Anonym bruker Skrevet 25. juli 2016 #1 Skrevet 25. juli 2016 Er det lov å si at jeg er fryktelig lei tenåringen min og faktisk gleder meg til hun skal flytte til far før skolestart. Kommer hjem hver 2 helg hvor vi forhåpentligvis kan kose oss sammen. Tenåringshormonene tar helt overhånd her. I det ene øyeblikket er hun blid og fornøyd til neste øyeblikk kan bli sinnsykt frekk, sur og grinete. Jeg er helt utslitt. Skjønner ikke hvordan hun har blitt slik. Hennes søsken er ikke lik i det hele tatt. Anonymous poster hash: 36927...96b
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2016 #2 Skrevet 25. juli 2016 Det er lov å si at mammarollen suger all kraft ut av deg innimellom, det føler vi alle på. Men at du gleder deg til å lempe henne over på pappaen så du slipper ta kampene selv er jo litt rart, du bare overlater all oppdragelse til han og håper hun kommer ut som et godt og veloppdratt voksent menneske når han er ferdig med henne? Jeg har to tenåringer selv, 13 og 15 år, og selv om det er slitsomt til tider er den påvirkningen, jobben og oppdragelsen jeg legger ned i dem nå kjempeviktig. Jeg kunne aldri overlatt den jobben bare til pappaen.... Anonymous poster hash: 14bf5...683
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2016 #3 Skrevet 25. juli 2016 Det er lov å si at mammarollen suger all kraft ut av deg innimellom, det føler vi alle på. Men at du gleder deg til å lempe henne over på pappaen så du slipper ta kampene selv er jo litt rart, du bare overlater all oppdragelse til han og håper hun kommer ut som et godt og veloppdratt voksent menneske når han er ferdig med henne? Jeg har to tenåringer selv, 13 og 15 år, og selv om det er slitsomt til tider er den påvirkningen, jobben og oppdragelsen jeg legger ned i dem nå kjempeviktig. Jeg kunne aldri overlatt den jobben bare til pappaen.... Anonymous poster hash: 14bf5...683 Nå har hun selv valgt å bytte skole og flytte til far fordi der er det alltid så veldig gøy og de finner alltid på morsomme ting. Hun skjønner ikke at det er forskjell på en helg innimellom og hverdagen. Anonymous poster hash: 36927...96b
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2016 #4 Skrevet 25. juli 2016 Det er lov å si at mammarollen suger all kraft ut av deg innimellom, det føler vi alle på. Men at du gleder deg til å lempe henne over på pappaen så du slipper ta kampene selv er jo litt rart, du bare overlater all oppdragelse til han og håper hun kommer ut som et godt og veloppdratt voksent menneske når han er ferdig med henne? Jeg har to tenåringer selv, 13 og 15 år, og selv om det er slitsomt til tider er den påvirkningen, jobben og oppdragelsen jeg legger ned i dem nå kjempeviktig. Jeg kunne aldri overlatt den jobben bare til pappaen.... Anonymous poster hash: 14bf5...683 For alt du vet så kan det hende at tenåringen flytter til far av fri vilje eller at far bor nærmere skolen. Forferdelig dømmende tone på deg, du aner ikke bakgrunnen og jeg tipper at dine tenåringer er av det enkle slaget (da mener jeg ikke deres kognitive evner). Til HI, føler med deg. Har en krevende tenåring selv og jeg synes det er knallhardt å styre skuta trygt i disse tider. Enkelte dager teller jeg ned til tenåringen er ferdig på vgs og flytter ut. I følge tenåringen så langt vekk fra oss som mulig, og da tenker jeg, helt i orden! Men vet jo at det vil bli bedre. Må holde ut. Holde roen. Ikke svinge med, men holde beina støtt. Anonymous poster hash: 6074a...9f2
BareEnTil Skrevet 25. juli 2016 #5 Skrevet 25. juli 2016 Min tenåring er av det enkle slaget- ikkje store utfordringer, men ho kunne godt hatt mindre interesse for gutter!! Det er likevel slitsomt, mye som skjer. Skjønner at det blir godt å vere den som står for kos og glede, ikkje berre rutiner og plikter. Håper det bedrer seg. Lykke til
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2016 #6 Skrevet 25. juli 2016 Takk for gode ord. Jeg er veldig glad i hun og vil innerst inne at hun ikke skal flytte, men det siste året har bydd på så mange utfordringer at jeg tror dette er det beste for oss begge. På denne måten kan vi beholde vennskapet. Går nok ikke så lang tid før hun skjønner det at å bo hos pappa ikke bare er gøy. Finner nok ut at det ikke er så ille hos mamma likevel, forhåpentligvis. Anonymous poster hash: 36927...96b
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2016 #7 Skrevet 25. juli 2016 Skjønner deg faktisk godt. Har selv en tenåring, med flere diagnoser. Og de diagnosene har vi taklet fint, men da tenåringshormonene kom oppå de, da ble det bare alt for mye. Og jeg elsker selvfølgelig tenåringen min. Men jeg er totalt utslitt, men må bare stå i det. Og håper bare det roer seg med årene. Så er det takk og pris bedre perioder iblant. Anonymous poster hash: 8844a...c58
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2016 #8 Skrevet 25. juli 2016 Jeg er ofte drittlei min 16-åring. Og hun et drittlei meg. Men hun elsker meg og jeg elsker henne. Nå har hun vært på ferie med faren sin i over 2 uker og det er 2 uker til hun kommer hjem. I går fikk jeg melding på messenger om at hun savnet meg. Har fått det på SMS og snap også og i tillegg magen hun innlegg om det på Facebook. Så ja.. Dritt lei tenåring er innafor, si at man er dritt lei er innafor. Si at man gleder seg til de skal flytte..... Ikke helt innafor.. For jeg lover deg- du kommer til å savne henne Anonymous poster hash: f1fc3...d03
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå