Jobb som lærer i barneskolen og eget barn med spesielle behov

[Anonym bruker]

Gutten min er seks år. Han har både sosiale vansker og ligger an til å få fagvansker. Han trenger mye hjelp av oss foreldre. Har i tillegg et barn på tre år. Jeg jobber 100% i småskolen og kjenner at belastningen er hard mentalt sett. Er det andre i tilsvarende situasjon. Hvordan fungerer det med jobb for dere?

Anonymous poster hash: a8fb8...46b

[Anonym bruker]

Dytter

Anonymous poster hash: a8fb8...46b

[Anonym bruker]

Hva lurer du på.?

Vi har også hatt barn som sliter på skolen og er begge i full jobb. At du er lærer må vel heller gjøre det enklere enn vanskeligere enn for andre foreldre.

 

Anonymous poster hash: 33b78...e84

[Anonym bruker]

Skjønner egentlig ikke spørsmålet. Å ha barn med spesielle behov kan være tungt det, avhengig av hvilke behov vi snakker om. Dette gjelder jo uavhengig av hvilke yrke en har.

 

Anonymous poster hash: 29285...a42

[Anonym bruker]

Hva lurer du på.?

Vi har også hatt barn som sliter på skolen og er begge i full jobb. At du er lærer må vel heller gjøre det enklere enn vanskeligere enn for andre foreldre.

 

Anonymous poster hash: 33b78...e84

 

Hvorfor er det enklere for en lærer enn for andre yrkesgrupper å ha et barn med spesielle behov? Største sprøytet jeg har hørt!

 

Anonymous poster hash: 08fd7...7a6

[Anonym bruker]

Hva lurer du på.?

Vi har også hatt barn som sliter på skolen og er begge i full jobb. At du er lærer må vel heller gjøre det enklere enn vanskeligere enn for andre foreldre.

 

Anonymous poster hash: 33b78...e84

Nei, det er verre. Man føler at man alltid er på jobb og aldri kan senke skuldrene. Privatliv og private følelser og frustrasjoner kan dessuten komme og banke på når man er i en jobbsituasjon som ligner for mye på det som skjer hjemme.

 

Aner ikke hva jeg skal svare, HI, men følger tråden. Har en psykisk syk tenåring, jobber med (tildels syke) tenåringer og vet ennå ikke om det lar seg kombinere...

 

Anonymous poster hash: 21bfd...92a

[Anonym bruker]

Siste anonyme er inne på noe. Å være lærer (på barneskole) medfører et veldig mentalt trykk. Store deler av jobben innebærer å håndtere atferden til barna, skape godt arbeidsmiljø og klassemiljø, gi barna omsorg, håndtere konflikter og lære de å samhandle med andre. Det er tungt psykisk. Så er det mye av det samme hjemme. Fagvansker synes jeg som fagperson at er spennende, men skulle jo ønske at gutten min slapp det.. Vanskene innebærer i grunnen at alt, både hverdagslig, faglig, motorisk og sosialt er mye mer krevende for han - og oss. Det gir også en psykisk belastning.

 

Så jeg lurer på om noen har erfaring med å håndtere denne typen mentalt press både på jobb og hjemme.

 

HI

Anonymous poster hash: a8fb8...46b

[Anonym bruker]

Hvorfor er det enklere for en lærer enn for andre yrkesgrupper å ha et barn med spesielle behov? Største sprøytet jeg har hørt! Anonymous poster hash: 08fd7...7a6

Som lærer bør du i utdanningen ha lært hvordan du best kan hjelpe barn å lære. Det burde gjøre det vesentlig enklere for en lærer å hjelpe barnet med skolearbeidet enn for foreldre med andre typer utdanning. Tøft er det for alle når barnet ditt sliter. At det skulle være værre fordi du har utdanning innen feltet høres tullete ut og ikke tror jeg på at lærerjobben er så mye mer krevende enn alt annet heller.

 

Anonymous poster hash: 33b78...e84

[Odd Molly]

Jeg er lærer og har et barn med dysleksi. Det er tungt for meg som det er for de fleste med barn som har lærevansker. Fordelen min er at jeg vet hvordan jeg best kan tilrettelegge for barnet. Jeg føler absolutt ikke at jeg er på jobb år jeg hjelper han med lekser. Da er jeg bare mamma.

 

Jeg skulle selvsagt ønske at jeg hadde mer tid og overskudd til å hjelpe han, men gjør mitt aller beste.

[Anonym bruker]

Så lenge du ikke er lærer ved samme skole som barnet ditt går, så bør det gå. Jobber du derimot på samme skole, så bør du søke deg til en annen.

 

Anonymous poster hash: eac96...24d

[Anonym bruker]

Kanskje du bør finne deg en ny jobb?

 

Jeg var førskolelærer og begynte å jobbe i bank. Tok endel kurs osv.

 

Anonymous poster hash: 7a291...54c

[Anonym bruker]

Om hjelpebehovet til gutten din er meget omfattende kan du søke om hjelpestønad for å kompensere for inntektstap. Du kan finne info på nav.no. Dette kan dreie seg om store månedlige beløp, og en uvurderlig hjelp i en vanskelig livssituasjon. Erfaringsmessig er ikke kommunale tjenester som ppt, skole, helsestasjonen etc kunnskapsrik nok om denne ytelsen.

Du bør kanskje ha advokathjelp i søknaden, men les deg opp selv først.

Vilkår for vilkår.

 

Når en familie blir rammet av sykdom må ofte karriere planer legges på hylla, og man må bli glad for den tilknytning til arbeidslivet man greier å opprettholde.

 

Sånn i starten kan du ha sykemelding og tilrettelegging.

 

Anonymous poster hash: 347fd...038

[Anonym bruker]

Jeg forstår spørsmålet ditt, og jeg er ikke enig i at det at du er lærer skal gjøre det så fryktelig mye lettere å takle egne barn med spesielle behov. Jeg er spesialpedagog, og har ei datter med ADHD og lærevansker. Det er ikke det samme med egne barn, man blir følelsesmessig involvert på en helt annen måte enn man er på jobb. Og det å være "på" er ikke helt det samme med et barn med normale utfordringer som å være "på" når man er sammen med barn som krever konstant veiledning. For ikke å snakke om at man trenger å ha en annen rolle i forhold til egne barn. Jeg måtte gå ned i stilling for av og til få fri fra pedagogen i meg. Får forhøyet hjelpestønad fra nav. Har du søkt om det?

 

Anonymous poster hash: 6f28b...4db

[Anonym bruker]

Hei

 

Takk for svar alle sammen.

 

Til siste anonyme: Jeg har lest om hjelpestønad, men syntes ikke kriteriene passet helt. Men hvis du har fått det kan det jo være det hadde vært en mulighet for oss også. Hvordan gikk du frem for å få det? Kan jeg śpørre hvor mye du får? Hvor omfattende lærevansker har barnet? Hvor gammelt var barnet da det fikk diagnoser og når dere fikk innvilget hjelpestønad?

 

HI

Anonymous poster hash: a8fb8...46b