Redd for terror..

[Anonym bruker]

Vet at terrorens viktigste mål er å spre frykt. Og det har de lykkes med når det kommer til meg. Den ligger nå i bakhodet mitt hele tiden. Når jeg reiser med kollektiv transport tenker jeg på det. Ser på menneskene rundt meg osv. På flyplasser, konserter og arrangementer med mange mennesker tenker jeg alltid mye på det. Ser etter mistenkelige personer, sjekker nødutganger osv. Jeg gjør stort sett de samme tingene som får, men kanskje ikke med like stor uforbeholden glede fordi jeg alltid lar tankene streife innom fare for terror. Flere som tenker sånn, i ulike grader? Jeg bor også i Oslo, og tar t-bane daglig og må være på steder der det er mange mennesker og som typisk blir utpekt som typiske terrormål når det er saker om det. Jeg VET at sjansen for angrep er mikroskopisk uansett, og tenker også på det når jeg er på slike steder, men savner den tiden da jeg ikke hadde noen tanker og frykt om dette overhodet. Men er redd den tid er forbi...

 

Anonymous poster hash: 3c0ea...b8d

[Anonym bruker]

Du er ikke alene. Jeg tenker også på det. MYE. Var i Oslo noen dager å jeg tenkte på det hver gang jeg var ute av hotellet... Så rundt meg som en annen galning tenkte på hva jeg skulle gjøre viss noen begynte å skyte osv.

 

Så nei du er ikke alene, det er sikkert flere av oss

 

Anonymous poster hash: d7c10...2ec

[Anonym bruker]

Jeg er akkurat lik. Når jeg kommer steder med mye mennesker må jeg alltid orientere med hvor nødutganger er eller mulige rømningsveier. Vært på stranda noen dager nå, og ligget å sett på en mulig fluktrute, men den var bratt og vi har tre små barn, så hatt en ubehagelig følelse inni meg når vi har vært der.

 

Jeg har mistet fullstendig lysten til å reise utenlands, så har faktisk fått hyttelån denne sommeren så jeg kan kjøpe hytte et mindre sted hvor jeg slipper å bekymre meg for denne terroren.

 

Bor rett utenfor Oslo.

 

Anonymous poster hash: 2650a...50c

[Anonym bruker]

jeg er også redd for terror. Jeg vet det er det som er meningen med terror, men jeg er for glad i livet til å ikke bry meg om terror. Kjæresten min kjøpte tur til London til meg i julegave, verdens største idiot tenkte jeg.. ;-) Gruet meg så og si hver dag fra jul til mars, hadde ikke planer om å ta tbane osv. Lovet bestevenninnen min som jeg skulle dra med at jeg skulle slutte å grue meg når vi var kommet dit, men at vi måtte sammen være rasjonelle! 

Her hjemme i Norge synes jeg det er ubehagelig å jobbe i en av Norges største byer. Synes det er ubehagelig med store folkemengder, som 17 mai (bare se på Nice), og andre tilsetninger i sentrum som samler hundretusener av folk. 

Jeg vet at sjangsen for å dø i en bilulykke er mye større enn for å dø i et terroranslag, men det føles likevel som en reel fare.

Anonymous poster hash: 35d0f...f7b

[Anonym bruker]

Jeg har dessverre også blitt totalt skremt av all terroren. Sitter med klump i halsen hvis jeg ser på "større begivenheter" på tv, som f.eks da det var fotball-EM. Venter liksom bare på at noe skal skje

 

Vi har nylig vært på Barnas båt, og før vi dro bekymret jeg meg for at en av ungene dette i vannet eller bli lurt inn på en lugar o.l om de gikk alene (ja, jeg sliter med angst), men da vi kom ombord i båten var dette det siste jeg tenkte på. Da ble denne frykten erstattet med en annen; det var nemlig NULL bagasjekontroll! Jeg så for meg sikkerheten som på flyplasser, at i disse "terrordager" ville all bagasje bli kontrollert, men nei da.. Vi så ikke så mye som en vakt, toller eller "arbeidshund", kun passkontroll. Jeg satt med hjertet i halsen hele turen! Hadde hele tiden oversikt over nødutganger og livbåter, vi gikk i grupper osv.. Ungene ønsket jo å fly hele båten rundt, men vi voksne prøvde å holde gruppa mest mulig samlet "i tilfelle noe skulle skje" (sa så klart ikke noe til ungene om det). Sånn ville jeg aldri ha tenkt i fjor

 

Jeg lever som normalt, drar på turer og vi deltar på alt vi pleier, men frykten ligger alltid og lurer i bakhodet Er så leit at det har blitt sånn

 

Anonymous poster hash: 22e19...cd9

[Anonym bruker]

Jeg har dessverre også blitt totalt skremt av all terroren. Sitter med klump i halsen hvis jeg ser på "større begivenheter" på tv, som f.eks da det var fotball-EM. Venter liksom bare på at noe skal skje

 

Vi har nylig vært på Barnas båt, og før vi dro bekymret jeg meg for at en av ungene dette i vannet eller bli lurt inn på en lugar o.l om de gikk alene (ja, jeg sliter med angst), men da vi kom ombord i båten var dette det siste jeg tenkte på. Da ble denne frykten erstattet med en annen; det var nemlig NULL bagasjekontroll! Jeg så for meg sikkerheten som på flyplasser, at i disse "terrordager" ville all bagasje bli kontrollert, men nei da.. Vi så ikke så mye som en vakt, toller eller "arbeidshund", kun passkontroll. Jeg satt med hjertet i halsen hele turen! Hadde hele tiden oversikt over nødutganger og livbåter, vi gikk i grupper osv.. Ungene ønsket jo å fly hele båten rundt, men vi voksne prøvde å holde gruppa mest mulig samlet "i tilfelle noe skulle skje" (sa så klart ikke noe til ungene om det). Sånn ville jeg aldri ha tenkt i fjor

 

Jeg lever som normalt, drar på turer og vi deltar på alt vi pleier, men frykten ligger alltid og lurer i bakhodet Er så leit at det har blitt sånn

 

Anonymous poster hash: 22e19...cd9

Ville anbefale deg å få hjelp mot tankene dine :/ kan umulig være bra for deg

 

Anonymous poster hash: 27e47...4d5

[Anonym bruker]

Å være så redd og så unnvikende er faktisk angst. Det kan behandles

 

Anonymous poster hash: 6d31a...a08

[Anonym bruker]

jeg synes også det er veldig skummelt på Kiel-fergen/Danske-båten. Hvor er nødutgangene fra lugaren?? 

Ikke helt terror, men som Scandinavian Star feks med påsatt brann er ikke helt en vennlig handling det heller.. 

Anonymous poster hash: 35d0f...f7b

[Anonym bruker]

Noen har for mye fritid..

 

Anonymous poster hash: f4fa6...8cc

[Anonym bruker]

Ville anbefale deg å få hjelp mot tankene dine :/ kan umulig være bra for deg

 

Anonymous poster hash: 27e47...4d5

Nei, det er absolutt ikke bra!

Eksponeringsmetoden jobbes med hver dag

 

 

Anonymous poster hash: 22e19...cd9