Krevende 1-åring, unormalt?

[Anonym bruker]

Jeg har en liten gutt som akkurat har fylt 1 år og som jeg lurer på om er unormal. Han har alltid vært ganske krevende og bestemt,blir fort sint og hyler mye uten at jeg aner hvorfor. Han er også strålende blid,men humøret veksler vanvittig fort. I perioder (som nå) er det så ekstremt at jeg ikke kan være hjemme med han en halvtime av gangen engang. Han krever at det skal skje noe nytt HELE tiden - ikke i form av nye leker eller "underholdning", men gjerne et totalt miljøskifte. Jeg har alltid syns han har vært vanskeligere enn andre barn,men ingen har trodd meg fordi andre ser han så ofte blid og fornøyd. Det er jo fordi at de ofte ser han kort tid av gangen, og han er jo fornøyd med hver nye ting/sted i en liten stund. Jeg har også prøvd å tilrettelegge litt uten å legge for mye fokus på det, for eksempel ved å foreslå til de vi er med at vi skal finne på noe annet når jeg merker at han begynner å nærme seg "klikkestadiet".

 

Men nå i sommer var vi på ferie i en uke med to andre par med barn på samme alder og de var tydelig sjokkert over hvor utålmodig,rastløs og viljesterk han var når de så han over lang tid. Hadde tydeligvis aldri sett lignende og sa ting som "sånn kan dere jo ikke ha det". Jeg har tidligere prøvd å si til meg selv at jeg kanskje overdriver og at alle barn er sånn,men fikk jo virkelig se nå at det ikke er slik. De to andre barna kunne foreksempel kose seg i sommerhuset en hel dag med leking,bading og lignende. Mens vi måtte kjøre dagene slik - en time i huset,en halvtime på café,en halvtime på lekeplassen,en halvtimes tur i vogn,en halvtimes tur i bæresele,osv osv..det er ikke bare at han blir sutrete og kan avledes,men begynner å hylskrike og må tas med på noe helt nytt.

 

Han skal begynne i bhg om 2 uker og jeg er bekymret for dette. Alle sier han er såååå bhg-klar og sosial,men jeg er redd for hvordan han skal takle å være der hele dager selv om det skjer mye. Om dagene hjemme kan vi være hjemme ca en time om morgenen og en halvtime før sengetid,ellers må vi fly rundt fra sted til sted hele dagen. Det har forsåvidt gått greit dette året jeg har gått hjemme da vi har hatt mye å aktivisere oss med,men er som sagt bekymret for bhg-starten.

 

Han har alltid vært flink til å sove og spise - sovet stort sett natta rundt fra han var 4 mnd,sover godt på dagen,lett å legge,spiser godt og allsidig og legger fint på seg. Så jeg er ikke bekymret for at noe er fysisk galt med han,bare lurer på hvorfor han er så mye sint og misfornøyd.

 

Dette ble et langt innlegg,men jeg håper så inderlig noen har noen gode svar eller erfaringer å komme med. Har tenkt så mye på dette etter ferien da jeg så hvordan de andre barna var i forhold til min.

 

Vil presisere at dette ikke er noe klage-innlegg over at JEG syns det er så slitsomt,og jeg VET jeg er heldig når det kommer til soving og mat,men dette går mer på bekymring for at gutten min ikke har det bra

 

Anonymous poster hash: 27d31...49f

[Anonym bruker]

Ps. Vi har gått mye i åpen bhg og han har vært i barnepassen på treningsstudio endel de siste par mnd. Begge steder er det samme greia - han er strålende fornøyd i tre kvarter før det plutselig bikker og han bare sutrer og hyler. Dette er altså ikke bare hjemme med meg,og det er derfor jeg bekymrer meg for om det blir samme i bhg. TS

 

Anonymous poster hash: 27d31...49f

[hysterika]

Hm, er det en mulighet for at han bare er bortskjemt? Jeg mener ikke å bagatellisere det du skriver altså, men hvis du hele tiden har føyd han, funnet på noe nytt med ham med det samme han har gått lei?

