Det er så synd det er slik....😕

[Anonym bruker]

Jeg har ei stedatter som nettopp har fylt 16 år.Jeg har vært i livet hennes i 7 år.Hun har bodd sammen med moren og stefaren frem til ifjor, da flyttet hun hit på heltid(vært helger, ferier osv før).Moren har klaget sin nød over jenta, men vi har ikke sett den oppførselen hun beskriver før NÅ!😕Hun har et forferdelig språk, sier hun har null respekt for voksne folk, sniker seg bort fra alt, tar våre private ting til eget forbruk uten å spørre, gjør overhodet ikke noe i huset(må tvinges og nesten trures for å rydde rommet når det ser ut som et krigsområde), maser etter penger hele tiden, sier hun bare MÅ ha det og det osv.Men det som tok kaka var at vi overhørte henne i tlf når hun snakket med tanta si, da løy hun bare.Sa at vi hjalp henne ikke med noe(eneste vi har gjort siden hun kom), hun fikk ikke nye klær(har aldri hatt så mye utgifter til klær som etter hun kom), hun fikk alt for lite penger(virkelig?hvor mange tusen kr i mbd skal en tenåring ha?!😱), hun måtte gjøre ALT i huset(da klikka det nesten for meg!Hun gjør mindre enn 2 åringen i huset!Hun gjør overhodet ikke noe!!!), det bare fortsatte til jeg hørte tanten si: men kjære deg, vi må prate med barnevernet!Jeg er sjokkert!Sint, såret.Alt vi har gjort for henne, snudd opp ned på vår tilværelse for at hun skulle flytte hit også er det takka!?!(vi tilogmed kjøpte større hus pga hun skulle flytte hit).Kjenner jeg vil bare gtåte, det har rett og slett vært et år med store nedturer!Vi har samme grenser for alle barna, men hun strekker strikken over grensa.Har snakket med helsesøster uten noe bedring.Jeg er slem som engang tenker tanken, men jeg skjønner hvorfor moren er slik hun er, jeg vil bare at hun skal dra tilbake!

 

Anonymous poster hash: eea39...197

[Mumua]

Hun er 16 år, hun er stor nok til å flytte for seg selv dersom hun skal oppføre seg som en drittunge og det kan hun jo opplyses om. Barnevernet har nok møtt sin del av misfornøyde tenåringer, men jeg forstår frustrasjonen din. Så lenge det ikke er en grunn til at hun utagerer (annet en pubertet) ville jeg satt hardt mot hardt.

[Anonym bruker]

Faren må prate med henne og si at hun må slutte å lyve og ellers oppføre seg og bidra hjemme. Han må gjøre det på en fin måte, være rolig og ikke kjefte. Ikke være dømmende, ikke si durekte at hun er frekk og lat, si hva hun MÅ gjøre. Hisser hun seg opp så blr faren holde seg rolig. Og si at bryter hun dette så tar dere selv kontakt med barnevernet så hun kan få seg et fosterhjem frem til hun er 18. Kanskje hun da åpner øynene? Gi henne kun den ene sjansen! Gjør hun ikke det så ring først mora og spør om hun vil ha henne 100% tilbake, om ikke så ring barnevernet! Altså de vil nok neppe bare plassere henne i fosterhjem med det første, de vil prøve å hjelpe i hjemmet. Men det kan være nok til å skremme henne. Om ikke noe hjelper så kast henne ut dagen etter 18-årsdagen hennes.

 

Også bør faren ringe tanten og fortelle at dere overhørte samtalen og at alt er løgn.

 

Sånn hadde iallefall jeg gjort det.

 

 

Anonymous poster hash: 74524...c71

[Anonym bruker]

Takk for svar🙏🏻Er bare trist hele greia, går utover hele familien.Far har snakket med tanta som også ble sjokkert, men tenkte samtidig at det var bare løgn hun kom med.Far har tatt dette opp med datter også, hun turte ikke innrømme hva hun hadde gjort, men "jattet med" faren og sa at hun skulle skjerpe seg.Dette er nå en mnd.siden og ting er ikke særlig bedre altså.Hun fortsetter å lyve osv...far har nektet henne ukepenger før det "skjer noe" med oppførselen hennes.Men nå utnytter hun heller den stakkars bestefaren sin.Hun er bare ikke til å tro.Skolen går heller ikke bra, har et snitt på 2(om ikke under).Skjer det ikke store endringer snart kontakter jeg barnevernet selv!Hun skal ikke få oppløse familien vår.

