Anonym bruker Skrevet 29. juli 2016 #1 Skrevet 29. juli 2016 Det har seg sånn at jeg har en samboer og vi har en datter i lag som fyller 2 år om par måneder. Vi har vært i lag i snart 10 år. Jeg har lenge ønsket å gifte meg, MEN han ser ikke poenget i det. Han sier det ikke endrer noe og at det er bortkastet tid og penger. Det sårer meg veldig da det er veldig viktig for meg. Har spurt 2 ganger ila de årene vi har vært i lag om hva han syns om å gifte seg og begge gangene har han sagt det samme; Bortkastet tid og penger. For meg er ekteskap veldig viktig. Hva ville du ha gjort? Blitt eller dratt? Anonymous poster hash: b924d...b49
Anonym bruker Skrevet 29. juli 2016 #2 Skrevet 29. juli 2016 Hvis argumentet hans er tid og penger, så kan dere vel dra på tinghuset. Trenger ikke bruke mye tid eller penger for å bli gift. Mange vil si at det ikke er viktig, men jeg ville syntes det. Det viktigste er kanskje ikke det at han ikke vil gifte seg, men det at det virker som om han ikke har noe forståelse for dine følelser i det. Hvis forholdet ellers var godt på alle måter ville jeg nok ikke gått fra ham. Men terskelen ville helt klart blitt en god del lavere for å gå om forholdet ikke var så godt ellers. Jeg greier ikke for mitt bare liv forstå at en person kan synes det er mindre forpliktende å få barn med noen enn å gifte seg med personen. Anonymous poster hash: 7c115...baa
Gjest Antarctica Skrevet 29. juli 2016 #3 Skrevet 29. juli 2016 Ekteskapet i seg selv er visst viktigere enn selve forholdet og hvordan du lever i det. Siden du er villig til å ofre forholdet kun for å få dette papiret...
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2016 #4 Skrevet 30. juli 2016 I all verdens rike... Anonymous poster hash: 35d5e...74f
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2016 #5 Skrevet 30. juli 2016 Ekteskapet i seg selv er visst viktigere enn selve forholdet og hvordan du lever i det. Siden du er villig til å ofre forholdet kun for å få dette papiret... Man kan jo like gjerne snu på det og si at forholdet er mindre verdt for mannen enn et enkelt papir... Jeg har sett en del slike forhold som Hi er i, hvor den ene ikke ønsker å gifte seg og den andre ønsker det veldig. Uten unntak har disse forholdene endt etter noen år. Ikke pga. det manglende ekteskapet, men fordi det har vært problemer i forholdet som ingen av partene har villet innrømme. Den ene har unngått å innrømme problemene ved å si at ekteskap er uviktig for ham/henne, at forholdet er nok i seg selv. Den andre har følt på problemene i forholdet og en usikkerhet pga. dette og har følt behov for å få bekreftet at forholdet vil holde. Og fordi de ikke har kommunisert med hverandre om hvordan forholdet egentlig fungerer så har de endt med å gå fra hverandre til slutt. De forholdene som har vært gode og hvor kommunikasjonen har vært god har partene lyttet til hverandre og funnet ut hva som er viktigst for dem, hvorfor eller hvorfor ikke gifte seg - og disse parene har holdt sammen. Noen endte med å gifte seg, andre ikke. Men i de forholdene hvor den ene kommer dit hvor Hi synes å være nå, der bruker det som regel å være andre ting i kommunikasjonen og forholdet som ikke fungerer. Så da er egentlig spørsmålet hva som ikke fungerer i forholdet til Hi siden hun vurderer å gå? Anonymous poster hash: 7c115...baa
Gjest Antarctica Skrevet 30. juli 2016 #6 Skrevet 30. juli 2016 Går ikke an å snu på det og si at mannen ødelegger, hvis det er hun som aktivt ønsker å gå! Hun: "Hvis jeg ikke får det jeg vil, som uansett ikke endrer noe praktisk i vårt liv, vil jeg avslutte forholdet og dermed endre ALT!" Han: "Jeg ønsker bare å beholde det vi har og ikke endre status quo." Hvordan noen kan få det til at det er han som saboterer...???