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg har jo spurt meg selv om det samme,men jeg føler virkelig at jeg ikke har så mye valg. Det er jo mange ganger det ikke lar seg gjøre å farte rundt på aktiviteter hele dagen,for eksempel når vi er på hytta i ødemarka eller en skikkelig regnværsdag,og når jeg da prøver å aktivisere han der vi er blir det bare hyling og sutring i timesvis Så jeg flyr ikke alltid videre så fort han blir lei,men har begynt å forebygge med dette fordi jeg ikke orker all den hylinga og heller vil se han fornøyd.

 

Anonymous poster hash: 27d31...49f

[Anonym bruker]

Vil tro bhg blir greit uansett. Min er alltid sliten og kosen etter bhg, i helgene er han helt "bajas". Både hans far og farmor har like mye energi, rastløse mennesker rett og slett. Etter de har blitt kjent med barnet ditt i bhg kan du jo spørre om ped lederen sin mening. Noen barn liker bare at det skjer mye rundt og noen er rett og slett bare krevende i småbarnsalderen.

 

Anonymous poster hash: 179cd...b9c

[Anonym bruker]

Er barnet slik om du ikke er der?

Min på1,5 år er litt slik. MÅ skje noe hele tiden.

Jeg lar henne bare klikke i vinkel på gulvet. Hun kan faktisk ikke bestemme hva som skal skje. Og når jeg sier klikker så klikker hun virkelig.

Jeg tror barnehagen er bra for henne. Begynner snart.

Tror hun vil få nok inntrykk til å være tilfreds.

Trøsten min er at hun er fenomenal på natten. Sover 12-13 timer hele natten og dagduppen er null problem.

Da får jeg heller tåle en rasende unge et par ganger om dagen. 🙊

Uansett så tror jeg også barnehageansatte har mye mer erfaring enn meg i å takle slike utbrudd.

Jeg følte meg helt handlingslammet i starten når hun begynte med dette. Nå er jeg mer avslappet og putter sov i rø i øra til anfallet gir seg.

 

Anonymous poster hash: c744a...e02

[Anonym bruker]

Hm, er det en mulighet for at han bare er bortskjemt? Jeg mener ikke å bagatellisere det du skriver altså, men hvis du hele tiden har føyd han, funnet på noe nytt med ham med det samme han har gått lei?

For et tullete svar. Du har tydeligvis ikke et krevende barn. Jeg hadde et som ligner på det du beskriver. Nå mener jeg ikke å skremme deg, men han har asperger og ADHD. Men han hadde dårlig blikkontakt etc i tillegg da. Kanskje din bare har ADHD?

 

Anonymous poster hash: 1533d...0cf

[Anonym bruker]

Bortskjemt og vant til å få viljen sin. Blir nok annerledes når han oppdager at han faktisk ikke får til å styre de voksne rundt seg. Sint blir han nok, men det kommer til å gå over. Barn skal ikke få viljen sin hele tiden.

 

Anonymous poster hash: 9672b...2e3

[Anonym bruker]

Uansett om det er noe eller ikke - vil ikke tro at det er mye som kan diagnostiseres av type "atferdsvansker" i den alderen. Du må nesten bare ta tiden til hjelp for å se om det er noe. Mest sannsynlig vil jeg tro at det ikke er noe.

 

Jeg har selv et barn av typen som krever (krevde) mye mer av meg enn jevnaldrende. 45-minuttersregimet høres ut som noe som kunne falt i smak her også. Hadde kanskje tenkt at noe var unormalt selv også hadde det ikke vært for at faren var helt lik i oppveksten.

 

Anonymous poster hash: fcfc7...6d6

[Anonym bruker]

Bortskjemt og vant til å få viljen sin. Blir nok annerledes når han oppdager at han faktisk ikke får til å styre de voksne rundt seg. Sint blir han nok, men det kommer til å gå over. Barn skal ikke få viljen sin hele tiden.

 

Anonymous poster hash: 9672b...2e3

Du har åpenbart unger som ikke er viljesterke. 🙊

 

Anonymous poster hash: c744a...e02

[Anonym bruker]

Takk for de seriøse svarene. Som sagt er det ikke bortskjemthet - det er ikke ALLTID jeg etterkommer hans ønsker,poenget mitt er hva som skjer når jeg ikke gjør det..altså hyl og skrik i timesvis,og det er det jeg stusser på.

