Dere som har 3 barn eller mer

[Anonym bruker]

Var det stor overgang å gå fra to til tre?

Har noen av deres slitt med søvn , når dere har gått gravid og fått ny baby?

Min Nr to sover ufattelig lite og våkner ørtenhundre ganger fra kveld til morgen. (Håper det blir litt bedre ved bhgstart ).

Så er redd det blir utrolig slitsomt med graviditet og baby, ( men ønsker virkelig en til) .

 

Mannen er også mye borte pga reisejobb, så blir meg som får det meste av ansvaret .

 

Så fyrløs om fordeler og ulemper 👍🏼🙈

 

Anonymous poster hash: 49a3e...d55

[Anonym bruker]

Største minuset her er det at jeg er alene med dem mye pga jobben til mannen. Slitsomt å være alene med tre; merker stor forskjell fra to da ja. Og søvn? Haha! Vi får nok sove om noen år

 

Anonymous poster hash: 17958...961

[Anonym bruker]

Synes det var verst fra 1 til 2. Etter nummer 3 så gikk alt på skinner.

Anonymous poster hash: 0b535...70f

[Anonym bruker]

Største minuset her er det at jeg er alene med dem mye pga jobben til mannen. Slitsomt å være alene med tre; merker stor forskjell fra to da ja. Og søvn? Haha! Vi får nok sove om noen år

 

Anonymous poster hash: 17958...961

Haha 😂 Jeg sier ofte det samme. Kan sove når vi blir ganmel 😉 Er deres tett? Her blir det bare de to yngste som blir nærme hverandre , om det går som vi tenker blir det rundt 3 år mellom de to yngste. Men blir 12 år mellom eldste og yngste! Hi

 

Anonymous poster hash: 49a3e...d55

[Anonym bruker]

 

Synes det var verst fra 1 til 2. Etter nummer 3 så gikk alt på skinner.

 

Anonymous poster hash: 0b535...70f

Høres jo bra ut det ☺️👍🏼 hi

 

Anonymous poster hash: 49a3e...d55

[Meg og alle gutta]

Gått tre barn på 5 år. Eldste fyller 6 nå og mellomste fyller straks 4. Yngste er ti mnd.

 

Jeg er mye alene med barna pga mannens jobb, men syns overgangen fra en til to var tusen ganger verre. Ikke merket stort til at nr tre kom. Han har vært en rolig og enkel baby.

 

Nr to er en villbass og hadde han kommet som nr 3 ville nok hele lasset velta.

Det er nr to som krever mest og har den sterkeste personligheten. Nr en og tre er enkle. Var på en måte allerede kaos med de to første så nr tre være fløt inn i kaoset som allerede var.

Angrer ikke et sekund på at vi fikk nr tre.

Gikk litt rundt for meg den første tiden jeg var alene med alle tre men vi kom fort inn i rutine og nå går det overraskende greit. Slitsomt og hektisk til tider er det, men veldig mye mer kos også.

[Anonym bruker]

Her var nr en vanskelig mht søvn, og vi droppet nesten å få flere. Så kom nr to likevel, og hun var og er veldig "enkel". Derfor fik vi nr tre, tenkte det kunne ikke bli som første gang uansett. Og så kom treer'n, prikk lik første. Foreløpig. Men det går det også, på merkverdig vis. Tida går mye fortere, og vi kan bare ikke tillate oss å stresse.

 

Anonymous poster hash: 7b4b7...d97

[Anonym bruker]

Merket ikke forskjell fra 2 til 3 første året, mye pga sistemann sov døgnet rundt fra fødselen. Merker litt mer forskjell nå når minste er 2,5 år. Kom fra ferie og er helt utslitt! Haha 😅 Men minste er virkelig en gledesspreder.

 

Anonymous poster hash: a434f...7f5

[Anonym bruker]

Overgangen fra 1 til 2 var tøff, for andremann var ikke akkurat en sovebaby.... Var ufattelig sliten en periode etter at vi fikk nr to.

 

Ble derfor 3,5 år mellom nr to og tre. Den overgangen merket jeg knapt. Nr tre var nemlig en rolig sovebaby som stort sett alltid var blid og fornøyd. Fra hun var 3-4 mnd gammel sov hun fra 19-01, da brukte vi 10 min på å amme også sov hun igjen frem til 6.30 om morgenen. Jeg var aldri utslitt når hun var baby. Det ene nattmåltidet fikk hun til hun var ca 11 mnd, fra da sov hun rundt.