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2016 #7 Skrevet 30. juli 2016 Går ikke an å snu på det og si at mannen ødelegger, hvis det er hun som aktivt ønsker å gå! Hun: "Hvis jeg ikke får det jeg vil, som uansett ikke endrer noe praktisk i vårt liv, vil jeg avslutte forholdet og dermed endre ALT!" Han: "Jeg ønsker bare å beholde det vi har og ikke endre status quo." Hvordan noen kan få det til at det er han som saboterer...??? Poenget er at de er to i forholdet, begge skal føle seg sett og ivaretatt. Vi vet ikke noe om hva de snakket om da de innledet et mer seriøst forhold, har han hele tiden vært åpen på at han aldri vil gifte seg, har hun vært åpen om at det er viktig for henne å gifte seg. Hvis ekteskapet bare er et papir for ham og han ikke gidder bruke tid og penger på et stort bryllup, da kan en seremoni for de to på Tinghuset være et kompromiss. Man kan godt si at hvis det papiret er så uviktig for ham, hvorfor ikke gifte seg på Tinghuset for at Hi skal få noe som er veldig viktig for henne? De er to i forholdet, da må de på et eller annet vis møte hverandres behov. Om han fra første dag var ærlig med henne og sa at han aldri vil gifte seg, da er jeg enig med deg. Men siden HI er så tydelig på at det er viktig for henne å gifte seg, så tviler jeg på at hun har forstått at han aldri vil gifte seg. Her er den ene parten ulykkelig fordi den andre tilsynelatende ikke vil forplikte seg like mye som den andre. Det trenger ikke være at han forplikter seg mindre, men det føles tydeligvis slik for HI. Da må de finne en løsning, et kompromiss som begge kan leve godt med. Jeg tror fremdeles at det er andre problemer i forholdet som får den ene til å ville gå i en slik situasjon. Anonymous poster hash: 7c115...baa
LilleVilje Skrevet 30. juli 2016 #8 Skrevet 30. juli 2016 Du vil gå fra mannen fordi han ikke vil gi deg et papir...? Virkelig? Hvorfor er det det du ønsker deg som er viktigst? Hvorfor er det ikke like viktig hva han ønsker seg? Dere har barn. Dere har forpliktet dere til hverandre for livet gjennom det. Du nevner ingenting om at han er en dårlig mann, lat, slem eller gjør noe galt, bare dette ene. Selv om ekteskap er viktig for deg, bør det da virkelig ikke være viktigere enn at du er i et godt forhold til mannen din, og at datteren din får vokse opp med begge foreldrene sine. Hvis du oppriktig mener at det å bli gift for deg er så viktig at det trumfer alt annet, bør du se litt på prioriteringene dine. Du kan fort finne ut at å sitte som singel mamma ikke var så stas likevel, i forhold til å være i et stabilt og godt forhold.