 

Godt å høre at det ikke er et helt ukjent problem..her er det dessverre ikke raserianfall som går over,men bare utrolig misnøye som vedvarer dersom vi ikke gjør noe annet.

 

Har selvfølgelig,som bekymret førstegangsmamma googlet mye om ADHD på så små,men får ikke inntrykk av at det er noe særlig sammenheng mellom denne diagnosen og oppførsel i småbarnsalderen,selv om det selvfølgelig også kan forekomme.

 

Anonymous poster hash: 27d31...49f

[Anonym bruker]

Kan bare svare på det om barnehage.

Tror nok han kommer til å stortrives i barnehage,mange barn å leke med å mye som skjer i løpet av en dag ;-)

 

Bare et eksempel: frokost-minisamling-frilek-utelek eller kansje forming/ bakeaktivitet-samlingstund-lunsj-sovetid for de små-fruktmåltid-frilek,

 

så det er mye skjer i løpet av en dag i barnehagen ☺ så de kommer nok til å gå veldig fint, kansje han til og med blir litt trøtt når han kommer hjem ;-)

 

Anonymous poster hash: 87dc9...b46

[Anonym bruker]

La han bli sint og skrike. Vær der for ham, snakk rolig til ham. Si at nå skal dere være hjemme etc. Han forstår ikke så mye nå - men det kommer. Han ser uansett at du er tilstede, at du er rolig og blid. Han hører at du snakker, selv om han virker totalt ute av kontroll av sinne. Viljesterke barn er vel og bra - men innen rimelighetens grenser. 

Du kan ikke ha det sånn! Hvordan startet det i det hele tatt?
Min første var litt sånn. Hun er sånn i en alder av 3 også, men vi er blitt mye strengere (type si at nå skal vi være på lekeplassen lenge, og blir hun lei, får hun gå til benken og sutre, for vi skal ikke noe sted før senere uansett). Noen ganger går det fint, andre ganger blir det bare skrik og hyl. Nå har vi en lillesøster å ta hensyn til - eldste har ikke noe valg. Hun får sette seg på benken/i vogna, og sutre seg ferdig. Stort sett går det over, og hun begynner å leke igjen. Men det var en kamp i starten.

Jeg tenker at barnehage blir veldig godt for dette barnet. Der får han nemlig kjenne på at han ikke har noe valg. Han blir der han er, uansett hvor mye han skriker. Han må tilpasse seg. Trolig vil det ta tid, men han har bare ikke noe valg.

Anonymous poster hash: 86a8f...a04

[Anonym bruker]

Takk for svar - sant at det skjer mye i bhg,håper det hjelper.

 

Når det startet?Mener å huske at det har vært sånn fra han var omtrent 4 mnd,da han faktisk begynte å være våken utenom måltidene. Hele veien har jeg slitt når jeg for eksempel ikke har en avtale før kl 12 på dagen,fordi det har vært fryktelig slitsomt å være hjemme med han mer enn en time etter han har våknet fra dupp.

 

Det skal sies at noen perioder er verre/bedre. Dette er en dårlig periode,forrige uke var det litt bedre og vi hadde noen ettermiddager hjemme faktisk. Men dette er heller unntaket enn regelen.

 

TS

 

Anonymous poster hash: 27d31...49f

[hms33]

Men dere har reist rundt på ting og underholdt han siden han var 4 mnd?? Og du syns det er rart han ikke kan være på samme sted over lengre tid??!! Han tror jo det skal være sånn..... Og hvis han skriker høyt nok så skjer det jo noe!! Dette kommer til å bli slitsomt for dere hvis han skal få fortsette å bestemme hva som skal skje til en hver tid!! Om noen år er ikke lekeplassen og kafébesøk godt nok lenger!! Stopp det nå mens han er liten.

[Jessday]

Min 1åring er også enormt viljesterk og utålmodig, føler han ikke gjør noe annet enn å hyle hele dagen. Vi prøver også å finne på noe "nytt" med jevne mellomrom, men han er da med på henge opp klær, støvsuge, skifte på senger, vaske badet, en tur i sandkassen, gå å hente post... Så får vi jo gjort alt vi skal gjøre i løpet av en dag også tror det blir bedre når de blir litt eldre, og kommer seg mer rundt selv:)

[Anonym bruker]

Takk for svar - sant at det skjer mye i bhg,håper det hjelper.

 

Når det startet?Mener å huske at det har vært sånn fra han var omtrent 4 mnd,da han faktisk begynte å være våken utenom måltidene. Hele veien har jeg slitt når jeg for eksempel ikke har en avtale før kl 12 på dagen,fordi det har vært fryktelig slitsomt å være hjemme med han mer enn en time etter han har våknet fra dupp.

 

Det skal sies at noen perioder er verre/bedre. Dette er en dårlig periode,forrige uke var det litt bedre og vi hadde noen ettermiddager hjemme faktisk. Men dette er heller unntaket enn regelen.

 

TS

 

Anonymous poster hash: 27d31...49f

Begge mine barn har vært noe lignende det du beskriver. Yngste var kanskje ikke så viljesterk, men alltid misfornøyd. Bortsett fra når vi hadde besøk eller var på besøk... Flere av mine venninner har beskrevet det samme. Helt vanlig i min vennegjeng å ikke ha kunnet vært inne lengre enn 10.00 uten at det blir grining og styr.

 

Være inne og kose seg med bading og lek en hel dag med ettåringer?? Aldri hørt om 😂

 

 

 

Anonymous poster hash: 38c63...f87

[Anonym bruker]

Nei,som sagt så har vi ikke det,og det er det som skjer da som er slitsomt. Dette har jeg begynt med for å forebygge den oppførselen han har kjørt hele veien.

 

Anonymous poster hash: 27d31...49f

[Anonym bruker]

Det siste svarer mitt var til hms33. Tusen takk for svar til dere to neste - deilig med hyggeig og erfaringsbaserte svar. Og godt å høre at ikke alle er som 1-åringene vi ferierte med Synd at man så ofte skal sitte igjen å føle seg dårlig etter kommentarer på sånne innlegg når man er ute etter hjelp.

 

TS

 

Anonymous poster hash: 27d31...49f

[Anonym bruker]

Det siste svarer mitt var til hms33. Tusen takk for svar til dere to neste - deilig med hyggeig og erfaringsbaserte svar. Og godt å høre at ikke alle er som 1-åringene vi ferierte med Synd at man så ofte skal sitte igjen å føle seg dårlig etter kommentarer på sånne innlegg når man er ute etter hjelp.

 

TS

 

Anonymous poster hash: 27d31...49f

Det blir bedre! Men det kan ta litt tid.. Fordelen med sånne unger er at de kan spise brunost, prim og kjeks uten å bli tjukke og de blir veldig morsomme toåringer (selv om du blir sprø og sliten av å henge på dem). 😉

 

 

Anonymous poster hash: 38c63...f87

[Anonym bruker]

Hehe - takk for svar anonym 👍

 

Anonymous poster hash: 27d31...49f

[Anonym bruker]

Du har åpenbart unger som ikke er viljesterke. 🙊

 

Anonymous poster hash: c744a...e02

Å jo, gjett om jeg har. Men de har fått lære at det ikke går an å grine og hyle seg til viljen sin.

 

Anonymous poster hash: 9672b...2e3

[Anonym bruker]

Min var nesten sånn, men ikke fullt så ille - så lenge vi var ute blant folk og det skjedde noe, så kunne vi holde på lenger med samme aktivitet. Men hjemme var han konstant misfornøyd nesten uansett hva vi gjorde.

 

Mener å huske at det ble bedre da han begynte i barnehagen. Det ble vel nok inntrykk der slik at han var fornøyd og sliten da han kom hjem. Det gikk i alle fall stort sett greit å være hjemme de fleste ettermiddagene, men han måtte underholdes en del. I helgene var vi nødt til å finne på noe da.

 

Det positive med at han var så sosial og ivrig på at det skulle skje ting var jo at han trivdes veldig godt i barnehagen. Kunne ikke komme dit fort nok om morgenen, og vi hørte aldri noe om at han var misfornøyd der.

Anonymous poster hash: 0c39b...cac