Dårlig samvittighet, men jeg bør jo ikke ha det!

[Anonym bruker]

Idag gjorde ungen og vennene noe de absolutt IKKE hadde lov til. Det endte med at vår unge fikk kjeft mens mannen dro til foreldrene til vennene og ga beskjed om hva som hadde skjedd. Kommer ikke til å skrive hva som skjedde, men jeg vet at det var helt riktig av meg å gi den kjeften jeg ga og prate om det i etterkant. Allikevel ligger jeg her nå med en klump i magen. Jeg har aldri blitt så skuffet over barnet mitt og faktisk vært så sint! En gang måtte vel være den første

 

Anonymous poster hash: bdd09...072

[Anonym bruker]

Du kan trøste deg med at om dette barnet ikke har fått kjeft av deg før eller sett deg så sint, skjønner han/hun nok at det h*n gjorde var absolutt ikke lov.

 

 

 

Anonymous poster hash: b6722...4b8

[Anonym bruker]

Forstod barna at det de hadde gjort var galt?

I så fall gjorde du det riktige. Hvordan skal de lære hvis de ikke får tilbakemeldinger og får muligheten til å forstå?

Av og til kan det også være på sin plass å kjefte, spesielt om det de har gjort var alvorlig.

Det viktigste er å snakke om det i etterkant, og det gjorde du jo.

 

Forstår at dette er en stor sak. Da ville jeg ha snakket med barnet/-a på nytt i morgen, snakket om det som skjedde, spurt om de forstår hva de gjorde galt, om de forstår hvorfor det var galt, om de forstår følgene av det de gjorde. Er det noen de bør be om unnskyldning, få dem til å be om unnskyldning. Er det noe de må erstatte, finn passende oppgaver til dem slik at de må jobbe for å erstatte det som ev. ble ødelagt.

Forklar at selv smarte personer kan gjøre feil, men er de smarte så lærer de av feilene sine, og spør hva barna har lært av dette.

Og forklar at person og handlinger er to forskjellige ting, så selv om du/dere er veldig sinte pga. det barna gjorde (og det må få konsekvenser) så er du/dere like glade i dem likevel. Like glad i dem selv om dere ikke liker handlingene de gjorde.

 

 

Anonymous poster hash: 5180e...a99