært om det ikke var så at vi også ble romantisk intr i hverandre. Han er der for meg i tykt og tynt, forstår meg som inhenn annen, får meg til å le så mye at blæra omtrent detter ut. Jeg kan snakke med han om alt, bra, dårlig, merkelig. Dersom jeg noen gang skulle mistet mim mann, noe jeg Ber til gud hver dag om å slippe, så ville jeg ikke bare mistet mitt livs kjærlighet, men også min beste venn, og den som står meg aller nærmest her i verden. I mellom er det nesten litt komisk, om jeg og han har en krangel, så er det han jeg vil ringe å klage til . Anonymous poster hash: 2b4ba...557
Anonym bruker Skrevet 1. august 2016 #9 Skrevet 1. august 2016 Mannen. Min sjelevenn. Anonymous poster hash: d0630...5c8
Anonym bruker Skrevet 1. august 2016 #10 Skrevet 1. august 2016 Min tvillingsøster. Vil anta at barna er utenfor spørsmålet. Anonymous poster hash: 562a2...3f6
Plutselig_gravid Skrevet 1. august 2016 #11 Skrevet 1. august 2016 Mamma. Det er ubetinget kjærlighet. Kjærligheten mellom mannen og jeg er ikke ubetinget.
Anonym bruker Skrevet 1. august 2016 #14 Skrevet 1. august 2016 Mannen min, uten tvil. Ingen kan sammenlignes med tilliten jeg har til ham. Jeg tør og vise meg selv på godt og vondt til ham, han kjenner alle mine sider som ingen annen, også de svake og de jeg ikke er så stolt av. Alt jeg ikke tør vise til andre... Før min mann var det min bestefar, men han er død, og jeg kommer nok aldri over det. Hadde han levd i dag, tør jeg nok påstå at han ville stått meg nærest. Jeg har også er veldig godt forhold til mine foreldre og steforeldre, og jeg kan komme til hver av dem med ulike problemer og få støtte, men med min mann kan jeg komme til med alt! Nå skal det også sies at om jeg kommer til en av mine foreldre/steforeldre med noe, så får de andre tre vite det innen noen timer, og så er alle fire plutselig fryktelig engasjert i hva som skjer i livet mitt, for de har svært god kontakt... Anonymous poster hash: f9590...263
Anonym bruker Skrevet 1. august 2016 #16 Skrevet 1. august 2016 Min mann Anonymous poster hash: 04839...35e
Anonym bruker Skrevet 1. august 2016 #17 Skrevet 1. august 2016 Samboeren min. Han er den eneste som kjenner meg på ordentlig. Anonymous poster hash: 279e7...a24
Anonym bruker Skrevet 1. august 2016 #19 Skrevet 1. august 2016 Som de fleste andre her står jeg også nærmest mannen min. Men min gamle morfar er en god nummer to, gruer meg skikkelig til han faller fra, han begynner jo å bli en høngammel mann nå. Anonymous poster hash: 2826c...2ea
Anonym bruker Skrevet 1. august 2016 #20 Skrevet 1. august 2016 Bortsett fra barna mine er det uten tvil mannen💙 Anonymous poster hash: e7a93...a56
Anonym bruker Skrevet 1. august 2016 #21 Skrevet 1. august 2016 mannen! Jeg har også et nært forhold til mine foreldre og min søster, så er heldig Anonymous poster hash: daa7c...293
Anonym bruker Skrevet 1. august 2016 #22 Skrevet 1. august 2016 Mannen min. Han er min beste venn og min aller nærmeste, uten tvil. ❤️ Anonymous poster hash: 2393b...e6f
tante grusom master of law Skrevet 1. august 2016 #23 Skrevet 1. august 2016 Mannen min helt klart!!!
Anonym bruker Skrevet 1. august 2016 #24 Skrevet 1. august 2016 Mamma, hun kan jeg snakke med om alt ❤️ Anonymous poster hash: 51d12...5b1
Ylva og Mathilde Skrevet 1. august 2016 #25 Skrevet 1. august 2016 Det varierer, men bestevenninnen min kjenner alle mine sider, og vi utfyller hverandre. Kan krangle og være sure og vrange, men det er trygt og solid for det. Kjæresten er en god nummer to.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå