Gå til innhold

Hadde bestemt meg for å ikke få flere barn


Anbefalte innlegg

Skrevet

Men nå er jeg blitt gravid..

Angrer litt...

Det er mest pga stebarna desverre 😢😭

 

Anonymous poster hash: 29ce5...c6f

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du kan ta abort.

Det hadde jeg gjort om jeg ble gravid. Jeg er snart 40 og vi har tre barn til sammen. Min, din og vår.

 

Anonymous poster hash: 1a360...187

Skrevet

Hva har stebarna med dette å gjøre?

 

Anonymous poster hash: 0ba1c...7cc

Skrevet

Hva har stebarna med dette å gjøre?

 

Anonymous poster hash: 0ba1c...7cc

Kan ikke skrive det jeg føler her desverre

 

Anonymous poster hash: 29ce5...c6f

Skrevet

Du kan ta abort.

Det hadde jeg gjort om jeg ble gravid. Jeg er snart 40 og vi har tre barn til sammen. Min, din og vår.

 

Anonymous poster hash: 1a360...187

Vurderer 😏

 

Anonymous poster hash: 29ce5...c6f

Skrevet

Kan ikke skrive det jeg føler her desverre

 

Anonymous poster hash: 29ce5...c6f

Da var vel dette et ganske intetsigende innlegg?

 

Bare du vet hva som er rett for deg.

 

 

Anonymous poster hash: 08825...913

Skrevet

Da var vel dette et ganske intetsigende innlegg?

 

Bare du vet hva som er rett for deg.

 

 

Anonymous poster hash: 08825...913

Kanskje

Men har ingen å snakke med 😢😢😟😟😟

 

Anonymous poster hash: 29ce5...c6f

Gjest Antarctica
Skrevet

Kanskje

Men har ingen å snakke med 😢😢😟😟😟

 

Anonymous poster hash: 29ce5...c6f

Du angrer på graviditeten på grunn av at ditt forhold til stebarna er vanskelig?

 

Eller du hadde bestemt deg for ikke å få flere barn på grunn av at ditt forhold til stebarna er vanskelig?

 

Eller du er nå gravid på grunn av noe med stebarna?

Skrevet

Kanskje

Men har ingen å snakke med 😢😢😟😟😟

 

Anonymous poster hash: 29ce5...c6f

Ta kontakt med Amathea

 

Anonymous poster hash: c9a39...b4c

Skrevet

Er jo umulig å gi deg noen råd, hvis du ikke vil snakke om det?

 

Ring Amathea eller noe istedet. 



Anonymous poster hash: ff212...a4f
Skrevet

Du skriver du er blitt gravid og nå angrer du litt.

Da regner jeg med du er blitt gravid med vilje og allerede har tatt den avgjørelsen. Angrer du virkelig kan du selvfølgelig ta abort, men da bør du kanskje heller ikke være i forhold med faren til stebarna.

 

Anonymous poster hash: cc94a...87a

Skrevet

Er pga stebarna "ødelegger" mitt liv.

 

Får jeg barn nå blir jeg knyttet til de resten av livet 😣😣

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 29ce5...c6f

Skrevet

Er pga stebarna "ødelegger" mitt liv.

 

Får jeg barn nå blir jeg knyttet til de resten av livet 😣😣

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 29ce5...c6f

Uff, jeg tror du må komme deg ut av dette forholdet så fort som mulig

 

Om du føler stebarn ødelegger livet ditt er forholdet mellom deg og de barna så dårlig at du som stemor antagelig ødelegger deres liv også. Ingenting godt følger med å fortsette i forholdet da....

 

Men om du går fra mannen og beholder barnet er jo ikke du bundet til stebarna på samme måte lenger. De blir halvsøsken til ditt barn, men ditt barn vil jo da møte de på samvær hos far, ikke hos deg

 

Anonymous poster hash: c9a39...b4c

Skrevet

Stebarna ødelegger ditt liv? Unnskyld meg, men har det klikka helt for deg?

 

Det er DU som har valgt å gå inn i denne relasjonen, det er DU som er voksen, det er DU som har valgt å bli gravid med faren til disse barna.

 

DE har aldri valgt deg som stemor. De har ingen ansvar for å få til at dette skal fungere. Det er det du som voksen som har. 

 

Fatter ikke at du ikke har gått for lenge siden, disse barna fortjener en stemor som er glad i dem.

Skrevet

Er pga stebarna "ødelegger" mitt liv.

 

Får jeg barn nå blir jeg knyttet til de resten av livet 😣😣

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 29ce5...c6f

Så lenge du har ett forhold til deres far så vill du ha en relasjon til hans barn, det spiller ingen rolle om du får ett barn eller ikke relasjonen er der!

Skrevet

Jeg visste dessverre ikke hvor vanskelige og utfordrende de var før jeg satt godt i det.

Hadde jeg visst det hadde jeg ikke gått inn i forholdet.

Nå er det for seint.

Jeg har alltid gjort alt for de, men har ikke mer å gi nå dessverre.

Vet ikke hva jeg skal gjøre

Hi

 

Anonymous poster hash: 29ce5...c6f

Skrevet

Jeg visste dessverre ikke hvor vanskelige og utfordrende de var før jeg satt godt i det.

Hadde jeg visst det hadde jeg ikke gått inn i forholdet.

Nå er det for seint.

Jeg har alltid gjort alt for de, men har ikke mer å gi nå dessverre.

Vet ikke hva jeg skal gjøre

Hi

 

Anonymous poster hash: 29ce5...c6f

Men altså, du kan ta abort! Eller gå fra han og oppdra barnet alene evt. Det er ingen som tvinger deg til å være med han og barna? Eller? 

 

Mange som har det slik, og da slipper du å forholde deg til de mer. Og de slipper å vokse opp med en stemor som har gitt dem opp. 

Gjest Antarctica
Skrevet

I alle slike tråder snakker folk som om en stemor er den viktigste og mest sentrale i et barns liv. "Vokse opp med en stemor som har gitt dem opp" er da ingen tragedie. Det er sannsynligvis to andre foreldre i barnas liv, de TRENGER ikke hennes omsorg så lenge de har dem.

 

HI, du må velge det livet du selv vil leve. Hvis du allerede har felles barn med en mann du ikke klarer å være sammen med pga hans barn fra før, så lover jeg deg at det er uviktig om du har ett eller fem barn med ham. Du kan gå fra han hvis du ikke klarer mer.

 

Har du ingen felles, ja, da kan du godt velge abort og gå videre i ditt liv, finn en annen du får det bedre med.

Skrevet

Jeg visste dessverre ikke hvor vanskelige og utfordrende de var før jeg satt godt i det.

Hadde jeg visst det hadde jeg ikke gått inn i forholdet.

Nå er det for seint.

Jeg har alltid gjort alt for de, men har ikke mer å gi nå dessverre.

Vet ikke hva jeg skal gjøre

Hi

 

Anonymous poster hash: 29ce5...c6f

Ikke bry deg om alle som vet bedre!! Det er lett å være etterpåklok og jeg vet selv hvor vanskelig det er med såkalte "lappeteppfamilier". Det er lett å si at det ikke er barnas feil (og det er det heller ikke, men faktisk så finnes det barn som ikke er engler..).

 

Jeg er heldig å ha en søt og snill stesønn, men han blir oppdratt på en helt annen måte og etter andre verdier enn det jeg synes er viktig, og i tillegg er faren og moren i konstant konflikt - og det synes jeg er vanskelig! Økonimi blir vanskeligere, eierforhold, arv, bosted, felles oppdragelse, husregler mm. Det finnes uendelig mange ting som jeg ikke tenkte på når vi svevde på de rosa skyene i begynnelsen.

 

Men ingenting er skrevet i stein her. Du er ikke bundet til stebarna dine for resten av livet, men faren til barna er. Det er faren som kan sørge for at de får et søskenforhold når han har samvær. Flytter du vekk eller at faren av andre grunner ikke har samvær, så trenger du ikke sørge for at ditt barn kjenner dine søsken (selv om det høres litt slemt ut, så er vel realiteten at det er vanskelig å skape et søskenbånd i slike relasjoner).

 

Jeg kan ikke gi så mange råd, siden jeg ikke vet så mye. Men jeg kan bare si at jeg alltid hadde valgt barnet først. Jeg hadde ofret alt for barnet, jeg hadde forlatt mannen jeg elsket om det så var nødvendig. Morsinnstinktet mitt tar helt overhånd når jeg er gravid (har en farlig jobb, og merker det med en gang at jeg ofrer alt for å beskytte barnet. Derfor må jeg få andre arbeidsoppgaver..).

 

Anonymous poster hash: 89e2f...c4a

Skrevet

I alle slike tråder snakker folk som om en stemor er den viktigste og mest sentrale i et barns liv. "Vokse opp med en stemor som har gitt dem opp" er da ingen tragedie. Det er sannsynligvis to andre foreldre i barnas liv, de TRENGER ikke hennes omsorg så lenge de har dem.

 

HI, du må velge det livet du selv vil leve. Hvis du allerede har felles barn med en mann du ikke klarer å være sammen med pga hans barn fra før, så lover jeg deg at det er uviktig om du har ett eller fem barn med ham. Du kan gå fra han hvis du ikke klarer mer.

 

Har du ingen felles, ja, da kan du godt velge abort og gå videre i ditt liv, finn en annen du får det bedre med.

Jeg vet litt hva jeg snakker om i forhold til dette. Ofte blir steforelderen en viktig del av barnas liv. Min eks ble aldri helt knyttet til mitt barn, vi prøvde og prøvde i flere år å få det til å fungere. Men det gikk bare ikke. Angrer som en hund på at jeg ikke gikk før, siden dette nok har påvirket mitt barn i større grad enn det jeg trodde det gjorde. Han gav mye kjærlighet til stepappaen men fikk aldri noe tilbake igjen. Jeg gikk alltid og slukket branner for å få minst mulig konflikter. Veldig slitsomt. Han var aldri slem med han, men mer avvisende, kald og streng på ting som egentlig ikke spilte så stor rolle.

 

Såklart kan dette være ødeleggende for barna. Man kan jo ikke som stemor distansere seg fra barna, uten at det setter spor i barna på en måte. De skal jo være omsorgspersoner, og være støttespillere så lenge de er i et forhold med den ene forelderen.

 

Derfor mener jeg at det beste både for hennes egen del og barnas del (og sikkert også for pappaen) er å dra nå. Før det blir verre. Som HI sier så ødelegger de livet hennes. Da er det ingen grunn til å bli, fellesbarn eller ikke.

Skrevet

Jeg vet litt hva jeg snakker om i forhold til dette. Ofte blir steforelderen en viktig del av barnas liv. Min eks ble aldri helt knyttet til mitt barn, vi prøvde og prøvde i flere år å få det til å fungere. Men det gikk bare ikke. Angrer som en hund på at jeg ikke gikk før, siden dette nok har påvirket mitt barn i større grad enn det jeg trodde det gjorde. Han gav mye kjærlighet til stepappaen men fikk aldri noe tilbake igjen. Jeg gikk alltid og slukket branner for å få minst mulig konflikter. Veldig slitsomt. Han var aldri slem med han, men mer avvisende, kald og streng på ting som egentlig ikke spilte så stor rolle.

 

Såklart kan dette være ødeleggende for barna. Man kan jo ikke som stemor distansere seg fra barna, uten at det setter spor i barna på en måte. De skal jo være omsorgspersoner, og være støttespillere så lenge de er i et forhold med den ene forelderen.

 

Derfor mener jeg at det beste både for hennes egen del og barnas del (og sikkert også for pappaen) er å dra nå. Før det blir verre. Som HI sier så ødelegger de livet hennes. Da er det ingen grunn til å bli, fellesbarn eller ikke.

Sånn har jeg aldri vært.

Jeg har alltid vært tolmodig, snill, kjærlig.

Men får KUN dritt tilbake noe som sliter meg ut.

Faren ser dette, men kan ikke gjøre noe med det.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 29ce5...c6f

Gjest Antarctica
Skrevet

Sånn har jeg aldri vært.

Jeg har alltid vært tolmodig, snill, kjærlig.

Men får KUN dritt tilbake noe som sliter meg ut.

Faren ser dette, men kan ikke gjøre noe med det.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 29ce5...c6f

Klart han kan. Men det store sviket er jo at han velger å la være.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...