Jeg er enda i sjokk...:/

[Anonym bruker]

Var vitne til en svært stygg ulykke i dag, og en av de første tilstede.

Jeg klarte heldigvis å hjelpe, roe ned den skadde og familien, tenke klart og bidra i mens vi ventet på ambulansen.

 

Etter ambulansen kom dro den andre kvinnen som hjalp til og jeg hvert til vårt.

Jeg satt meg rett ned etterpå da jeg var i sjokk over synet av den stygge skaden:(((

I kveld har jeg vært helt dårlig:((

 

Anonymous poster hash: e20e6...89d

[Anonym bruker]

<3

 

Anonymous poster hash: 36f2d...729

[Gjest Antarctica]

Sørg for ikke å bli alene i natt og noen dager framover?

[Anonym bruker]

Det kan hende du trenger å snakke med noen om det.

 

Vær stolt av deg selv for at du greide å tenke klart og gjøre det du skulle. Du gjorde en svært god innsats!

 

Jeg har vært borti noe lignende, bildene i hodet ble værende en stund, men jeg valgte å fokusere på alt som ble gjort riktig og at det ikke kunne vært gjort på annen måte. Den ene gangen satte jeg meg også rett ned etterpå og gråt i skjul da alle rundt var gått. Men det hjalp å få grått det ut. Og så hold jeg meg ganske aktiv resten av dagen og de neste dagene.

 

Du gjorde det riktige, fokuser på det og kjenn på den styrken du har i deg. Jeg valgte også å fokusere på at det er godt å vite at jeg takler mer ekstreme situasjoner når jeg må. Men føler du behov for det så ta kontakt med hjelpeapparatet. Kanskje du kan ringe legevakten eller akuttmottaket som tok imot personen og fortelle at du har en reaksjon i etterkant.

Anonymous poster hash: f3abd...068

[Anonym bruker]

Les deg opp litt på traumer, hva dette gjør med deg, og hva du kan gjøre for å hjelpe deg selv.

http://psykologisk.no/2015/01/psykologisk-forstehjelp-etter-sjokket/

 

Anonymous poster hash: dcc29...ca2

[Anonym bruker]

Så tøff og sterk du er.

 

 

Anonymous poster hash: 386de...c26

[Anonym bruker]

Tusen takk for at dere har svart meg, var redd jeg skulle få kjeft for at jeg laget et innlegg om _meg_, når det tross alt ikke er jeg som er den mest skadelidende her.

Takk for fine råd, de var gode.

Jeg føler meg nummen i hode, tenker konstant på dette stakkars menneske og lurer på hvordan h*n har det nå..

Skrikene, det intense og råe blikket og hvordan personen satt øynene i meg i fullstendig sjokk og skrek og skek: Hjelp meg, herregud hjelp meg!

 

Jeg har aldri noensinne på TV eller film sett noe så groteskt i mitt liv.

Gråten er der hele tiden:(

 

Anonymous poster hash: e20e6...89d

[Anonym bruker]

Huff! Slik er grusomt. Føler med deg. Gråt det du kan. Det kan lette.

Husk å ha folk rundt deg som du stoler på.

 

Anonymous poster hash: 4badd...a93

[Anonym bruker]

Synes du bør ta kontakt med hjelpeapparat.

 

Anonymous poster hash: dcc29...ca2

[sug lut]

Gråt når du trenger det, og snakk om det, fortell det til alle. Min erfaring er at det blir litt mindre vondt for hver gang det settes ord på. God klem til deg.

[Anonym bruker]

Du burde fått hjelp til å takle det. Og oppdatering på hvordan det går med den skadde. Var det ikke noe tilbud om det?

 

Jeg var innblandet i en dødsulykke en gang, og da informerte et kriseteam oss om hva som hadde skjedd, hvem avdøde var, familien og hvordan de hadde det... jeg var ganske ung og skjønte ikke helt hvorfor vi måtte få vite så mye, men ser i ettertid at det var en teknikk de brukte for at vi ikke skulle danne oss våre egne forestillinger

 

Er det noen du kunne snakket med for å høre om oppfølging?

