Hvordan tørre å bryte ut av forholdet?

[Anonym bruker]

Jeg og mannen har to barn sammen. Jeg har også to barn fra før, som ikke har samvær med far eller fars familie. Bor på mannens hjemplass og har null venner,  bekjente eller familie. Har ikke kontakt med egen familie av diverse årsaker. Så det vil si at jeg er helt alene. Mannens foreldre er støttende og greie, mye hjelp og sympati å få der. Hans øvrige familie (søsken, kusiner, onkler og tanter) liker meg ikke og vi omgås så å si bare i familieselskaper. Mannen viser med hele seg, og har vist lenge, at han ikke elsker, respekterer eller bryr seg om meg. Jeg har vært på sydenferie med alle barna i 14 dager uten mannen (han måtte ferdigstille noen ting med hobbyen, skulle på hyttetur med kompiser og diverse annet). Det gikk veldig fint, men de to minste er forholdsvis små, så jeg har barn oppi meg hele tiden, fra tidlig morgen til sent på kveld. Etter at jeg kom hjem, har han vært borte hele helga på kompistreff, kom hjem mandag morgen. Denne helga dro han ut igjen imorges, og kommer tilbake i morgen kveld eller mandag morgen. Det vil si, at jeg har vært "stuck" med alle barna 4 helger på rad, pluss alle hverdager på ferien, og mesteparten av hverdagene hjemme etterpå, fordi mannen engasjerer seg nada i familieaktiviteter. Jeg kjører på diverse arrangementer med barna, på lekebesøk, handler mat, vasker hus, han sitter og spiller, slapper av, passer litt unger og tilbringer tid med kompiser og hobbyer. Til uka begynner jeg å jobbe igjen, og da tilkommer jo både husvask og prosjekter med barna i tillegg til jobben. Han planlegger også en bortetur neste helg, så da er jeg alene igjen.

 

I tillegg til dette har han avvist meg de siste månedene da jeg prøvde å gi klem og kyss, spør aldri hvordan det går, og vi har ikke hatt sex i snart 1 år fordi han ikke vil. Han har også vært utro for 4 år siden, men det har vi lagt bak oss for lengst.

 

Jeg er redd for å bryte. Både fordi jeg har null nettverk, og mister mest sannsynlig svigers etter bruddet, for det er jo naturlig å støtte egne barn fremfor eks-svigerbarn. Mine eldste mister svigerfamilien og blir da bare å ha meg som sin eneste omsorgsperson. Jeg har aldri opplevd noe særlig oppmerksomhet fra menn, så blir mest sannsynlig alene livet ut. Jeg er ikke skapt for å være ensom og helt alene hele tiden, og lider enormt av det å ikke ha venner, familie eller en mann som bryr seg. Hvis jeg bryter, mister jeg det lille av omgangskrets jeg har, altså svigers. Hvordan tørre å bryte og bli helt alene hele tiden?

Anonymous poster hash: 26b8f...7cc

[Anonym bruker]

 

Jeg og mannen har to barn sammen. Jeg har også to barn fra før, som ikke har samvær med far eller fars familie. Bor på mannens hjemplass og har null venner, bekjente eller familie. Har ikke kontakt med egen familie av diverse årsaker. Så det vil si at jeg er helt alene. Mannens foreldre er støttende og greie, mye hjelp og sympati å få der. Hans øvrige familie (søsken, kusiner, onkler og tanter) liker meg ikke og vi omgås så å si bare i familieselskaper. Mannen viser med hele seg, og har vist lenge, at han ikke elsker, respekterer eller bryr seg om meg. Jeg har vært på sydenferie med alle barna i 14 dager uten mannen (han måtte ferdigstille noen ting med hobbyen, skulle på hyttetur med kompiser og diverse annet). Det gikk veldig fint, men de to minste er forholdsvis små, så jeg har barn oppi meg hele tiden, fra tidlig morgen til sent på kveld. Etter at jeg kom hjem, har han vært borte hele helga på kompistreff, kom hjem mandag morgen. Denne helga dro han ut igjen imorges, og kommer tilbake i morgen kveld eller mandag morgen. Det vil si, at jeg har vært "stuck" med alle barna 4 helger på rad, pluss alle hverdager på ferien, og mesteparten av hverdagene hjemme etterpå, fordi mannen engasjerer seg nada i familieaktiviteter. Jeg kjører på diverse arrangementer med barna, på lekebesøk, handler mat, vasker hus, han sitter og spiller, slapper av, passer litt unger og tilbringer tid med kompiser og hobbyer. Til uka begynner jeg å jobbe igjen, og da tilkommer jo både husvask og prosjekter med barna i tillegg til jobben. Han planlegger også en bortetur neste helg, så da er jeg alene igjen.

 

I tillegg til dette har han avvist meg de siste månedene da jeg prøvde å gi klem og kyss, spør aldri hvordan det går, og vi har ikke hatt sex i snart 1 år fordi han ikke vil. Han har også vært utro for 4 år siden, men det har vi lagt bak oss for lengst.

 

Jeg er redd for å bryte. Både fordi jeg har null nettverk, og mister mest sannsynlig svigers etter bruddet, for det er jo naturlig å støtte egne barn fremfor eks-svigerbarn. Mine eldste mister svigerfamilien og blir da bare å ha meg som sin eneste omsorgsperson. Jeg har aldri opplevd noe særlig oppmerksomhet fra menn, så blir mest sannsynlig alene livet ut. Jeg er ikke skapt for å være ensom og helt alene hele tiden, og lider enormt av det å ikke ha venner, familie eller en mann som bryr seg. Hvis jeg bryter, mister jeg det lille av omgangskrets jeg har, altså svigers. Hvordan tørre å bryte og bli helt alene hele tiden?

 

Anonymous poster hash: 26b8f...7cc

Blir ihvertfall feil p holde sammen med en egoistisk drittsekk fordi du er redd for å bli alene. Har du gode kolleger? Naboer? Åpen BHG i nærheten? Bygg deg opp et lite nettverk og gå. Har vært der selv og det var ensomt til tider men greide meg fint.

 

Anonymous poster hash: ad4d8...ac4

[Anonym bruker]

Blir ihvertfall feil p holde sammen med en egoistisk drittsekk fordi du er redd for å bli alene. Har du gode kolleger? Naboer? Åpen BHG i nærheten? Bygg deg opp et lite nettverk og gå. Har vært der selv og det var ensomt til tider men greide meg fint.

 

Anonymous poster hash: ad4d8...ac4

 

Barna går jo i barnehage fulltid, siden jeg jobber fulltid. Jeg har ingen kollegaer som vil bli venn med meg eller naboer som er interessert i kontakt. Har prøvd å skaffe meg venner og bekjente i 8 år her, med null resultat. Folk her knytter kontakt fra ungdomsskole/videregående, blir presentert av venner til deres venner, og har ikke plass til en som kommer utenfra. Kan heller ikke flytte, da boligmarkedet har gått kraftig ned, og jeg vil da ikke ha råd til å kjøpe noe en annen plass hvis jeg selger med stort underskudd. Arbeidsmarkedet er heller ikke som det var før, kommer sikkert til å gå ned rundt 100 000-150 000 i lønn hvis jeg bytter jobb.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 26b8f...7cc