Ungen har grått og hyla i 7 mnd...

[Anonym bruker]

Og det er slitsomt. Kolikken ble avløst med gudvethva, og selvom hun sover LITT mer nå enn i starten, så kan nettene være mareritt-aktige. MEN hun kan ikke noe for det. Det er ofte samboer som må ha ansvaret for henne om natten og vi er vel slitne hele gjengen. Her en natt ble den stakkars, uskyldige babyen kalt "drittunge" som burde "kastes på sjøen". Det ble ikke sagt i et rolig tonefall, for å si det slik. Jeg er i sjokk. Greit nok at vi er slitne og frustrerte, men jeg er så skuffet over samboeren min at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Noen som har opplevd å bli skuffet over sine respektive mtp barna? 

 

Jeg har færrest sovetimer i døgnet, bare så det er sagt, uten at jeg trenger å gjøre meg helt gjenkjennbar.

Anonymous poster hash: 39c72...dab

[Anonym bruker]

 

Og det er slitsomt. Kolikken ble avløst med gudvethva, og selvom hun sover LITT mer nå enn i starten, så kan nettene være mareritt-aktige. MEN hun kan ikke noe for det. Det er ofte samboer som må ha ansvaret for henne om natten og vi er vel slitne hele gjengen. Her en natt ble den stakkars, uskyldige babyen kalt "drittunge" som burde "kastes på sjøen". Det ble ikke sagt i et rolig tonefall, for å si det slik. Jeg er i sjokk. Greit nok at vi er slitne og frustrerte, men jeg er så skuffet over samboeren min at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Noen som har opplevd å bli skuffet over sine respektive mtp barna? 

 

Jeg har færrest sovetimer i døgnet, bare så det er sagt, uten at jeg trenger å gjøre meg helt gjenkjennbar.

 

Anonymous poster hash: 39c72...dab

 

Har dere vurdert om hun har melkeproteinallergi, da? Min første skrek hele det første leveåret, andremann skrek også de første månedene, til vi sluttet med melkeprotein. 

 

Anonymous poster hash: 676f2...b55

[Anonym bruker]

 

Har dere vurdert om hun har melkeproteinallergi, da? Min første skrek hele det første leveåret, andremann skrek også de første månedene, til vi sluttet med melkeprotein. 

 

Anonymous poster hash: 676f2...b55

 

Vi gjør alt vi kan for henne. Har prøvd alt mulig, men kan sikkert prøve det med melk en gang til. Hun er en meget bestemt, utålmodig liten frøken som ENDELIG har begynt å sove om natta. Så hadde vi et aldri så lite tilbakefall...

 

Anonymous poster hash: 39c72...dab

[Anonym bruker]

 

Vi gjør alt vi kan for henne. Har prøvd alt mulig, men kan sikkert prøve det med melk en gang til. Hun er en meget bestemt, utålmodig liten frøken som ENDELIG har begynt å sove om natta. Så hadde vi et aldri så lite tilbakefall...

 

Anonymous poster hash: 39c72...dab

 

Hun kan ikke ha låsninger i kroppen da, har dere sjekket det?

 

Anonymous poster hash: 0a113...edf

[Anonym bruker]

 

Hun kan ikke ha låsninger i kroppen da, har dere sjekket det?

 

Anonymous poster hash: 0a113...edf

 

Som sagt så har vi gjort alt vi kan for babyen, og hun blir gradvis bedre. Sovner litt lettere for hver mnd osv. Vi har også hjelp på riksen, for å si det slik. Det var ikke det som var poenget her, men takk for tips. Hun er krevende og jeg trodde vi begge tålte det. :/

 

Anonymous poster hash: 39c72...dab

[*Miss Marple*]

Det er da både forståelig og lov å sprekke iblant.

 

Å ha et skrikende barn er utfordrende og jeg tror det er fler som har både tenkt og sagt noe ufint i kampens hete som man selvsagt ikke mener en de som klarer å holde seg rolige og pedagogiske til enhver tid

 

Jeg håper virkelig ikke at du holder et øyeblikk fortvilelse mot en pappa som gjør så godt han kan?

Endret 28. juli 2016 av *Miss Marple*

[Anonym bruker]

Det er da både forståelig og lov å sprekke iblant.

