Frykten for å ikke kunne bli gravid.... Flere?

[Anonym bruker]

Vi prøver på vårt første barn... Og jeg merker at det er så mange irriterende bekymringer som kommer.. Bekymringer over ting som ikke kan kontrolleres. Prøver å holde det på avstand, men er vanskelig til tider... 

 

Var du redd for å ikke kunne bli gravid når dere prøvde på deres første? 

Anonymous poster hash: 7b122...081

[Anonym bruker]

Jeg har alltid trodd at det ville ta evigheter å bli gravid. Vet ikke hvorfor.. Men her ble vi gravide på første forsøk med begge to 😂☺️

 

Anonymous poster hash: 7d940...e32

[Anonym bruker]

Var livredd!! Ble gravid med en gang <3

Anonymous poster hash: e64a5...7d3

[Anonym bruker]

Ja!! Eller jeg hadde vel ikke noe håp egentlig. Hadde cellegiftbehandling som veldig ung og legene sa det kunne bli veldig vanskelig å bli gravid. Men det gikk greit etter litt medisinsk hjelp 😉

 

Anonymous poster hash: 5a3d9...70b

[Anonym bruker]

Nei, men etter 3 år begynte jeg å lure...

Begynte prøvingen som 22 åring..

 

Anonymous poster hash: 4b062...937

[Anonym bruker]

Ja. Jeg var kjemperedd første gangen (som 25-åring) og er livredd nå (som 35-åring).

 

Anonymous poster hash: f7f6f...88b

[amandine]

Jeg var helt sikker på at det ikke gikk og var kjempelei meg og tenkte på det dag og natt. Men etter 7 år kom et barn. Og så kam det flere på løpende bånd😍 Lykke til!

[Vonfull]

Bekymringa var der ja. Med meg som hadde hatt eit dårleg regulert stoffskifte og mann på sjø 4 veker i slengen var det mykje som skulle til for at det skulle klaffe. Eg tenkte nok meir på det enn sambuaren, men det gjekk ca 9-10 mnd frå vi aktivt byrja å prøve til det klaffa. (Pluss stoffskiftet regulerte seg med ny medisin)

 

Trur det er heilt normalt for oss å tenke og bekymre oss for "kva om", men det er lite produktive tankar som berre stel energi i kvardagen. Lett å seie "ikkje tenk på det", men viss de får problem så får de hjelp.

[Anonym bruker]

Litt godt at jeg ikke er alene. Føler meg litt gal om dagene da det er så mange tanker
Får akseptere at bekymringen er i bakhodet, men ikke fokusere på den. 

HI

Anonymous poster hash: 7b122...081

[Anonym bruker]

Bekymringa var der ja. Med meg som hadde hatt eit dårleg regulert stoffskifte og mann på sjø 4 veker i slengen var det mykje som skulle til for at det skulle klaffe. Eg tenkte nok meir på det enn sambuaren, men det gjekk ca 9-10 mnd frå vi aktivt byrja å prøve til det klaffa. (Pluss stoffskiftet regulerte seg med ny medisin)

 

Trur det er heilt normalt for oss å tenke og bekymre oss for "kva om", men det er lite produktive tankar som berre stel energi i kvardagen. Lett å seie "ikkje tenk på det", men viss de får problem så får de hjelp.

Min mann jobber 3 uker borte. 3 hjemme.

Og jeg har også lavt stoffskifte 😋😋😊😊😂

 

Anonymous poster hash: 4b062...937

[Anonym bruker]

Jepp. Var sikker på at jeg ikke kunne bli gravid. Tror det er mange som tenker sånn...

 

Ble gravid fort heldigvis, samme tanker på nr 2 og nr 3.

 

Anonymous poster hash: 16a5a...c6c

[Anonym bruker]

Jeg føler jeg ikke kommer til å bli gravid..Jeg har kun en eggstokk, er 36 år og mensen har begynt å tulle seg litt. Jeg får heller ikke el hver mnd. Skal til lege over ferien for å prøve å finne ut av det.

 

Anonymous poster hash: dee81...7e4

[Anonym bruker]

Jeg har hele livet følt jeg er siperfruktbar. Og min magefølelse var riktig. Første forsøk hver gang her.

Jeg tror ofte kvinner intuitivt kjenner sin egen kropp.

Men bekymringer kan alle ha uten at det stemmer da. Det handler jo ofte om at du er redd for situasjoner du ikke kan kontrollere.

 

 

Anonymous poster hash: eb66e...af6

[Anonym bruker]

Ja, men det tok 9 år inkl ivf, så jeg hadde grunn til å være bekymret også. Men det gikk til slutt da.

Anonymous poster hash: 5e8a3...1dd

[Guttaboys]

Ja, jeg var livredd. Brukte 7 mnd på å bli gravid. Masse pliktsex i eggløsningsperioden, og lå med beina i taket. Trodde selvfølgelig jeg var steril.

 

Men, den satt til slutt!

[Anonym bruker]

Min mor hadde problemer med å få til barn, de prøvde flere år uten hell. Så jeg med min uregelmessig syklus så for meg å ha samme problem. Så jeg sluttet med ppillen og begynte å bli skikkelig redd da jeg ikke en gang fikk mensen. Tok faktisk nesten 4 måneder før jeg skjønte at jeg var gravid allerede... Til mitt forsvar, jeg har ikke hatt noen av de typiske graviditetssymptomer.

Anonymous poster hash: 9765a...e6f

[Anonym bruker]

Jeg var kjemperedd. Hadde veldig uregelmessige sykluser, og gynekolog hadde sagt det kunne bli vanskelig pga det.

 

Ble gravid på første forsøk to ganger. Den bekymringen kunne jeg altså spart meg! 😂 Med tredjemann tok det 3/4 år.

 

Anonymous poster hash: fb682...cb9