 

Anonymous poster hash: eea39...197

[Anonym bruker]

Jenta bruker også å "fyre opp" under faren sin når hun bryter regler for å se hvor sint hun får han(takk og lov at han er en rolig mann!)Så sier hun ting som;" kom igjen stopp meg fra å dra liksom, skal du slå meg??!Du har ikke lov å røre meg!Du har faktisk ikke det, da ringer jeg barnevernet!hvirdan skal du stoppe meg når du ikke har lov til å røre meg??hva??!?Hvis du holder meg ringer jeg politiet!" Altså, på det ekstreme er hun ekstrem!

 

Anonymous poster hash: eea39...197

[klg,2 boys now:)]

Ville ringt barnevernet jeg å hørt med de.og da kanskje hun slutter å true med de

[Anonym bruker]

Faren må prate med henne og si at hun må slutte å lyve og ellers oppføre seg og bidra hjemme. Han må gjøre det på en fin måte, være rolig og ikke kjefte. Ikke være dømmende, ikke si durekte at hun er frekk og lat, si hva hun MÅ gjøre. Hisser hun seg opp så blr faren holde seg rolig. Og si at bryter hun dette så tar dere selv kontakt med barnevernet så hun kan få seg et fosterhjem frem til hun er 18. Kanskje hun da åpner øynene? Gi henne kun den ene sjansen! Gjør hun ikke det så ring først mora og spør om hun vil ha henne 100% tilbake, om ikke så ring barnevernet! Altså de vil nok neppe bare plassere henne i fosterhjem med det første, de vil prøve å hjelpe i hjemmet. Men det kan være nok til å skremme henne. Om ikke noe hjelper så kast henne ut dagen etter 18-årsdagen hennes.

 

Også bør faren ringe tanten og fortelle at dere overhørte samtalen og at alt er løgn.

 

Sånn hadde iallefall jeg gjort det.

 

 

Anonymous poster hash: 74524...c71

Dette. Denne jenta må få hjelp til å bli en likandes person. Og selv om hun er 16 gjelder fortsatt deres hus, deres regler!

 

Anonymous poster hash: 2e2ce...88b

[Anonym bruker]

Neste gang hun truer med å ringe barnevernet må dere ta henne på ordet. Gi henne telefonen, finn nummeret og be henne sjekke hva bv gjør i forhold til ungdom som ikke klarer/gidder å følge (fornuftige) regler foreldrene setter. Spør hva hun tenker hva bv skal gjøre. Er hun klar for å bo på en institusjon?

 

Hvor lenge har hun hatt denne oppførselen? Det er forskjell på vanlig tenåringstrass og dette du beskriver.

 

Det er en vanskelig sak, men mitt råd er faktisk å ta henne på ordet både med bv og politi. Vi voksne vet jo at ingen av etatene henter hverken far eller datter basert på det hun tror, men kanskje det kan hjelpe henne å snakke med dem. Hun burde virkelig få en oppvekker.

 

Anonymous poster hash: 8bc9b...27a

[Anonym bruker]

Hallo! Dette er ei jente som helt tydelig sliter og ikke har det bra. Hun trenger hjelp. Regler og strammere tøyler hjelper ikke. Dere må forsøke å nå inn til henne. Ingen mennesker oppfører seg slik pga ren ondskap.

 

Anonymous poster hash: 4940e...adb

[Anonym bruker]

Ja neste gang skal jeg gi henne nr.Vi har prøvd å nå inn til henne, men det er ingen som klarer.Ikke helesøster engang.Vi vurderer psykolog, men da kommer det til å tilte helt for henne.Men det er jo faktisk ikke hennes valg.

