Mamma vil ikke at vi skal arve sommerhytten

[Anonym bruker]

Vi har en nydelig hytte hvor jeg Har tilbragt all min barndom på sommeren. Den ligger 50 mil fra hjemstedet så er langt å dra. Mamma sa i kveld etter flere glass vin at "ikke søren om vi 3 søstre skal arve denne hytta". Hun har sagt det ved flere anledninger før også, men da edru. Jeg føler det som ett slag i magen, i hvertfall da hun sa det på DEN måten nå i kveld. Hun begrunner det med at det kommer til å bli krangling mellom oss om fordeling av tid da vi bor så langt unna og at hun er redd den vil forfalle av samme årsak. Hun er kontrollfreak og veldig ordensmenneske.

Så..Da vil hun altså selge den enn at vi arver 😓 fordeling av hytta og vedlikehold ordner seg jo, det burde ikke være hennes problem. Hun måtte jo også arve tomt her for å kunne bygge hytte i dette området.

 

 

Anonymous poster hash: d33fa...665

[Anonym bruker]

Dere kan jo kjøpe den da...

 

Anonymous poster hash: f8f30...e12

[Anonym bruker]

Spør henne om du kan få kjøpe den privat. Og hvis hun sier nei til det får du vente til den kommer på markedet, så byr du på lik linje med andre.

 

Anonymous poster hash: adaf2...961

[Anonym bruker]

Hun har et poeng, ofte blir det slike problemer som hun frykter. Mange tenker at de selvfølgelig vil greie å samarbeide både om bruk av hytten og vedlikehold, men når det praktiske blir virkelighet så starter ofte vanskelighetene.

 

Om du og søstrene dine virkelig ønsker å arve hytten alle tre, så foreslår jeg at dere setter dere ned og legger helt konkrete planer for hvordan dere ville ønsket å løse disse problemene. Tenk grundig gjennom dette, for det er ikke så enkelt når det er flere som skal dele på bruk og vedlikehold av hytten. Jo mer konkret dere kan bli, jo større sjanse er det for at moren deres skal se at dere mener alvor og at dere har evnen til å samarbeide.

 

Forslag til ting dere kan ta opp:

- hvem skal bruke hytten når, sett opp for tre år fremover, da kan dere fordele hver deres høytider, beste tider på sommeren osv.

Helt konkret de ulike ukene. Er hytten stor nok til at alle kan være der samtidig, sett opp hvilke uker som kan være fellesuker og sett så opp en roterende ordning for andre attraktive uker.

- videre, skriv ned hvordan dere vil løse det økonomiske - hvilke faste utgifter er det på hytten? Tomt, kloakk, strøm, skatt, forsikring?

- hvor mye penger har vært brukt på vedlikehold de siste årene, hva vet dere må gjøres de neste ti årene? Hvordan skal dette finansiseres, er dere villige til å sette penger inn på en hyttekonto for å spare opp penger til hyttens vedlikehold og faste utgifter?

- hvordan løser dere faste bruksutgifter på hytten, nødvendige ting i hytten, alt fra dopapir, vaskemidler, tørrmat, batterier osv. Og hvem skal sørge for innkjøp av disse tingene?

- hva gjør dere med håndklær, sengeklær, sengetøy?

- er det mye lagringskapasitet på hytten? Hvordan fordeler dere denne til å ev. ha ting der som dere kan slippe å frakte frem/tilbake hver gang?

- i detaljer, beskriv hvordan hytten skal være når dere forlater den, hva skal vaskes, hvor grundig skal det vaskes, lite over hva som må gjøres og sjekkes før man drar fra hytten osv.

- hva gjør dere om en ikke vil bruke sin(e) uke®, kan den søsteren da låne/leie hytten ut til venner? Eller skal de andre søstrene alltid har forrett i så fall. Hvordan stiller dere dere til å låne/leie bort hytten? Hvilke avtaler skal da gjøres, hvem er ansvarlig for at hytten er i forsvarlig stand før og etter?

- hva når barna deres blir store nok til å bruke hytten alene, hvordan løses ev. utfordringer med det?