 

Å ha et skrikende barn er utfordrende og jeg tror det er fler som har både tenkt og sagt noe ufint i kampens hete som man selvsagt ikke mener.

 

Jeg håper virkelig ikke at du holder et øyeblikk fortvilelse mot en pappa som gjør så godt han kan?

Jo, jeg er kjempeskuffet. Jeg synes det var forferdelig å høre på, og gikk og hentet barnet. Det kunne ikke falt meg inn å frese noe slikt til henne. Ikke en gang da hun skrek i 9 timer. Aldri.

 

Men jeg synes det er svært godt å lese at det er forståelig. Jeg trenger å vite at jeg ikke er sammen med noen som potensielt kan miste besinnelsen med barnet ut over dette. Man hører jo alltid om kvinner som snakker om sin utagerende partner si "men egentlig er han ikke sånn". Jeg nekter å bli en av de, på bekostning av jentungen. Jeg kjente alle varsellamper skru seg på, og ville beskytte babyen min... Mot sin egen forelder.

 

Anonymous poster hash: 39c72...dab

[Superdolly]

Det kan tippe over for den roligste. Måneder med søvnmangel kan få hvem som helst til å komme med et utbrudd, uten at det betyr at han faktisk har tenkt å kaste babyen på sjøen. Det er faktisk vanvittig frustrerende med en baby som bare skriker og uansett hva du gjør, klarer du ikke å stilne gråten. Og etter sju måneder kan det blir for mye for hvem som helst. 

 

Ikke bruk dette mot ham, og ikke vri dette til at han er dårlig pappa. Han er en sliten pappa som et øyeblikk nådde grensen for hva han kan takle.

[Anonym bruker]

Vet du, etter 9.5 mnd med omtrent ikke noe søvn, en unge som er klin umulig å legge både til dupper og på kvelden, 4 timers legginger mange ganger i uka så har jeg som mor kalt barnet mitt for både antikrist, satans avkom, drittunge og mer til. Ikke frest det da, men mang ganger har jeg hylt inn i puta i frustrasjon, grått meg i søvn etter hun sovnet og til og med slått i veggen ( ikke der hun var). Til tross for dette er hun uten tvil det beste som har skjedd meg, og jeg hadde gjort det om igjen. Jeg elsker henne mer enn noe annet og kunne ikke levd uten henne. Men jeg er så pokkers utslitt at det finnes ikke ord og helt tom for tålmodighet. Synes ikke du skal laste mannen din for dette her, søvnløshet over lang tid er brutalt som fy. Noen tåler det dårligere enn andre. 

Anonymous poster hash: 8b9e4...1b4

[Anonym bruker]

 

Vet du, etter 9.5 mnd med omtrent ikke noe søvn, en unge som er klin umulig å legge både til dupper og på kvelden, 4 timers legginger mange ganger i uka så har jeg som mor kalt barnet mitt for både antikrist, satans avkom, drittunge og mer til. Ikke frest det da, men mang ganger har jeg hylt inn i puta i frustrasjon, grått meg i søvn etter hun sovnet og til og med slått i veggen ( ikke der hun var). Til tross for dette er hun uten tvil det beste som har skjedd meg, og jeg hadde gjort det om igjen. Jeg elsker henne mer enn noe annet og kunne ikke levd uten henne. Men jeg er så pokkers utslitt at det finnes ikke ord og helt tom for tålmodighet. Synes ikke du skal laste mannen din for dette her, søvnløshet over lang tid er brutalt som fy. Noen tåler det dårligere enn andre. 

 

Anonymous poster hash: 8b9e4...1b4

 

Jeg gikk søvnløs nesten hele svangerskapet og sover mindre enn resten av huset også nå. Jeg forventer kanskje for mye. Det bidrar kanskje til skuffelsen... jeg skal prøve å legge det bak meg og heller servere et kyss og en klapp på skulderen.

Ellers høres det ut som vi har ganske like unger Har hørt det blir folk av vår type også. <3

 

Anonymous poster hash: 39c72...dab

[Anonym bruker]

Normalt å SI ting når man er frustrert. Å utføre handlinger er selvsagt ikke ok.

Jeg truet en gang med å kaste barnet ut av vinduet til mannen.

Ikke sovet mer enn et par timer om natten i en ukes tid gjør noe med deg.