 

Anonymous poster hash: eea39...197

[Anonym bruker]

Ja neste gang skal jeg gi henne nr.Vi har prøvd å nå inn til henne, men det er ingen som klarer.Ikke helesøster engang.Vi vurderer psykolog, men da kommer det til å tilte helt for henne.Men det er jo faktisk ikke hennes valg.

 

Anonymous poster hash: eea39...197

Jeg tror ikke det hjelper å tvinge henne til noe. For å hjelpe en tenåring må man som oftest hjelpe foreldrene. Kan dere få noen form for veiledning?

 

Anonymous poster hash: 4940e...adb

[Anonym bruker]

Takk for svar🙏🏻Er bare trist hele greia, går utover hele familien.Far har snakket med tanta som også ble sjokkert, men tenkte samtidig at det var bare løgn hun kom med.Far har tatt dette opp med datter også, hun turte ikke innrømme hva hun hadde gjort, men "jattet med" faren og sa at hun skulle skjerpe seg.Dette er nå en mnd.siden og ting er ikke særlig bedre altså.Hun fortsetter å lyve osv...far har nektet henne ukepenger før det "skjer noe" med oppførselen hennes.Men nå utnytter hun heller den stakkars bestefaren sin.Hun er bare ikke til å tro.Skolen går heller ikke bra, har et snitt på 2(om ikke under).Skjer det ikke store endringer snart kontakter jeg barnevernet selv!Hun skal ikke få oppløse familien vår.

 

Anonymous poster hash: eea39...197

Vet du hva? Jeg synes du skal gjøre akkurat det du skriver; kontakt barnevernets forebyggende team! Dere trenger hjelp, og hun trenger en gedigen realitetsorientering.

 

Anonymous poster hash: 5fa67...8bd

[Anonym bruker]

Ja neste gang skal jeg gi henne nr.Vi har prøvd å nå inn til henne, men det er ingen som klarer.Ikke helesøster engang.Vi vurderer psykolog, men da kommer det til å tilte helt for henne.Men det er jo faktisk ikke hennes valg.

 

Anonymous poster hash: eea39...197

Hvis du er over 16 er hun helsemessig myndig, og dere kan ikke tvinge henne til psykolog. Så det vil faktisk være hennes valg...

 

 

Anonymous poster hash: 0306c...046

[Anonym bruker]

Dere kan ikke tvinge henne til psykolog. Men jeg hadde ringt barnevernet, og bedt om hjelp. Kan hende det skremmer henne litt.

 

Jeg har selv en datter jeg sliter med, ikke fult så ille, men ikke langt unna. Og hun og truet med barnevernet, så sa jeg tilslutt, at helt greit, da ringer vi barnevernet, så får vi hjelp av de, og kanskje de lar deg flytte. Da lurte hun jo på hvor hun måtte flytte, nei det var jo institusjon, det var hun ikke like lysten på. Og etter det har det blitt litt bedre.

 

Jeg bodde selv på ungdomshjem som ung, og det var så mange tenåringer som flyttet dit, grunnet krangling med foreldrene, og foreldrene var liksom så fæle, det tok maks 2 mnd, så var de hjemme hos foreldrene igjen. For tross alt, var det mye bedre å bo hjemme, enn på ungdomshjem.

Anonymous poster hash: 8823f...a9f

[Yellow Brick Road]

Jeg regner med at tanta skjønte tegninga da hun foreslo barnevernet. Jenta kan være en forholdsvis normal tenåring med litt over normal utagering, eller hun kan ha problemer som hun og dere trenger hjelp til å løse.  Jeg håper dere har en god dialog med mor og det kan være lurt å snakke med henne om en videre plan. Jeg synes at dere skal ta jenta på ordet neste gang (forutsatt at dere foreldre og steforeldre har fått snakket om det og aller helst er enige om den videre veien) og bare si at "Nå ringer vi barnevernet" og så gjør dere det.  Det er ingen trussel, det er et tiltak for å få hjelp.

[Anonym bruker]

Dere trenger i hvert fall hjelp, uten tvil. Kanskje en kan starte med helsesøster? Det er ofte lav terskel for å kontakte henne, så kan hun guide dere videre?

 

Anonymous poster hash: 382a3...61d