- hva om en av dere faller fra?

- hva om en av dere ønsker å trekke dere ut av hytten, hvordan skal dere løse det både praktisk og økonomisk

- hva gjør dere om det er uenigheter mellom dere, er det nok at to av tre er enige, eller skal dere gå for andre løsninger, at dere alle må være enige?

- må dere ha en verdivurdering av hytten for å finne ut ligningsverdi for hver av dere, må dere kanskje også skrive en formell eierkontrakt dere imellom? Trenger dere advokat til dette?

- osv. osv.

 

Om dere søstrene mener alvor, at dere alle ønsker å arve hytten sammen, da kan dere vise moren deres at dere er ansvarlige og har tenkt gjennom det meste - da vil hun finne ro og trygghet i at det ikke blir konflikter mellom dere.

Det er mange som har opplevd splittede familier pga. hytte/sommerstedkonflikter.

Men om man håndterer et slikt felleseie på en god og fornuftig med respekt for hverandre, da kan et slikt familiested være uvurderlig for samholdet i familien.

 

Det er så lett å si "det ordner seg jo", men som du ser så er det veldig mange detaljer som må på plass for at det faktisk skal fungere. Detaljer som din mor nok er klar over, men som dere søstrene ikke tenker over nå som deres mor er den som står ansvarlig for alt.

 

Vil dere virkelig ha hytten så setter dere søstrene dere ned og lager et skriftlig forslag, ryddig og oversiktlig og lettlest. Da tror jeg det er gode sjanser for at moren deres vil ombestemme seg - fordi dere har vist at dere er villig til å ta ansvar og gjøre det som skal til for å få et slikt sameie til å fungere. Er dere villige til det? Og om dere skulle slite med å bli enige nå, så kan dere være sikker på at det ikke blir enklere den dagen din mor ikke lenger er her.

 

Håper dere får det til om dere alle ønsker hytten

Anonymous poster hash: 2a549...30c

[Anonym bruker]

Kan forstå moren din litt jeg og.

Det blir ofte problemer med hytter ved arveoppgjør og det er få som anbefaler at søsken arver sammen. Grunnen er at dette bare utsetter problemene, hva skal dere gjøre når deres barn igjen er de som skal arve. Skal hytta deles av 10 søskenbarn?

Hva om en av dere ikke vil ha den lenger, blir skilt, ufør eller får drastiske livsendringer?

Anonymous poster hash: 85867...bc8

[Gjest Antarctica]

 

Hun har et poeng, ofte blir det slike problemer som hun frykter. Mange tenker at de selvfølgelig vil greie å samarbeide både om bruk av hytten og vedlikehold, men når det praktiske blir virkelighet så starter ofte vanskelighetene.

 

Om du og søstrene dine virkelig ønsker å arve hytten alle tre, så foreslår jeg at dere setter dere ned og legger helt konkrete planer for hvordan dere ville ønsket å løse disse problemene. Tenk grundig gjennom dette, for det er ikke så enkelt når det er flere som skal dele på bruk og vedlikehold av hytten. Jo mer konkret dere kan bli, jo større sjanse er det for at moren deres skal se at dere mener alvor og at dere har evnen til å samarbeide.

 

Forslag til ting dere kan ta opp:

- hvem skal bruke hytten når, sett opp for tre år fremover, da kan dere fordele hver deres høytider, beste tider på sommeren osv.

Helt konkret de ulike ukene. Er hytten stor nok til at alle kan være der samtidig, sett opp hvilke uker som kan være fellesuker og sett så opp en roterende ordning for andre attraktive uker.

- videre, skriv ned hvordan dere vil løse det økonomiske - hvilke faste utgifter er det på hytten? Tomt, kloakk, strøm, skatt, forsikring?

- hvor mye penger har vært brukt på vedlikehold de siste årene, hva vet dere må gjøres de neste ti årene? Hvordan skal dette finansiseres, er dere villige til å sette penger inn på en hyttekonto for å spare opp penger til hyttens vedlikehold og faste utgifter?

