Anonym bruker Skrevet 31. juli 2016 #1 Skrevet 31. juli 2016 Jeg er mamma til 2, stemor til 3 og angrer hver dag på livet jeg har valgt.Alle barna bor fast hos oss.Jeg har null privatliv.Jeg tenker hver dag at jeg skulle bare ha flyttet dit som var meningen at jeg skulle, men så traff jeg samboer og fikk barn.Jeg er jo glad i barna mine, men jeg tenker alt for ofte at jeg ønsket jeg bodde helt alene og kunne gjøre det jeg ville.Er store problemer med stebarn/mor også som tærer på.Jeg har en jobb hvor jeg kan være ferdig til skolen slutter pga det ikke er mulig å la barna være alene.Jeg har en tilstand også som gjør at jeg går daglig med store smerter og er alltid på bunnen på energinivå.Jeg er sliten.Jeg føler meg som verdens verste mamma.Jeg brast ut i gråt og gikk inn på badet nå og jeg har ingen planer om å gå ut igjen.Hvorfor kan ikke sambo ta med seg barna UT en tur?!?Bare tv, mob, ipad osv....nytter ikke hva jeg sier...Jeg vil bare dra  Anonymous poster hash: 01321...1d2
hysterika Skrevet 31. juli 2016 #2 Skrevet 31. juli 2016 Du må snakke med samboeren din, gi beskjed om at du ikke orker mer. Han har fem barn, du har to, SELVFØLGELIG må han ta dem med ut! Du har tross alt tilrettelagt HELE hverdagen din for at kabalen skal gå opp. Hvor gamle er barna? Jeg tror ikke du ville vært lykkeligere nå om du hadde flyttet da du tenkte på det, da ville du kanskje vært alene nå, uten barn, og du ville sikkert angret på at du ikke ble sammen med samboeren din og fikk barn. Hvor i landet bor dere? Er det ikke noe barna selv kan finne på ute?
Anonym bruker Skrevet 31. juli 2016 #3 Skrevet 31. juli 2016 Du trenger avlastning! Du er utbrent! Du er ingen dårlig mor!!! Har du familie i nærheten? Samboer MÅ trø til her før du får skikkelig sammenbrudd. Si du trenger en helg alene for alles del! Reis på hotell om du må.  Anonymous poster hash: d98e7...7ee
Anonym bruker Skrevet 31. juli 2016 #4 Skrevet 31. juli 2016 Takk for svar.Jeg er sliten ja, sikkert utbrent.Pga vanskeligheter med noen av barna også MÅ alt tilrettelegges fra A-Å.Bare det å dra på butikken trenger planlegging.Mannen som jobber utenlands store deler av året skjønner ikke at jeg blir sliten.Jeg er mye alene med barna.Kunne ønske noen ganger at jeg faktisk hadde ei leilighet hvor jeg og mine barn kunne vært på "avlastning".  Anonymous poster hash: 01321...1d2
Gjest Antarctica Skrevet 31. juli 2016 #5 Skrevet 31. juli 2016 Kan ikke han ta konsekvensen av at han har skaffet seg så mange barn på halsen, og komme hjem? Eller hyre en au pair til deg?  Det slutter aldri å sjokkere meg hvor lite menn tar inn over seg at de er fedre, og lever som ungkarer.
Anonym bruker Skrevet 31. juli 2016 #6 Skrevet 31. juli 2016 Takk for svar.Jeg er sliten ja, sikkert utbrent.Pga vanskeligheter med noen av barna også MÅ alt tilrettelegges fra A-Å.Bare det å dra på butikken trenger planlegging.Mannen som jobber utenlands store deler av året skjønner ikke at jeg blir sliten.Jeg er mye alene med barna.Kunne ønske noen ganger at jeg faktisk hadde ei leilighet hvor jeg og mine barn kunne vært på "avlastning".  Anonymous poster hash: 01321...1d2  Du har 100 % for alle hans fem barn, han jobber utenlands store deler av året.  Da får han ta ansvar for to ting:  1. Når han er hjemme må han gjøre ekstra mye for å avlaste deg og for å legge til rette de periodene hvor han er borte. 2. Han må sørge for at du har avlastning når han er borte. Har dere råd og plass, skaff dere en au pair. Har dere ikke plass, skaff en husmorvikar privat, vaskehjelp, barnevakt.  Og få ham med på familievernkontoret slik at han kanskje forstår både eget ansvar og det at hans valg (dvs. det å ikke gjøre sin del) påvirker deg så negativt at du begynner å miste følelsene for familien.  Anonymous poster hash: e8f19...658
Anonym bruker Skrevet 31. juli 2016 #7 Skrevet 31. juli 2016 Jeg er mamma til 2, stemor til 3 og angrer hver dag på livet jeg har valgt.Alle barna bor fast hos oss.Jeg har null privatliv.Jeg tenker hver dag at jeg skulle bare ha flyttet dit som var meningen at jeg skulle, men så traff jeg samboer og fikk barn.Jeg er jo glad i barna mine, men jeg tenker alt for ofte at jeg ønsket jeg bodde helt alene og kunne gjøre det jeg ville.Er store problemer med stebarn/mor også som tærer på.Jeg har en jobb hvor jeg kan være ferdig til skolen slutter pga det ikke er mulig å la barna være alene.Jeg har en tilstand også som gjør at jeg går daglig med store smerter og er alltid på bunnen på energinivå.Jeg er sliten.Jeg føler meg som verdens verste mamma.Jeg brast ut i gråt og gikk inn på badet nå og jeg har ingen planer om å gå ut igjen.Hvorfor kan ikke sambo ta med seg barna UT en tur?!?Bare tv, mob, ipad osv....nytter ikke hva jeg sier...Jeg vil bare dra  Anonymous poster hash: 01321...1d2 Hadde aldri giddet 5 (!!) unger. Er ikke deres mor i bildet? Snakk han til fornuft, eller dra fra han. Trossalt roligere med to enn fem..  Anonymous poster hash: 83cd3...508
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå