Synspunkt på dette, ferie med mannens familie

[Anonym bruker]

I det vi trår over dørstokken til mannens familie endrer dynamikken seg. Han henvender seg ikke lenger til meg og godkjenner deres planer for dagen uten å nevne noe for meg. Det vil si at jeg blir stuck i svigers sitt hus med morgenkvalme og to barn på seks og to år, fordi svigers vil at han skal være med å handle møbler, hjelpe til med vedlikehold eller bare en tur på fjellet som jeg ikke kan ta med bekkenløsning. 

 

Kort sagt må jeg bare regne med å ha eneansvar for barna fra morgen til kveld, fordi det alltid er lagt en eller annen plan for mannen og hva han skal gjøre. 

 

Når jeg tar det opp blir han bare sur, han må jo hjelpe til liksom. Jeg er ikke uenig i det, men alt blir planlagt uten hensyn til meg og barna. Han sier ja til alt og kan aldri si at det ikke passer likevel med mindre jeg er midt i fødsel og derfor har en "legitim"grunn for å ikke kunen tørke toåringen i rumpa.

 

Kjenner meg oversett og sutrete, men er dette virkelig normalt? Og er det for mye forlangt at mannen sier "jeg må høre med Trine om hun orker det, hun har jo bekkenløsning og svangerskapskvalme". Han mener nemlig at det får jeg gjøre når jeg hører om planene, slik at jeg får æren av å være den vanskelige svigerdatteren som spolerer planer for dem hver gang. 

Anonymous poster hash: 5ef7e...cf5

[Anonym bruker]

Slik hadde jeg det med eksfamilien og. Håpløst. Vi kunne ikke reise hjem til de eller på hytten uten at eksen måtte hjelpe til/bygge/ett eller annet for de fra morgen til kveld. Om jeg forsiktig spurte etter familietid hvor vi kunne finne på noe sammen som en familie var jeg vanskelig.

Jeg var eneforeldre de dagene/ukene vi var sammen. Det gadd jeg ikke til slutt og sluttet med å reise på ferie til de. Jeg og ungene reiste på egne ferieturer og han fortsatte å slave rundt for foreldrene sine.

 

Anonymous poster hash: 22fc3...9d5

[Anonym bruker]

Hvorfor kan de ikke ta med ungene på noe av det de gjør da, f.eks tur på fjellet? Er de ikke interessert i barnebarna sine?

Anonymous poster hash: 594e5...0f2

[Superdolly]

Prøv å snakke med ham en gang til, og nekter han å høre så drar du hjem. Så sant det er praktisk mulig. Og det er det jo som oftest.

 

Har dere bare en bil der? Synd for ham, han får ta toget når han skal hjem.

 

Synes han det er vanskelig å forklare det for foreldrene sine? Synd for ham, for når man likevel skal være alenemor er det best å være det hjemme.

 

Jeg hadde reist, hvis det ikke var mulig å nå inn til ham.

[Anonym bruker]

Hadde reist hjem hvis han ikke orket å ta hensyn og spørre om dere vil være med på noe...

 

Anonymous poster hash: 6e0ce...7bc

[Anonym bruker]

Men, oppholder de han dagen lang med ting ungene ikke kan være med på? Vil de ikke være sammen med barnebarna?

 

Jeg ville spurt i kveld, om ikke morgendagen kunne brukes på noe barna kan ha glede av, spurt i plenum altså. Er svaret nei hadde jeg sagt at jeg vurderte å reise hjem med dem for det er lettere å ha de alene hjemme enn på besøk.

 

Anonymous poster hash: 37f90...2a6

[Anonym bruker]

Ta opp i plenum! Gi beskjed etter at barna er lagt til svigers med mannen tilstede at du ikke orker å "feriere" på denne måten mer. Du er dårlig pga svangerskapet og ønsker at de skal ta mer hensyn til deg, særlig i forhold til avlastning med barna opp mot planer og aktiviteter du ikke kan delta på

Jeg hadde smelt til og sagt at dette har du forsøkt å snakke med mannen om, men at han synes det er vanskelig å si nei til foreldrene sine....men jeg er kanskje litt bitchy😈

 

Anonymous poster hash: dbda2...cc1

[Anonym bruker]

Det er nok ikke uvanlig at enkelte faller inn i et fast mønster med vante roller når de kommer til sine foreldre. Så ser de det ikke selv og klarer ikke bryte mønstret.

 

Jeg hadde gjort som de andre foreslår. Ta det opp i plenum i kveld etter ungene er i seng. Si at du ikke føler deg inkludert hverken i planlegging eller noen av aktivitetene så du tenker å reise hjem i morgen. Hadde jeg glatt gjort!

 

Anonymous poster hash: 746dd...738

[Anonym bruker]

Du kan jo si til alle i plenum (etter at barna er lagt) at du nå er så sliten med morgenkvalme og det at du alene må aktivisere to barn på 2 og 6 år hele dagen at du nå ser deg nødt til å reise hjem et par dager for å komme deg. Du planlegger å reise hjem dagen etter, uten barna, og kommer igjen når du er klar for det. Dette for å ta hensyn til deg selv og det ufødte barnet i magen.  

Anonymous poster hash: 49310...3d4

[Anonym bruker]

I min verden er dette unormalt.

Mannen sjekker alltid med meg før han sier ja til slikt.

Men... Kanskje mannen din kjenner på dårlig samvittighet ovenfor foreldrene. Siden dere er der på ferie regner jeg med de bor langt unna og ikke treffes så ofte.

Kanskje han forsøker å kompensere for noe?

Ville uansett tatt det opp med mannen og sagt at situasjonen er uholdbar for deg slik helsa di er nå.

Alternativt er det bedre å være hjemme for deg med barna. Eller at han tar med ungene og du blir hjemme.

 

Anonymous poster hash: fa64f...51a

[Lille krøll]

Hvorfor drar dere som familie på ferie til svigerfamilien?

For å hjelpe de med vanskelige gjøremål? Det kan mannen gjøre selv.

For å omgås storfamilien sammen? Da må de omgås med dere.

 

Jeg hadde nok bare gitt beskjed i plenum at imorgen drar jeg og barna hjem siden a) ingen virker interessert i å omgåes med oss og det er lettere å aktivisere barna hjemme.

Så sett hvilken reaksjon jeg fått.

Hadde jeg vært irritert hadde jeg lagt til at jeg føler det er kjipt å være nødt til å være den bitchy her men jeg får dessverre lite støtte av mannen