 

Stor klem

 

Anonymous poster hash: 1ebd1...de8

[Anonym bruker]

Takk igjen dere fine ukjente mennesker❤️

Vedkommende kommer heldigvis ikke til å dø, men skaden var grotesk:(( Vedkommende snakket med meg hele tiden da familien var i sjokk og jeg ville personen skulle se på meg fremfor det grufulle synet. Da ambulansen kom så dro hun andre og jeg gikk også.

Ambulansearbeiderene måtte forte seg avgårde! Det var noen forbipasserende til som fikk med seg og så det som skjedde, de bare skrek og holdt rundt hverandre:(

 

Anonymous poster hash: e20e6...89d

[Anonym bruker]

Takk igjen dere fine ukjente mennesker❤️

Vedkommende kommer heldigvis ikke til å dø, men skaden var grotesk:(( Vedkommende snakket med meg hele tiden da familien var i sjokk og jeg ville personen skulle se på meg fremfor det grufulle synet. Da ambulansen kom så dro hun andre og jeg gikk også.

Ambulansearbeiderene måtte forte seg avgårde! Det var noen forbipasserende til som fikk med seg og så det som skjedde, de bare skrek og holdt rundt hverandre:(

 

Anonymous poster hash: e20e6...89d

 

Jeg er imponert over hvordan du taklet det der og da, Hi!

 

Ta kontakt med sykehuset, kanskje personen som ble skadet vil møte deg i ettertid. Du kan i hvert fall legge igjen en hilsen og navn/nr. Kan hende det vil hjelpe dere begge to, og du vil få et annet bilde av vedkommende enn det grusomme bildet du nå har fra det som skjedde.

 

Ta i hvert fall kontakt med sykehuset og fortell at du var der og hvordan du opplever det i etterkant, jeg er rimelig sikker på at du da kan få prate med noen om du sier du har behov for det.

 

Har du noen hos deg eller er du alene nå?

 

Anonymous poster hash: f3abd...068

[Anonym bruker]

vil bare sende en klem. Du er et flott menneske, tenk så takknemlige de er for at du var der.

 

Anonymous poster hash: da03e...b39

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd noe lignende!

Dog på sykehus, da jeg arbeidet som sykepleier! En helt usedvanlig hendelse hvor det bare vandret en mann inn på avdelingen og som blødde ihjel innvendig.

Holdt roen der og da, fikk jobben gjort og vi reddet han. Husker jeg sto og klemte poser med blod inn i mannen. Men jeg jobbet på en medisinsk sengepost, ikke akuttavdeling. Så ikke akkurat noe jeg jobber med til vanlig! Fikk støtte fra anestesileger som kom til. Men den skrekken fra pasienten, kaoset, blodet og følelsen etter at adrenalinet forlot kroppen min sitter i meg fortsatt.

Det som hjelper er å prate om det! Om og om igjen. Få det ut av systemet. Ikke ligg og kvern på det om kvelden.

 

 

Anonymous poster hash: 09498...388

[Anonym bruker]

Du kan ta kontakt med politi/ legevakt/ brann der det skjedde, og fortelle dem hvordan du har det, og at du har behov for debrif. Det blir enkelte ganger organisert debrif for de som kom først på stedet.

Du kan også si du gjerne vil treffe den skadde. Sånn får du møte den skadde i bedre forfattning. Bare hvis den skadde lnsker det, men det er jo stor sannsynlighet.

 

Så ta kontakt og be om samtale. Møter du en som avviser deg, tar du neste etat. Det fines noen uempatiske i hver etat. Men de aller fleste er bra folk.

 

Anonymous poster hash: 05619...f54

[Anonym bruker]

Du kan ta kontakt med politi/ legevakt/ brann der det skjedde, og fortelle dem hvordan du har det, og at du har behov for debrif. Det blir enkelte ganger organisert debrif for de som kom først på stedet.