- hvordan løser dere faste bruksutgifter på hytten, nødvendige ting i hytten, alt fra dopapir, vaskemidler, tørrmat, batterier osv. Og hvem skal sørge for innkjøp av disse tingene?

- hva gjør dere med håndklær, sengeklær, sengetøy?

- er det mye lagringskapasitet på hytten? Hvordan fordeler dere denne til å ev. ha ting der som dere kan slippe å frakte frem/tilbake hver gang?

- i detaljer, beskriv hvordan hytten skal være når dere forlater den, hva skal vaskes, hvor grundig skal det vaskes, lite over hva som må gjøres og sjekkes før man drar fra hytten osv.

- hva gjør dere om en ikke vil bruke sin(e) uke®, kan den søsteren da låne/leie hytten ut til venner? Eller skal de andre søstrene alltid har forrett i så fall. Hvordan stiller dere dere til å låne/leie bort hytten? Hvilke avtaler skal da gjøres, hvem er ansvarlig for at hytten er i forsvarlig stand før og etter?

- hva når barna deres blir store nok til å bruke hytten alene, hvordan løses ev. utfordringer med det?

- hva om en av dere faller fra?

- hva om en av dere ønsker å trekke dere ut av hytten, hvordan skal dere løse det både praktisk og økonomisk

- hva gjør dere om det er uenigheter mellom dere, er det nok at to av tre er enige, eller skal dere gå for andre løsninger, at dere alle må være enige?

- må dere ha en verdivurdering av hytten for å finne ut ligningsverdi for hver av dere, må dere kanskje også skrive en formell eierkontrakt dere imellom? Trenger dere advokat til dette?

- osv. osv.

 

Om dere søstrene mener alvor, at dere alle ønsker å arve hytten sammen, da kan dere vise moren deres at dere er ansvarlige og har tenkt gjennom det meste - da vil hun finne ro og trygghet i at det ikke blir konflikter mellom dere.

Det er mange som har opplevd splittede familier pga. hytte/sommerstedkonflikter.

Men om man håndterer et slikt felleseie på en god og fornuftig med respekt for hverandre, da kan et slikt familiested være uvurderlig for samholdet i familien.

 

Det er så lett å si "det ordner seg jo", men som du ser så er det veldig mange detaljer som må på plass for at det faktisk skal fungere. Detaljer som din mor nok er klar over, men som dere søstrene ikke tenker over nå som deres mor er den som står ansvarlig for alt.

 

Vil dere virkelig ha hytten så setter dere søstrene dere ned og lager et skriftlig forslag, ryddig og oversiktlig og lettlest. Da tror jeg det er gode sjanser for at moren deres vil ombestemme seg - fordi dere har vist at dere er villig til å ta ansvar og gjøre det som skal til for å få et slikt sameie til å fungere. Er dere villige til det? Og om dere skulle slite med å bli enige nå, så kan dere være sikker på at det ikke blir enklere den dagen din mor ikke lenger er her.

 

Håper dere får det til om dere alle ønsker hytten

 

Anonymous poster hash: 2a549...30c

Men alt dette skal da moren drite langt og tynt i. Det er ikke lommer i likskjorta, så den hytta er ikke lenger hennes eiendom når hun dør.

 

Hvis hun ønsker at en hytte skal være pen og vedlikeholdt etter hennes død, mer enn hun ønsker et godt forhold mellom seg selv og sine døtre, så er hun jo en person med råtne verdier.

[Anonym bruker]

Jeg ville heller ikke eid hytte med mine søsken. Enten får en kjøpe ut de andre eller den blir solgt om ikke våre foreldre gjør det først.

Blir i de aller fleste tilfeller bare konflikter.

 

Anonymous poster hash: 1e194...425

[Anonym bruker]

Men alt dette skal da moren drite langt og tynt i. Det er ikke lommer i likskjorta, så den hytta er ikke lenger hennes eiendom når hun dør.

 

Hvis hun ønsker at en hytte skal være pen og vedlikeholdt etter hennes død, mer enn hun ønsker et godt forhold mellom seg selv og sine døtre, så er hun jo en person med råtne verdier.