 

Anonymous poster hash: e7d3e...54b

[Anonym bruker]

På barseltreffet i regi av kommunen, med helsesøster, så var det helsesøstera selv som sa at "dere vil en eller annen gang iløpet av neste året ønske å hive ungen ut av vinduet..". Sagt på spøk, men med en alvorlig undertone.

 

Skriv den kommentaren på slitenhetskontoen...inegn er overmennesker.

 

Anonymous poster hash: bc8bc...d7a

[Anonym bruker]

Det rant nok bare over for han. Helt normalt at det skjer når man ikke ser en ende på en situasjon og er sliten inn til margen. Tror alle foreldre en eller annen gang har gjort det! Jeg gjorde der også en gang da sønnen min var baby:)

Ikke døm dere selv for hardt. Det blr bedre en dag:)

 

Anonymous poster hash: 0343d...081

[soleia]

Hadde ikkje kolikkbarn, men har likevel brølt det eine og det andre inn i ei pute i frustrasjon over baby som stadig vakna opp att om natta.  Full sympati med alle tre.

[Anonym bruker]

Jeg synes du er streng og med lite empati. Et utbrudd på 7 måneder med skriking og minimalt med søvn er virkelig ikke ille. Av alle øyeblikk i løpet av 7 måneder dømmer du mannen din for et verbalt utbrudd i et øyeblikks fortvilelse og frustrasjon. Hadde min mann gjort det med meg hadde jeg blitt lei meg, sint og følt meg lite verdsatt.

 

Anonymous poster hash: 06399...2cd

[Anonym bruker]

HAdde samme problem med gutten min. Han hylte om nettene. Kolikk. Det som har vist seg i ettertid, nå er han 5 år, er at han kanskje ikke tåler melk. Antagelig har han har hatt vondt i magen i 5 år.. Vi har vært inn og ut av sykehus før vi endelig i år ble tatt alvorlig. Nå går han på medisiner pga oppbygging av tarm. Kolikk har ofte en årsak.

Anonymous poster hash: 55a3b...b63

[Anonym bruker]

Ikke unormalt å få et lite utbrudd etter mange måneder og man er sliten. Forskjell på å si det og faktisk gjøre det. Jeg er verdens tålmodigste, men har hatt noen utbrudd jeg og. Som gravid alenemor, sliten og kvalm og barnet rundt et år ikke ville sove i det hele tatt, må jeg innrømme at jeg både tenkte og sa det utroligste et par ganger. Fikk jo dårlig samvittighet, men kunne aldri ha skadet barnet på noen måter. Og ikke mente jeg det heller. Tenker at dette er helt normalt. Man er jo bare et menneske.

 

Anonymous poster hash: c4072...6cf

[Anonym bruker]

Jeg synes du er streng og med lite empati. Et utbrudd på 7 måneder med skriking og minimalt med søvn er virkelig ikke ille. Av alle øyeblikk i løpet av 7 måneder dømmer du mannen din for et verbalt utbrudd i et øyeblikks fortvilelse og frustrasjon. Hadde min mann gjort det med meg hadde jeg blitt lei meg, sint og følt meg lite verdsatt.

 

Anonymous poster hash: 06399...2cd

Enig.. Man må være raus med hverandre i småbarnstiden!

 

 

Anonymous poster hash: 67e89...daf

[Anonym bruker]

Jeg synes du er streng og med lite empati. Et utbrudd på 7 måneder med skriking og minimalt med søvn er virkelig ikke ille. Av alle øyeblikk i løpet av 7 måneder dømmer du mannen din for et verbalt utbrudd i et øyeblikks fortvilelse og frustrasjon. Hadde min mann gjort det med meg hadde jeg blitt lei meg, sint og følt meg lite verdsatt.

 

Anonymous poster hash: 06399...2cd

Og jeg synes du er dømmende. Det kan godt være at dette er "ok" eller "vanlig", men jeg synes det er vanskelig. Hvordan det er "lite empatisk" å sette ungen først, begriper jeg ikke. Som sagt ville jeg aldri gjort noe lignende selv, selvom jeg har fått aldri så lite søvn.(noe gudene skal vite at jeg har!) Derfor lurer jeg på om dette er ok! Jeg har ikke hørt om det før, og det var en vond opplevelse.

 

Anonymous poster hash: 39c72...dab

[Anonym bruker]

Takk for alle personlige erfaringer  

Det hjelper stort.

Anonymous poster hash: 39c72...dab

[Anonym bruker]

Jeg synes du er streng og med lite empati. Et utbrudd på 7 måneder med skriking og minimalt med søvn er virkelig ikke ille. Av alle øyeblikk i løpet av 7 måneder dømmer du mannen din for et verbalt utbrudd i et øyeblikks fortvilelse og frustrasjon. Hadde min mann gjort det med meg hadde jeg blitt lei meg, sint og følt meg lite verdsatt.

 

Anonymous poster hash: 06399...2cd

Da kan jeg si det samme til deg. Hun er utslitt selv, men du viser ikke noen empati ovenfor henne.

 

Anonymous poster hash: a1463...ad2

[Anonym bruker]

Vet du, jeg hadde blitt skuffet og sint på partneren min om det var meg i din situasjon. Vi har også et barn på 2 år som har vært utrolig krevende og MYE våkent på natt.. Men om pappaen hadde frest til han så jeg hørte det gjennom veggen, ja, da hadde jeg blitt sint! Klart man er sliten, lei og frustrert. Men ingen får lov til å frese til en 7 mnd gammel baby!

 

Anonymous poster hash: fca4b...bae

[Anonym bruker]

Jeg har vært gjennom 2 unger, riktignok uten kolikk, men de hylte av ulike grunner mye. og sov dårlig, våknet før 5 om morgenen. Yngste sov gjennom  ved 2,5 års alder. men aldri lenger enn 5 før han var 3,5... De feilte egentlig ingenting. Det mest frustrende var å prøve alt mulig uten å lykkes. all den analyseringen av hva jeg gjorde feil....  det beste var å akseptere at det var sånn. så fant vi smutthull for søvn ettehvert.  jeg jobbet etterhvert 80% kun fordi jeg sov ut på fridagene mine....

 

Jeg pleide å si at minstemann var nær å bli lagt ut på Finn hver natt, men han var sååå god fra kl. 8 hver morgen så han slapp unna hver dag!

 

Men DET GÅR OVER!!! før eller siden....

 

Fant vel aldri årsaken, bare definerte at det var sånn. Og så sluttet jeg å bry meg om hva alle andre gjorde. ammet minste på natten til 18 måneder bare for å kunne sove litt til...

 

 

Rotete det her, det er 4 år siden det løste seg. Men ta hovedpoenget:

 

Ikke bry deg om andre, gjør det som er rett for dere, det går over, og man kan si ting men ikke mene det når man er sliten....

Anonymous poster hash: b0298...4fa

[Anonym bruker]

Her omkring brukes uttrykket "kaste ungen ut vinduet - uten å åpne". Det er lov å kalle en baby drittunge før den skjønner noe, jeg synes ikke han gikk over streken. Man er jo glad i barnet sitt, men blir skviset maks med krevende barn som sover (for) lite.

 

Anonymous poster hash: b9b69...60e

[LilleVilje]

Det er sånt som skjer for svært mange av oss når søvnmangelen blir for prekær. Og hvis du holder det ene øyeblikket der han luftet frustrasjonen sin til babyen mot ham, tenker jeg at du er veldig preget av søvnmangel, du også, som ikke klarer å se det store bildet akkurat nå. Jeg har vært der, og sender klem til dere alle! Det er et mareritt. Men vi er mange mødre også som har hylt, frest, skreket og grått til den forbanna jævla drittungen som aldri vil sove, som er en torturist som bare burde blitt hevet ut av vinduet, og som innimellom vil legge ungen ut på Finn - gis bort mot henting.

 

En psykolog jeg kjenner, sier at det er helt normalt å ønske å hive ungen ut vinduet for å bli kvitt faenskapet en gang i blant, problemet oppstår først hvis man tenker det ofte. Så hvis dette er første og eneste gang mannen din har gjort dette, syns jeg du skal skrive det på kontoen for utmattethet og innafor normalen, og ikke holde det mot ham lenger. Antageligvis hadde det vært lettere for deg å se dette for det det er - et uttrykk for ekstrem slitenhet - hvis du ikke hadde vært så sliten selv. Jeg håper det løser seg for dere snart!