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2016 #9 Skrevet 30. juli 2016 Det kan virkelig ikke være mulig at du er seriøs? Er du det må du ta deg sammen! Var det så fryktelig viktig burde du snakket om dette tidlig i forholdet. Har du ikke det, må du leve med det du oppdager på sånne ting. Dere har et barn. Du river da ikke opp livet til barn over et prinsipp! Nei nei nei! Jeg kan skjønne det er kjipt, men dette må du ordne. Klarer du ikke det kan det kanskje være lurt å gå på fvk. Anonymous poster hash: 2b25d...606
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2016 #10 Skrevet 30. juli 2016 Er vel tredje tråden din om dette nå. Du virker ikke helt god. Å forlate samboer fordi han ikke vil gifte seg. Spørs om ikke samboer er smart som ikke vil gifte seg med deg, gale dama. Anonymous poster hash: 480e2...b3d
Gjest Antarctica Skrevet 30. juli 2016 #11 Skrevet 30. juli 2016 Poenget er at de er to i forholdet, begge skal føle seg sett og ivaretatt. Vi vet ikke noe om hva de snakket om da de innledet et mer seriøst forhold, har han hele tiden vært åpen på at han aldri vil gifte seg, har hun vært åpen om at det er viktig for henne å gifte seg. Hvis ekteskapet bare er et papir for ham og han ikke gidder bruke tid og penger på et stort bryllup, da kan en seremoni for de to på Tinghuset være et kompromiss. Man kan godt si at hvis det papiret er så uviktig for ham, hvorfor ikke gifte seg på Tinghuset for at Hi skal få noe som er veldig viktig for henne? De er to i forholdet, da må de på et eller annet vis møte hverandres behov. Om han fra første dag var ærlig med henne og sa at han aldri vil gifte seg, da er jeg enig med deg. Men siden HI er så tydelig på at det er viktig for henne å gifte seg, så tviler jeg på at hun har forstått at han aldri vil gifte seg. Her er den ene parten ulykkelig fordi den andre tilsynelatende ikke vil forplikte seg like mye som den andre. Det trenger ikke være at han forplikter seg mindre, men det føles tydeligvis slik for HI. Da må de finne en løsning, et kompromiss som begge kan leve godt med. Jeg tror fremdeles at det er andre problemer i forholdet som får den ene til å ville gå i en slik situasjon. Anonymous poster hash: 7c115...baa Men altså... Hvis et par har grunnleggende problemer, som kommer til syne gjennom denne konflikten (men som egentlig handler om noe annet, f eks "jeg vil at du skal se meg og anerkjenne meg mer" eller "jeg vil at du skal gi deg hen med hud og hår, for jeg har alltid følt meg utrygg") - på hvilken måte blir disse problemene borte gjennom å gifte seg? De får et bryllup og en attest og noen fine bilder. Og så er hverdagen der, og innenfor noen uker vil den samme følelsen melde seg igjen, for den som alltid har følt seg utrygg, eller som ønsker å bli sett og anerkjent. Partneren gjennomgikk ingen personlighetsendring. De ble bare gift. Det var alt.
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2016 #12 Skrevet 30. juli 2016 Om dette var så viktig for deg skulle du tatt denne avgjørelsen for veldig lenge siden. Lenge før dere fikk barn. Det skulle du gjort for ca. 9 år siden. Nå er du bare en dritt om du bryter opp livet til ungen på dette grunnlaget. Anonymous poster hash: 12b5b...956
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2016 #13 Skrevet 30. juli 2016 Men altså... Hvis et par har grunnleggende problemer, som kommer til syne gjennom denne konflikten (men som egentlig handler om noe annet, f eks "jeg vil at du skal se meg og anerkjenne meg mer" eller "jeg vil at du skal gi deg hen med hud og hår, for jeg har alltid følt meg utrygg") - på hvilken måte blir disse problemene borte gjennom å gifte seg? De får et bryllup og en attest og noen fine bilder. Og så er hverdagen der, og innenfor noen uker vil den samme følelsen melde seg igjen, for den som alltid har følt seg utrygg, eller som ønsker å bli sett og anerkjent. Partneren gjennomgikk ingen personlighetsendring. De ble bare gift. Det var alt. Jeg er ikke uenig i det du skriver her, det er egentlig noe av mitt poeng over også. De parene jeg har sett som har vært i samme situasjon som Hi og mannen har hatt problemer som de ikke har tatt tak i, den ene tror det kan løses med ekteskap, men man må selvfølgelig jobbe med forholdet før man ev. gifter seg. De parene som har vært i samme situasjon og har funnet et kompromiss (noen har giftet seg, andre ikke - men uansett holdt sammen), de har hatt en god kommunikasjon og respekt for hverandre. Det var pga. samme som du skriver her at jeg spurte Hi tidligere i tråden hva som egentlig er galt med forholdet siden hun er villig til å droppe hele forholdet om de ikke gifter seg. Anonymous poster hash: 7c115...baa
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå