Avvisende 1 åring, såra pappa:(

[Anonym bruker]

Overskriften sier vel alt her egentlig.

Dattern vår på 1 år foretrekker meg til alt hele tiden. Og jeg slipper pappan til, jeg er sliten og han vil så gjerne

 

Hun ruster på hodet når han forsøker å løfte henne,spør om klem eller i det hele tatt. Og han blir så såra for han føler at hun hater han og bare velger meg. Gråter hvis han løfter henne og går rett til meg hvis de skal leke eller han prøver å avlaste meg litt.. Det går selvfølgelig helt fint når jeg ikke er hjemme, da koser de seg sammen.

Jeg forstår at det kan være periodevis hvem som er "favoritten" til barnet, men han føler seg så avvist at nå søker jeg tips her, før han slutter å prøve

 

Anonymous poster hash: aaf97...788

[Anonym bruker]

Akkurat sånn var det hos oss også, veldig lenge også, og gubben syns det var veldig trist og sårt. Nå er det annerledes, stor stas når pappa kommer hjem og gøy å være sammen med han, selvom jeg er foretrukket ved trøst 😕

 

Anonymous poster hash: d6313...f59

[Tired mama]

Jeg har tre sønner, alle mammadalter. Så mannen min har vært i samme situasjon. I over 10 år!!

 

Han blir selvfølgelig lei seg når han ikke er "god" nok. Men det pleier å bli bedre når de blir eldre. :-)

[Anonym bruker]

Et vennepar av meg hadde det slik. Det var bare mamma som gjaldt for datteren. Da hun var nærmere halvannet år snudde det seg helt, og siden har hun vært fullstendig pappadalt Så det kan snu.

 

Han må bare minne seg selv hele tiden på at hun bare er veldig lita, du var trolig lengst hjemme i permisjon, det er naturlig at hun søker mamma mest. Men få de to til å gjøre mer og mer sammen, ikke bare være hjemme alene, men også dra ut og gjøre ting sammen slik at hun også blir trygg på at han er der i andre situasjoner.

 

Bare aldri slutt å prøve - da vil han i hvert fall aldri få mer fortrolighet fra henne enn i dag.

 

Lykke til

Anonymous poster hash: 2b04c...800

[Anonym bruker]

Vi hadde også en slik periode, bare at pappa var best. Vi løste det slik at hun ikke fikk bestemme hvem som hjalp henne osv " Ja, jeg vet du vil at pappa skal pusse tenner, men nå er mamma her og jeg skal gjøre det".

 

Gikk seg til

 

Anonymous poster hash: e58ee...41f

[Anonym bruker]

Sånn er min også. Seks år nå. Fremdeles mamma som er best. Om hun er utilpass griner hun stadig etter meg om hun er alene med pappa. Ganske sårende for pappaen men det er ikke så mye å gjøre med det.

 

Anonymous poster hash: a6611...176

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg håper det går seg til, men ser desverre at pappan har begynt å miste litt håpet.. utrolig synd siden den eneste det går utover er barnet.

 

Anonymous poster hash: aaf97...788

[Anonym bruker]

Her var det bare mamma frem til litt etter 1 års dagen. Han tok han ut på morsomme ting uten meg. Nå liker han oss begge to like godt, men veksler litt mellom oss vis vi begge er hjemme. Det går over. Du burde være mer vekk fra dem og foreslå morsomme ting far kan ta med barnet på, f.eks. Svømmehall, lekeland, lekeplass, stranden osv.

 

Anonymous poster hash: 44402...c82

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg håper det går seg til, men ser desverre at pappan har begynt å miste litt håpet.. utrolig synd siden den eneste det går utover er barnet.

 

Anonymous poster hash: aaf97...788

Da må du komme deg ut mer, sånn at de får tid sammen uten deg! Gå tur, tren, gå på cafe! Værre er det ikke!

 

Anonymous poster hash: 47c24...545

[Anonym bruker]

Han er akkuratt ferdig med pappaperm, og de har gjort mye forskjellig av både lekeland, mata fugler, gått tur,besøkt farmor,husker og ja..

Han står opp med henne, mater, leker og allikevel er han bare glemt i det hun ser meg.

 

Anonymous poster hash: aaf97...788

[Mostly Harmless]

Han er akkuratt ferdig med pappaperm, og de har gjort mye forskjellig av både lekeland, mata fugler, gått tur,besøkt farmor,husker og ja..

Han står opp med henne, mater, leker og allikevel er han bare glemt i det hun ser meg.

 

Anonymous poster hash: aaf97...788

Dette må nok mannen din bare forsøke å ta med godt humør, og ikke gi opp selv om det er sårt. Dersom han skal ha henne mens du er hjemme, kan du de gangene det er mulig oppholde deg i et annet rom enn dem. Mannen din kan trøste seg med at han ikke er alene. Her har det endelig begynt å snu med ettåringen, men han foretrekker fortsatt meg når han er trøtt/sulten/utilpass. Fireåringen kan like gjerne foretrekke pappa til både lek og trøst.

[Anonym bruker]

Jeg LOVER deg at det går over 😆 ungen min ville bare til meg uansett. Men det jenker seg til. Er bare en fase 😆

 

Anonymous poster hash: 60c57...1a6

[Ladybird2014]

Miste håpet? Herlighet! Barnet er ikke kommet til jorden for å bekrefte faren sin. Slutt å oppfør dere som at han er et offer her, og legg heller tilrette for positive aktiviteter for far og barn. Man gir ikke opp!

[Anonym bruker]

Hehe. Ikke alle pappar har den stå-på vilja desverre. Jeg er ganske så sikker på at det skal gå seg til jeg, var ute etter tips og erfaringer. Selvfølgelig skal ikke barn bekrefte noe, men hvis du også hadde blitt grini til hver gang du forsøkte å Løfte, gi ungen en kos eller du fikk barnet til deg hadde du også kanskje syns det hadde vært litt kjipt. Og nei, han tenker ikke bare "jaja, sånn er det i en periode" desverre, for det har jeg forsøkt å fortelle han.

Men det ordner seg,håper stort på en pappadalt periode!

 

Anonymous poster hash: aaf97...788