 

Men så fikk vi nr fire. Det var en skikkelig high-need-baby, holdt på å ta helt knekken på meg. Sov egentlig greit på natten, hadde 1-2 oppvåkningen frem til ca 15 mnd, men hun krevde meg 100% hele min våkne tid. Måtte bysses, bæres, aktiviseres, klarte ikke ligge et minutt alene.

 

Men jeg har aldri angret, den slitsomme småbarnsfasen er jo bare en fase. Ting går seg til 😁

 

Anonymous poster hash: 72e76...f51

[Anonym bruker]

Synes overgangen fra to til tre var stor! Hovedgrunnen var nok at de to eldste var ganske store, og lillegutt sov veldig dårlig. Var utslitt! Overgangen fra tre til fire, og fire til fem var knapt merkbar. Da var vi liksom vant til lite søvn

Anonymous poster hash: e465f...df0

[Anonym bruker]

Kjekt å lese om andres erfaringer ☺️ Får se hvordan hverdagen blir når yngste starter i bhg. Om ting faller mer på plass og vi kan starte på prøving av Nr 3 ☺️ Hi

 

Anonymous poster hash: 49a3e...d55

[Anonym bruker]

Haha Jeg sier ofte det samme. Kan sove når vi blir ganmel Er deres tett? Her blir det bare de to yngste som blir nærme hverandre , om det går som vi tenker blir det rundt 3 år mellom de to yngste. Men blir 12 år mellom eldste og yngste! HiAnonymous poster hash: 49a3e...d55

Underkant av to år mellom hver, så relativt tett ja. 12 år, da har du jo masse hjelp og en selvstendig unge, da blir det nok ikke så slitsomt!

 

Anonymous poster hash: 17958...961

[TPK]

Nå er yngste bare tre mnd, men so far so good. Det var et ganske slitsomt svangerskap, selv om de andre begynner å bli store (4 og 6). Har slitt med bekkenløsning og null energi. Men det var verre sist da eldste bare var 1,5 og jeg var utslått. Mannen har måttet ta det meste av både husarbeid og barn når jeg var gravid.

 

Men vi har vært heldig med alle barna egentlig. Ingen kolikk, lite skriking og mye soving. Nå ammes fortsatt mini hver 2.-3. time på natten, men jeg føler ikke at jeg får for lite søvn. Kanskje jeg er heldig som tåler det greit 😃 Jeg vil selvfølgelig anbefale å få tre barn, synes livet er supert nå!

[Anonym bruker]

Alle mine tre har vært enkle mtp søvn.

 

Nr 1 og 3 er mest krevende, nr 2 er rolig.

 

Synes overgangen har gått greit. Etter at minste bikket to år har jeg også fått tilbake litt av mitt eget liv.

 

Anonymous poster hash: d5776...054

[Anonym bruker]

Syns overgangen fra 0 til en var helt katastrofe, men ser jo nå i ettertid at det var god grunn til det. Så og si null søvn i to år, grinete og trassig baby/barn.. De to påfølgende har jeg ikke merket noe til i annen forstand enn at jeg har måttet skru opp tempo enda et hakk ifht det praktiske.

 

Anonymous poster hash: 3dc96...a62

[Gjest Antarctica]

Nr 3 var en pølse i slaktetida.

 

Syns den største overgangen er fra 0 til 1.

[Anonym bruker]

Vi fikk 3 barn på 4,5 år. De er nå 5 år, 2,5 år, og 6 måneder. Jeg syntes det gikk veldig fint i starten, nr 3 er en rolig baby. Nå som ferien snart er over, er jeg derimot helt utslitt... Mannen og jeg har aldri kranglet så mye som nå i ferien. Været har vært dårlig, og vi har dratt litt rundt i Norge med 3-5 overnattinger hvert sted. Ferien har dermed blitt ekstremt slitsom. 5-åringen er ekstremt vimsete, 2,5-åringen trassete og babyen har fått flere tenner og er sutrete pga det.

 

Så svaret mitt er, at innimellom føles det helt overveldende, og at jeg nesten har angret på hele greien. Har bare hatt lyst å dra langt vekk flere ganger i ferien. Men samtidig håper jeg at alt blir lettere når hverdagen kommer igjen. I ferien har det også vært dårlig søvn, flere på samme rom osv. Og det er utrolig koselig å se den søskenkjærligheten som er mellom dem!

 

Jeg håper og tror at neste sommerferie blir lettere og kjekkere!

 

Hvis du har en stor, og bare de to minste blir tette, tror jeg du absolutt vil oppleve at det er overkommelig:-) Og kjekt! Sove kan vi gjøre senere;-)

 

Anonymous poster hash: 63b36...a02