Måltidene med 5 åringen er en kamp

[Anonym bruker]

Har ein 5 år gammel gutt som er sær i matveien. Han vil stort sett ha osteskiver i mikrofon til frukost, lunch og kveldsmat. Vi har innført en regel om kun ett måltid til dagen pga at han bør kunne ete noe annet og, og fordi det blir vanskelig når han igjen begynner i barnehagen (dette gikk overraskende greit i dag) Middagene er og en kamp, mye tøys og tull, f.eks dag skulle vi ha fiskeboller med potet,makaroni og gulrøtter. Han ville bare ha fiskeboller og saus, og tok på mye mer saus når vi sa stopp. Vi sa at han må ha potet og. Det ville han ikke. Etter tøys og tull og en advarsel tok vi maten hans og sa at han fikk gå opp på rommet og vente til vi var ferdig. Dette var klokka 15.00. Han fikk ikke mat før kveldsmat 18.30. Rett måte å gjøre det på?

 

Anonymous poster hash: 6154d...b00

[Superdolly]

Nei, det var feil reaksjon.

 

Han skal ikke måtte gjøre seg fortjent til å få mat.

[Gjest Antarctica]

Løsne litt på snippen og tøys heller litt ved matbordet. Han spiser jo fiskebollene. Hvorfor skal du lage krig om en potet? Lag heller en liten lek.

[LilleVilje]

Riktig reaksjon hvis du ønsker at gutten din skal få et anstrengt forhold til mat og fortsette å tulle ved bordet i lang tid. Hvorfor var det så viktig med den poteten? Hvorfor i alle dager være så streng at dere nekter ham å sitte ved matbordet?

 

Min mor fikk en lignende oppdragelse rundt middag da hun vokste opp. Enda, 50 år etter, har hun et meget anstrengt forhold til middag, det er masse mat hun bare brekker seg av hvis hun får det i munnen, og hun gruer seg nærmest til hver middag og syns det er en belastning å spise ute, fordi hun da ikke kan kontrollere hva hun får. Hun spiser brødmat, ferdig med det.

 

Ikke vær så strenge. Måltidet skal være hyggelig. For barn med alvorlig spisevegring går behandlingen ut på å bestandig tilby dem mat, men aldri aktivt prøve å få dem til å spise eller gjøre noe for å mase på dem - maten blir satt foran dem, og så er det ingen som sier noe mer, man har bare et hyggelig måltid med god tone. Kanskje spiser barnet litt, kanskje ingenting, men det skal ikke kommenteres. Slik får barnet utforske maten og bli trygg i sitt eget tempo. Barn som har et anstrengt forhold til mat, får bare et enda mer anstrengt forhold på den måten dere holder på. Han er fem, ja, eldre enn de minste med spisevegring - men virkelig liten nok til å syns at mat er rart og litt ekkelt og skummelt. Presenter mat, la ham spise det han vil, og blir det bare fiskeboller og saus, er jo det en stor seier hvis utgangspunktet var osteskive!

 

Les om Vygotsky; barn lærer bare i sin nærmeste utviklingssone, ikke de senere som ligger lenger frem. Han vil ha osteskiver og rykker frem til fiskeboller, det er jo et stort sprang, og langt innenfor hans nærmeste utviklingssone! Å forvente enda mer da, er faktisk ikke realistisk, for det ligger noen soner bortenfor. Så dere endte opp med å straffe ham fordi han hadde våget seg på noe nytt. Hvor stor tror du sjansen er for at han føler glede ved å prøve noe nytt til neste måltid?

[Anonym bruker]

Helt feil! Mat og måltider skal være hyggelig. Så kommer det andre etterhvert.

 

Anonymous poster hash: 88fa8...e0a

[Anonym bruker]

Helt riktig gjort. Det er viktig at unger lærer seg og spise maten sin. Spesielt sunn mat som poteter. At han får sen kveldsmat er ingen skade, men mulig for og lage pyttipanne istedenfor vanlig kokte poteter er et eksempel. Men at du skal kun la han spise fiskeboller. Det er ikke slik det skal være, så folk som sier at en 5åring skal bestemme over foreldrene, det er ikke riktig. Men liker man ikke poteter, så prøv og lag dem på en annen måte. Men dem som alltid har en lek ved middagsbordet.. Gjør noe feil. Rett og slett.

 

Anonymous poster hash: 82311...650

[LilleVilje]

Tull og tøys. Det er viktig at unger lærer å spise mat, det er vel det eneste du har rett i. Unger må spise mat, men måten de lærer det på, er ikke med press og straff.

 

Jeg sier igjen: Les om Vygotsky og den proksimale utviklingssonen, og oppdater kunnskapen om barn, utvikling og læring. Ikke kom her med 50-tallspedagogikk og presenter det som om vi ikke vet bedre i dag.

 

Ingen har sagt at en femåring skal bestemme over foreldrene. Ingen har sagt at man alltid skal leke ved middagsbordet. Og det innebærer da mye mer stress og tilrettelegging dersom man skal drive og spesiallage måltider, enn å la ungen plukke fra det som blir servert.

 

Fiskeboller er dessuten minst like sunt som poteter, så jeg ser virkelig ikke problemet her. Mat skal være hygge og glede, ikke noe man straffer med eller må gjøre seg fortjent til.

[Odd Molly]

Jeg har også en kresen sønn. Han er nå 11 år. Han liker ikke poteter. Hos oss spiser man det man liker. Jeg passer på at det stort sett alltid er grønnsaker jeg vet han spiser. Har vi fiskeboller spiser han bare fiskeboller og gulrøtter. Ser ikke problemet. Lager aldri egen mat, men tvinger heller ingen til å spise det de ikke liker. Barna vokser fort, hverdagen er hektisk og måltidene er en mulighet for å snakke sammen og ha en koselig stund.

 

Er selv vokst opp med regler om at man spiser det man får, kunne ikke tenke meg å ha det slik med mine barn. Jeg har høflige, hyggelige barn- selv om minstemann ikke liker poteter.

[Gjest Antarctica]

Helt riktig gjort. Det er viktig at unger lærer seg og spise maten sin. Spesielt sunn mat som poteter. At han får sen kveldsmat er ingen skade, men mulig for og lage pyttipanne istedenfor vanlig kokte poteter er et eksempel. Men at du skal kun la han spise fiskeboller. Det er ikke slik det skal være, så folk som sier at en 5åring skal bestemme over foreldrene, det er ikke riktig. Men liker man ikke poteter, så prøv og lag dem på en annen måte. Men dem som alltid har en lek ved middagsbordet.. Gjør noe feil. Rett og slett.

 

Anonymous poster hash: 82311...650

Jeg syns også det er viktig at unger lærer seg å spise maten sin og bli mest mulig altetende. Klarer ikke sutrete, kresne unger som får spesialmåltider skreddersydd til det de kan tenke seg å spise.

 

Men nettopp derfor syns jeg dette var feil reaksjon, fordi den gjør middagsmåltidene til en kamp og en konkurranse om hvem som er staest. Det er ikke ok verken for barn eller voksne.