 

Det kan like gjerne være at moren ønsker å selge hytten nettopp for at søstrene skal bevare det gode forholdet etter hennes død.

Jeg vet om flere andre som tenker likt som His mor. De vil fjerne eventuelle konflikter som deres egen død og arv kan medføre.

Det er ikke snakk om at de ønsker å proppe lommene på likskjorten full av egne penger, de ønsker at et arveoppgjør skal gå mest mulig smertefritt.

 

Så lenge hun lever kan hun gjøre hva hun vil med sin egen eiendom. Det er også noe som barna bør respektere. Når hun mener hytten kan skape konflikter mellom søsknene så kan det være mange grunner til deg. Kan hende moren har dårlig erfaring med arveoppgjør selv. Kanskje ser hun at døtrene er så forskjellige at hun med stor sikkerhet kan si at de trolig vil få problemer med et slikt sameie.

 

Morens valg kan like gjerne bli gjort av kjærlighet til døtrene sine som det du tolker. Det er det ingen av oss som vet.

Men om søstrene virkelig ønsker å samarbeide om hytten så har de full mulighet til å vise moren at de er i stand til å samarbeide og tenke gjennom alt som kan forebygge ev. konflikter i fremtiden. Da har de vist henne at de vil og trolig kan, så er det opp til moren om hun likevel vil selge hytten eller om hun da ønsker å overlate den til døtrene.

 

Om materielle verdier ødelegger forholdet mellom mor og døtre før hennes død, da er det kanskje like greit at hun selger hytten mens hun fremdeles er i livet - nettopp fordi hun ser at det materielle er viktigere enn forholdet til henne.

 

Anonymous poster hash: 2a549...30c

[Anonym bruker]

Hun har jo rett. Hennes hytte, hennes valg.

 

Anonymous poster hash: e292a...289

[Gjest Antarctica]

 

Det kan like gjerne være at moren ønsker å selge hytten nettopp for at søstrene skal bevare det gode forholdet etter hennes død.

Jeg vet om flere andre som tenker likt som His mor. De vil fjerne eventuelle konflikter som deres egen død og arv kan medføre.

Det er ikke snakk om at de ønsker å proppe lommene på likskjorten full av egne penger, de ønsker at et arveoppgjør skal gå mest mulig smertefritt.

 

Så lenge hun lever kan hun gjøre hva hun vil med sin egen eiendom. Det er også noe som barna bør respektere. Når hun mener hytten kan skape konflikter mellom søsknene så kan det være mange grunner til deg. Kan hende moren har dårlig erfaring med arveoppgjør selv. Kanskje ser hun at døtrene er så forskjellige at hun med stor sikkerhet kan si at de trolig vil få problemer med et slikt sameie.

 

Morens valg kan like gjerne bli gjort av kjærlighet til døtrene sine som det du tolker. Det er det ingen av oss som vet.

Men om søstrene virkelig ønsker å samarbeide om hytten så har de full mulighet til å vise moren at de er i stand til å samarbeide og tenke gjennom alt som kan forebygge ev. konflikter i fremtiden. Da har de vist henne at de vil og trolig kan, så er det opp til moren om hun likevel vil selge hytten eller om hun da ønsker å overlate den til døtrene.

 

Om materielle verdier ødelegger forholdet mellom mor og døtre før hennes død, da er det kanskje like greit at hun selger hytten mens hun fremdeles er i livet - nettopp fordi hun ser at det materielle er viktigere enn forholdet til henne.

 

Anonymous poster hash: 2a549...30c

Nei, det er da helt feil. Ingen av døtrene bestrider hennes eiendomsrett til hytta her og nå. Men de blir enormt såret ved tanken på å skulle se sine barndomsminner solgt, og i tillegg muligheten for å skape nye minner for egne barn og barnebarn. Ikke noe materialistisk i det.

 

Den andre delen av dette, som også er dypt sårende, er at en mor sier til barna "dere klarer uansett aldri å bli enige, så dere får gå uten hytta". Er ikke det å nedvurdere og umyndiggjøre sine tre barn, så vet ikke jeg! Hun sier jo direkte at de er for slemme/dumme/kranglete/smålige til at de kan bli tiltrodd ansvaret for den dyrebare hytta hennes. En ren fornærmelse.