Du kan også si du gjerne vil treffe den skadde. Sånn får du møte den skadde i bedre forfattning. Bare hvis den skadde lnsker det, men det er jo stor sannsynlighet.

 

Så ta kontakt og be om samtale. Møter du en som avviser deg, tar du neste etat. Det fines noen uempatiske i hver etat. Men de aller fleste er bra folk.

 

Anonymous poster hash: 05619...f54

Jeg jobber i ambulanse. Og vet det har vært mye debrifing med publikum. En egen debrif på en måte.

 

Anonymous poster hash: 05619...f54

[Anonym bruker]

Jeg var nr 2 til dødsulykke på motorsykkel der vi jobbet intenst med gjenoppliving. Førstemann var lege, og jeg har utvidet kompetanse innen førstehjelp. Men jag gikk nesten i sjokk når jeg kom hjem i dusjen full i blod.. Klarte nesten ikke puste og kroppen ristet. Ringte politiet (ikke nødnummeret men det andre) og de hadde vært på jakt etter meg og håpte jeg ringte for det var debrif for alle inkl ambulanse og politiet på kvelden.

Ring politiet, evt sykehuset nær skadested og forklar situasjonen. De hjelper deg videre.

Takk for at du hjelpte til på skadestedet og gjorde alt rett. ❤️

 

Anonymous poster hash: 9691a...fd1

[Anonym bruker]

Jeg var nr 2 til dødsulykke på motorsykkel der vi jobbet intenst med gjenoppliving. Førstemann var lege, og jeg har utvidet kompetanse innen førstehjelp. Men jag gikk nesten i sjokk når jeg kom hjem i dusjen full i blod.. Klarte nesten ikke puste og kroppen ristet. Ringte politiet (ikke nødnummeret men det andre) og de hadde vært på jakt etter meg og håpte jeg ringte for det var debrif for alle inkl ambulanse og politiet på kvelden.

Ring politiet, evt sykehuset nær skadested og forklar situasjonen. De hjelper deg videre.

Takk for at du hjelpte til på skadestedet og gjorde alt rett. ❤️

 

Anonymous poster hash: 9691a...fd1

[Stridsmøy]

Du var veldig flink! :-) Bra at du klarte å holde deg så rolig og gjorde de tingene du gjorde. For det er ingen selvfølge i en slik situasjon. Og helt naturlig å føle på dette etterpå. Lurt å ikke stenge en slik opplevelse inne. Snakk med noen. Jeg selv har venner som er ambulansesjåfør og sykepleier som har mage til å høre om slike hendelser. Det hjelper på sjokket å det ut.

 

Som andre nevner, ta kontakt slik at du får være en del av debrifingen.

 

Klem til deg!

[Anonym bruker]

Jeg kjørte sakte forbi en ulykke hvor det hadde stoppet noen for å hjelpe til, men ambulanse ennå ikke var ankommet. Jeg fikk bare kommandert ungene til å holdet hodet nede, for de bildene jeg så der har klistret seg fast. Og jeg stoppet ikke og hadde ikke kontakt med noen av dem. Så du skal ikke tenke at du ikke har grunn til å føle at dette var traumatisk. Som 10-åring opplevde jeg også å finne en mann som hadde skutt seg i hodet, og det var en opplevelse som preget meg i lang tid. Foreldrene mine burde absolutt tatt i mot tilbudet om psykolog i etterkant, men det tenkte de ikke var nødvendig. Det var det, men nå er jeg over det. Bildene husker jeg imidlertid som om det var i går.

 

Anonymous poster hash: 6386f...f22

[Anonym bruker]

Råder deg til å kontakte sykehuset. Prøv å få møte denne personen. Han/hun vil overleve og har det mye bedre nå . Takket være bl.a deg. Fokuser på dette menneskets videre liv.

 

Anonymous poster hash: c6155...0cb