Hvordan føles en depresjon ut?

[Anonym bruker]

Har aldri hatt det før.. Men nå i det siste (De siste mnd) har livet føltes så meningsløst ut. Har få venner og jobber stadig for å forbedre nettverket mitt. Har kun to gode, og det føles så sårbart ut. Er man patetisk med få venner i livet sitt? Resten er bare "bekjente". Vil ikke trenge meg på og det virker som alle har MANGE venner. Forholdet er en nedtur for tiden, men gjør jeg det slutt er jeg tilbake til scratch, livet som alenemor, dårlig økonomi ++. Det er greit å bo sånn rent praktisk, for oss begge. Har hatt en vanskelig sommer, men har prøvd å dysse det ned i jobb og holde meg selv opptatt. Føler meg så jævla alene i denne verden, selv om jeg har litt venner og familie, til og med samboer og unger. 

Vil ikke være et offer, for det er ikke synd i meg. Har unger som trenger meg. Vurderer terapi, for fastlegen er jeg ikke fornøyd med. Har ferie fra i morgen, men hele sommeren har vært dritt. Har ikke følt meg glad EN dag denne sommeren, og har ingenting å se frem til. Har hatt raseriutbrudd som ikke ligner meg, grått alene i bilen.. Ligger til kl 2 om natta og bare tenker. 

Anonymous poster hash: bae49...66c

[Anonym bruker]

Det føles sikkert forskjellig ut fra person til person. For meg føles det som om jeg har kroppen full av blylodd, klarer ikke stå opp, sovner ekstremt sent og sover dertil lenge. Jeg svarer ikke på telefonen eller lukker opp døra, lager ikke mat eller vasker meg. Gråter for alt, spesielt om barna viser noe trass. Gråter fordi jeg føler meg verdiløs, gråter fordi jeg klager når jeg egentlig har et godt liv. Hyler og skriker om jeg blir presset til noe jeg ikke vil. Har vonde tanker om selvmord, og har også planlagt deler av det. Dette er i mine "verste" perioder.

 

Anonymous poster hash: 64bb4...035

[Anonym bruker]

Jeg har en moderat, reaktiv depresjon. (Utløst av alvorlige omstendigheter.) Jeg føler meg energiløs, er veldig trøtt hele tiden så sover enten veldig mye, eller sliter med å få sove pga tanker. Gråter mye, ofte om morgenen fordi jeg helst bare vil bli liggende i senga. Jeg kan bli sint inni meg når folk snakker om dagligdagse, meningsløse ting, eller kjempelei meg for småting. Jeg tenker ofte at livet ikke har noen mening, at jeg ikke er redd for å dø, at folk rundt meg hadde hatt det bedre uten meg. Jeg har også noen ganger vanskelig for å forstå hvorfor folk skal hjelpe meg, siden jeg uansett ikke er verdt noe.. Det er ikke sånn at jeg har det forferdelig hele tiden, men jeg føler meg veldig sliten og det kommer på en måte litt i bølger.

 

Jeg synes mye av det du beskriver høres ut som mine symptomer. Jeg støtter terapi, det kan være godt å snakke med noen.

 

Anonymous poster hash: 9d487...540

[Anonym bruker]

jeg fikk plutselig angst for å møte folk å ville bare mure meg inne.

Jeg hadde ingen matlyst å kroppen protesterte skikkelig på å få mat,jeg ble dårlig av spise rett og slett.

Jeg gråt mye og fikk omtrent ikke sove om natten.

Klarte ikke å se frem til noe og hadde veldig negative tanker.Jeg følte meg bare helt tom på en måte.Høres sikkert teit ut men var sånn det føltes.

Heldigvis hadde jeg ikke selvmordstanker.

Jeg var dum nok til å nekte å gå til psykolog men kom heldigvis ut av depresjonen alene etter 3 mnder.

Dette var riktig nok fødselsdepresjon så ikke sikkert "vanlig depresjon" går over av selv selv uten å  gjøre noe.

Jeg anbefaler deg virkelig til å få hjelp før det blir verre.

Anonymous poster hash: d9bc7...150

[Gjest Gul stjerne]

Du er tydelig deprimert.

 

Jeg har vært dypt deprimert en periode. Jeg har hatt null enegi, vært apatisk, tilbaketrukket, ikke arbeidsfør på mange måneder.Derpesjonen svinger. De siste dagene har jegnsovet ca 15 timer. Jeg våkner, men er utslitt og sov er fort igjen. Jeg har hatt mangr tanker om selvmord. I løpet av ei hel uke har jeg ikke klart å komme meg på butikken, så jeg spiser bare det jeg finner hjemme.

 

Når jeg6 skal lese noe høyt for noen, et brev med informasjon om saker, eller lese tekst for noe fra tv, da begynner jeg å gråte. Der blir så sårt, men jeg forstår det ikke riktig helt.

jeg er utslitt og lei av dette såre og vonde jeg sliter meg, jeg er dritlei.

 

Skal prøve å drepe det sorte med litt trening og jobb noen uker framo er nå, for nå er jeg så sliten av av meg selg,