[Anonym bruker]

Nei, det er da helt feil. Ingen av døtrene bestrider hennes eiendomsrett til hytta her og nå. Men de blir enormt såret ved tanken på å skulle se sine barndomsminner solgt, og i tillegg muligheten for å skape nye minner for egne barn og barnebarn. Ikke noe materialistisk i det.

 

Den andre delen av dette, som også er dypt sårende, er at en mor sier til barna "dere klarer uansett aldri å bli enige, så dere får gå uten hytta". Er ikke det å nedvurdere og umyndiggjøre sine tre barn, så vet ikke jeg! Hun sier jo direkte at de er for slemme/dumme/kranglete/smålige til at de kan bli tiltrodd ansvaret for den dyrebare hytta hennes. En ren fornærmelse.

 

Det kan godt være du har rett, men ingen av oss vet hvilke årsaker moren har for å mene det hun mener.

Jeg har ingen problemer med å forstå det følelsesmessige HI går gjennom.

Likevel er det et faktum at mange arveoppgjør ender i konflikter. En del som ser at det er en reell problemstilling ønsker ikke å risikerer slike konflikter, og velger derfor å selge unna før de dør.

 

Like mye som du hevder at det kun er minner og opplevelser som kan være årsak, så kan det like fullt være kjærlighet som gjør at moren ønsker å gjøre det hun gjør. Hun ønsker kanskje ikke at barndomsminnene døtrene har skal bli ødelagt av en ev. senere konflikt. Som nevnt over, vi vet ingenting om hvorfor moren mener at døtrene ikke greier å beholde hytten og forholdet seg imellom om de arver hytten. Kan selvfølgelig være at moren bare er kontrollfreak som Hi skriver og ikke ønsker det beste for døtrene, men kan også være at hun kjenner en eller alle døtrene godt nok til å se at det kan bli konflikter.

Ulike forventninger til hyttens standard kan være en ting, har døtrene svært ulik økonomi kan dette også bli et konfliktområde. Om en eller flere av døtrene har noe av morens kontrollbehov er det et annet mulig område for konflikt.

Alt dette vet vi ingenting om.

 

Men igjen, med tanke på morens argumenter så kan døtrene fint møte moren med gjennomtenkte planer for hvordan de ønsker å beholde hytten uten konflikter - da vil både morens og døtrenes ønsker tilfredsstilles. Moren vil bli trygget på at søstrene faktisk greier å samarbeide, at de er seriøse om å samarbeide og at de har planer for både bruk og vedlikehold av hytten.

 

Et annet punkt til listen jeg skrev over er at døtrene bør legge planer for hvordan de vil få utført vedlikehold og reparasjoner på hytten. Skal de sette av tid hvor alle møter - en helg, en langhelg, en uke i året? Hva om en eller to av søstrene gjør mer vedlikehold på hytten enn den/de andre, hvordan skal dette i så fall kompenseres?

 

Men om moren uansett ønsker å selge hytten, så bør døtrene være voksne nok til å prøve å respektere det, og heller ta vare på de gode minnene for det de var. Av og til er det bedre å gi slipp enn å tviholde på noe som uansett kommer til å endre seg når moren er borte. Ev. kan en eller flere av dem gå sammen om å kjøpe hytten når den legges ut for salg.

 

Igjen, jeg forstår fullt ut hvordan Hi føler det. I vår familie var det en lignende situasjon. Familien samlingspunkt endte med å bli solgt ut av familien selv om et familiemedlem ønsket å ta over. Interne uenigheter (som den som døde hadde forutsett og fortalt meg) mellom søsknene det gjalt gjorde at de ikke greide å enes. I etterkant har alle sett at dette var en tabbe, da familien ikke greier å holde like god kontakt etter at de mistet dette felles familiestedet.

Noen ganger er det best å beholde, andre ganger er det bedre å gi slipp.

