Bortskjemt barn - hva gjør jeg?

[Anonym bruker]

Datteren min er rett og slett bortskjemt. 

 

Jeg forstår ikke helt hvordan det har skjedd, for hun har aldri vært en sånn som maser seg til ting. Hun har aldri hatt mer klær enn hun har bruk for, og hun har ikke svømt i leker. Det er en annen type bortskjemt, antar jeg. 

 

Hun er muligens bortskjemt på opplevelser, reiser, hvordan vi har det hjemme (at det ser fint ut), den type ting. Da vi flyttet til nytt hus som skulle pusses opp for eksempel, så var hun ikke lei seg for at vi skulle flytte - men for at det nye rommet hennes var så stygt. Skal vi reise på ferie så er hun mest opptatt av at hotellet må være fint, mens andre kanskje jubler av glede bare av tanken på sol og bad. Skal hun på sykkeltur med klassen er det viktigere å se bra ut enn at klærne funker til tur. Hvis hun har lyst til å gjøre noe og vi andre sier nei, blir hun superfurten som en liten unge (hun er 9). På skolen melder hun seg ut av aktiviteter som ikke behager henne selv om både jeg og lærerne har sagt gang på gang at det er helt uakseptabelt. Må hun hjelpe til med noe hjemme er det alltid en kamp; hvorfor, må jeg gjøre det nå, hvorfor må jeg når ikke du, men det er ikke jeg som har rotet, osv. osv. osv. 

 

Jeg forstår det bare ikke, for jeg tror at jeg har vært en relativt streng forelder. Andre har i alle fall antydet at jeg kanskje er litt streng. Jeg har snakket mye med henne de siste par årene om verdier og holdninger, men det funker jo ikke. 

 

Vil veldig gjerne ha innspill på dette, uansett hva det skulle være. Det må være noe jeg misser her. 

Anonymous poster hash: 53bbd...0af

[Anonym bruker]

Kanskje at barn er barn, og at det ikke alltid er late foreldre som ender opp med barn som til tider kan være "bortskjemte og ufordragelige". Noen ganger vil selv de mest kontrollerte og kuede barn (det mener jeg ikke om ditt altså) teste grenser, mase om noe eller ønske seg mer, større og bedre av alt. Tenker at du har gjort så godt du kan, og så får dere heller sette dere ned i fredstid og prate om hvordan man fremstår om man aldri virker fornøyd med ting osv...

 

Anonymous poster hash: 7f35f...38c

[Anonym bruker]

Dette høres ikke ekstremt ut i mine ører. Men når du sier at du er streng ellers så tenker jeg litt at dette er hennes utløp for negative følelser, dette er den kanalen du ikke har stengt av.

 

At hun er opptatt av overfladiske ting speiler alderen og media og rosabloggene - tenker jeg. Kanskje jeg er helt på viddene. Jeg syns du skal prate med datteren din jeg (spørrende, for å forstå henne bedre), hun er stor nok til det.

 

Anonymous poster hash: cad99...127

[Anonym bruker]

Vi har egentlig snakket mye om det etter hvert som situasjoner oppstår, og hun sier hun forstår hvorfor den og den situasjonen fikk henne til å fremstå misfornøyd uten grunn. Men hun vet ikke hvorfor det blir sånn, klarer i alle fall ikke å si noe om det når jeg spør hva som ligger bak. 

 

Nei, kanskje det ikke er så ille. Ikke vet jeg. Har bare inntrykk av at hun tar mye som en selvfølge som andre ville verdsatt mer. 

 

Hi 

Anonymous poster hash: 53bbd...0af

[Anonym bruker]

Min på åtte er også slik, lillesøster på seks er stikk motsatt.

I går var vi i en fornøyelsespark, hun vant to bamser. Hun furtet når vi kom hjem fordi hun bare hadde vunnet to.

I dag gikk vi forbi en lekebutikk da mente hun at vi måtte kjøpe leker til henne siden gårsdagen var så kjip.

Hun er bare veldig materialistisk og vil bare sope til seg mest mulig. Hun blir glad for gaver og er takknemlig men hun er alltid på utkikk etter å få mer.

Mannen og jeg sier oss i mellom at hun nok kommer til å bli en ekstrem samler.

Lillesøster vant én bamse i går og var kjempeglad for den ene og syntes dagen var super.

De har fått lik oppdragelse altså.

Det er bare personligheten deres.

Vi jobber masse med å få henne til å forstå verdien av penger. Hun forstår det nok også men blir bare så skuffet når hun ønsker og ønsker hele tiden.

 

Anonymous poster hash: 424ef...d51

[Anonym bruker]

Jeg vet jeg var litt sånn selv som liten, og moren min ga meg klar beskjed når hun mente jeg var utakknemlig, grådig og fæl. Jeg syntes det var ille og urettferdig da, men nå skjønner jeg jo hva hun mente, og er glad jeg fikk den beskjeden.

Anonymous poster hash: a375c...a1f

[Anonym bruker]

Har hun fått mange kompilemanger for hvordan hun ser ut og har hun hørt voksne snakke mye om hvor fint hus dere har ol?

 

Anonymous poster hash: 4a156...213

[Anonym bruker]

Har hun fått mange kompilemanger for hvordan hun ser ut og har hun hørt voksne snakke mye om hvor fint hus dere har ol?

 

Anonymous poster hash: 4a156...213

Au! Dette gjorde vondt i øynene...

 

Anonymous poster hash: c1484...f23

[Anonym bruker]

Au! Dette gjorde vondt i øynene...

 

Anonymous poster hash: c1484...f23

Hvorfor det?

 

Anonymous poster hash: 2c63b...457

[Anonym bruker]

Kompilemanger

 

Anonymous poster hash: fb8b7...0fe

[Anonym bruker]

Kompilemanger

 

Anonymous poster hash: fb8b7...0fe

[Gjest Antarctica]

Å være bortskjemt er vel strengt tatt ikke synonymt med "å få mange ting". Jeg vil heller si at det å være bortskjemt innebærer en følelse av at det tilkommer en mye mer enn det man faktisk får. De barna som er beskrevet i innleggene her er jo barn som har fått et litt forvrengt inntrykk av hva de "fortjener" av verden rundt dem.

 

Det man likevel ikke skal glemme, er jo at både "bamsesamleren" og "hotellsnobben" aller helst ville ha ønsket å være tilfredse. De virker konstant sultne. Da må man ha med seg at den sulten de framviser ikke egentlig dreier seg om hotellrommet eller bamsene, det er jo noe helt annet (noe sjelelig) de faktisk savner...