Å ev. bli bitter om moren velger å stå på sitt og selge hytten vil ikke gjøre noen av dem noe godt, da er det bedre å innse at en ny fase i livet begynner og at minnene ikke forsvinner selv om hytten ev. forsvinner ut av familien.

 

Men igjen... jeg tror døtrene kan påvirke morens valg om de viser at de kan stå sammen om dette på en ansvarlig måte.

 

Anonymous poster hash: 2a549...30c

[Kubbelyset]

 

Hun har et poeng, ofte blir det slike problemer som hun frykter. Mange tenker at de selvfølgelig vil greie å samarbeide både om bruk av hytten og vedlikehold, men når det praktiske blir virkelighet så starter ofte vanskelighetene.

 

Om du og søstrene dine virkelig ønsker å arve hytten alle tre, så foreslår jeg at dere setter dere ned og legger helt konkrete planer for hvordan dere ville ønsket å løse disse problemene. Tenk grundig gjennom dette, for det er ikke så enkelt når det er flere som skal dele på bruk og vedlikehold av hytten. Jo mer konkret dere kan bli, jo større sjanse er det for at moren deres skal se at dere mener alvor og at dere har evnen til å samarbeide.

 

Forslag til ting dere kan ta opp:

- hvem skal bruke hytten når, sett opp for tre år fremover, da kan dere fordele hver deres høytider, beste tider på sommeren osv.

Helt konkret de ulike ukene. Er hytten stor nok til at alle kan være der samtidig, sett opp hvilke uker som kan være fellesuker og sett så opp en roterende ordning for andre attraktive uker.

- videre, skriv ned hvordan dere vil løse det økonomiske - hvilke faste utgifter er det på hytten? Tomt, kloakk, strøm, skatt, forsikring?

- hvor mye penger har vært brukt på vedlikehold de siste årene, hva vet dere må gjøres de neste ti årene? Hvordan skal dette finansiseres, er dere villige til å sette penger inn på en hyttekonto for å spare opp penger til hyttens vedlikehold og faste utgifter?

- hvordan løser dere faste bruksutgifter på hytten, nødvendige ting i hytten, alt fra dopapir, vaskemidler, tørrmat, batterier osv. Og hvem skal sørge for innkjøp av disse tingene?

- hva gjør dere med håndklær, sengeklær, sengetøy?

- er det mye lagringskapasitet på hytten? Hvordan fordeler dere denne til å ev. ha ting der som dere kan slippe å frakte frem/tilbake hver gang?

- i detaljer, beskriv hvordan hytten skal være når dere forlater den, hva skal vaskes, hvor grundig skal det vaskes, lite over hva som må gjøres og sjekkes før man drar fra hytten osv.

- hva gjør dere om en ikke vil bruke sin(e) uke®, kan den søsteren da låne/leie hytten ut til venner? Eller skal de andre søstrene alltid har forrett i så fall. Hvordan stiller dere dere til å låne/leie bort hytten? Hvilke avtaler skal da gjøres, hvem er ansvarlig for at hytten er i forsvarlig stand før og etter?

- hva når barna deres blir store nok til å bruke hytten alene, hvordan løses ev. utfordringer med det?

- hva om en av dere faller fra?

- hva om en av dere ønsker å trekke dere ut av hytten, hvordan skal dere løse det både praktisk og økonomisk

- hva gjør dere om det er uenigheter mellom dere, er det nok at to av tre er enige, eller skal dere gå for andre løsninger, at dere alle må være enige?

- må dere ha en verdivurdering av hytten for å finne ut ligningsverdi for hver av dere, må dere kanskje også skrive en formell eierkontrakt dere imellom? Trenger dere advokat til dette?

- osv. osv.

 

Om dere søstrene mener alvor, at dere alle ønsker å arve hytten sammen, da kan dere vise moren deres at dere er ansvarlige og har tenkt gjennom det meste - da vil hun finne ro og trygghet i at det ikke blir konflikter mellom dere.

Det er mange som har opplevd splittede familier pga. hytte/sommerstedkonflikter.

Men om man håndterer et slikt felleseie på en god og fornuftig med respekt for hverandre, da kan et slikt familiested være uvurderlig for samholdet i familien.

 

Det er så lett å si "det ordner seg jo", men som du ser så er det veldig mange detaljer som må på plass for at det faktisk skal fungere. Detaljer som din mor nok er klar over, men som dere søstrene ikke tenker over nå som deres mor er den som står ansvarlig for alt.

 

Vil dere virkelig ha hytten så setter dere søstrene dere ned og lager et skriftlig forslag, ryddig og oversiktlig og lettlest. Da tror jeg det er gode sjanser for at moren deres vil ombestemme seg - fordi dere har vist at dere er villig til å ta ansvar og gjøre det som skal til for å få et slikt sameie til å fungere. Er dere villige til det? Og om dere skulle slite med å bli enige nå, så kan dere være sikker på at det ikke blir enklere den dagen din mor ikke lenger er her.

 

Håper dere får det til om dere alle ønsker hytten

 

Anonymous poster hash: 2a549...30c

Fantastisk bra svar! Vi er tre søsken som kommer til å arve familiehytta/foreldrebarndomshjemmet. Jeg er veldig spent på hvordan det kommer til å gå og hvordan vi bør løse det...

[Anonym bruker]

Moren din kjenner dere og vet nok hvordan dere er. Hun har kanskje opplevd kommentarer på hvorfor får HUN komme da, hun fikk det i fjor også.

Tenker moren din vil gjøre det beste for dere.

Min far valgte å si fra seg arven på familiehytta pga krangel. Og det er voksne folk i 50-60 åra.

Nå står hytta og forfaller for ingen av de andre vil betale for vedlikehold. Den ene broren til pappa bruker hytta på vinteren også og de andre to mener HAN bør betale mer på vedlikehold siden han bruker den mest.

 

Anonymous poster hash: 8f5f4...129

[Gjest Antarctica]

Moren din kjenner dere og vet nok hvordan dere er. Hun har kanskje opplevd kommentarer på hvorfor får HUN komme da, hun fikk det i fjor også.

Tenker moren din vil gjøre det beste for dere.

Min far valgte å si fra seg arven på familiehytta pga krangel. Og det er voksne folk i 50-60 åra.

Nå står hytta og forfaller for ingen av de andre vil betale for vedlikehold. Den ene broren til pappa bruker hytta på vinteren også og de andre to mener HAN bør betale mer på vedlikehold siden han bruker den mest.

 

Anonymous poster hash: 8f5f4...129

Og fordi disse to gjør det, og noen andre gjør det, så klarer ikke HI og søstrene å være siviliserte... Forhåndsdømt av sin egen mor. Jeg skjønner godt at HI syns det er vondt og urettferdig, uansett hva slags anekdoter og eksempler folk utenfra kommer med.

[ma(G)ma med to små :)]

Kan ikke en av dere søstrene arve hytta, og de andre to få tilsvarende større del av resten av arven?

 

Hvis to eller alle ønsker å arve hytta, kan dere trekke lodd om hvem som får arve den.

 

Før det avgjøres hvem som skal arve den, setter dere dere ned og bestemmer hvordan de som ikke arver den skal forholde seg til hytta.

 

Hva om hver søster får en uke fast hver sommer, og mulighet til å låne den ellers når eieren ikke bruker den?

 

Avtal så hvilke forpliktelser som følger med å låne den.

Skal det betales noen kroner til strøm/avløp?

Skal man hjelpe til litt med å luke ugress eller male en vegg?

Er tørrvarer felles, eller må man ha med eget?

Og hva gjør man hvis man ødelegger noe?

Hvor gamle skal barna være før de får bruke den alene?

 

Det ER lurt at hytta har en eier.

Det er ikke lett når tre stykker skal ta alle avgjørelser.

Når tre skal bli enige om fargevalg eller om hvorvidt kjøkkenet skal pusses opp, samt hvor mye penger man skal bruke på oppussing blir det lett at lite blir gjort.

[Anonym bruker]

Hennes hytte, hun bestemmer og du har ingenting å si på det.

Ønsker du hytten så får du kjøpe den da

 

Anonymous poster hash: c77c8...3c7