Har jeg gjorr en feil? Mann med rusproblemer

[Anonym bruker]

Jeg skal snart ha baby og vi har et barn på snart 3år sammen. Det siste året har forholdet raknet, dramatisk. Han har vært fjern mot meg, mye sint, veldig slem og jeg har vært utrolig lei meg over hvordan et forhold som en gang var perfekt, endte opp med at vi "hatet" hverandre.

 

Jeg har lenge prøvd å finne ut hvorfor det har blitt sånn, og han sitt svar var alltid : "det er pga deg, du er et slemt menneske og ødelegger meg".

Jeg begynte til slutt å tro det selv. Jeg tenkte at jeg kanskje bare var et ekkelt usselt menneske.

 

For snart 4 uker siden fikk han en sms mens han sov , jeg skulle slå av lyden, for han blir veldig sint om han blir vekt.. da så jeg at en venn av han skrev noe som styrket mistanken min om stoffbruk. Jeg fikk ikke fred i sjela, jeg viste at jeg måtte finne ut mer... så Jeg hakket meg så og si inn på Facebooken hans, og oppdaget ting jeg ikke kunne forestille meg.

 

Huset vårt var kalt : "røykebula" deres, og jeg så at alle gangene jeg trodde han jobbet overtid, så hadde han vært å røyka. Mens han pusset opp soverommet til babyen vi venter, så skrøyt han av hvor fjern han var til kompiser. Jeg så mye som antydet at han var med i større ting enn å bare røyke selv, men det bar snakk om å investere penger i noe "store greier".

 

Jeg ble livredd. For det første ble jeg redd for å miste barna, siden jeg har vært så dum å ikke har oppdaget dette her. Jeg vet at folk tenker at jeg måtte jo skjønne at det var stoff, men jeg har ingen erfaring med det fra før... Så ble jeg redd for sikkerheten vår. Han har vært så slem i noen tilfeller, og jeg så at de datoene han tørnet på meg, passer med dager han hadde tatt en "jhonny"(som han kalte det til en kompis) etter jobb.

Jeg tok med meg barnet vårt og jeg dro. Uten å si noe eller hvorfor.

 

Nå har jeg fått hele familien hans imot meg. De mener jeg har tatt fra han alt. Han tok over huset vi eide sammen, og jeg kjøpte meg et nytt til meg og barna.

Men midt oppi dette så er jeg så trist, for jeg elsker han så høyt. Jeg bare føler selv at jeg ikke kan hjelpe han med sine rusproblemer, mtp barna våre. Jeg kan ikke bo i et hjem med 2 barn og en far som skal slite for å bli ren. Jeg håper at han klarer det, men jeg mener at det er omsorgssvikt å la barna bo med han under en slik prosess. Det kan ta år før han er seg selv igjen..

 

Hva mener dere? Har jeg sviktet han ved å dra? Eller har jeg gjort det som er rett for barna?

 

Tar imot alt av råd.

 

Anonymous poster hash: 3a97a...9f2

[TPK]

Du har gjort det rette!

[ღTyrkiskPepperღ]

Du har gjort det rette.

[Fru vims]

Du har helt klart gjort det beste for deg og barna. Sånn kan ikke barna vokse opp. Og du fortjener det heller ikke. Du har heller ikke sviktet han, han har sviktet dere.

 

Og når han legger skylden på deg er dette en typisk rusmisbruker. Noen må han jo legge skylden på. Ikke på rusen men han skylder på deg. Dette er absolutt ikke din skyld. Han er voksen og har ansvar for egne handlinger.

 

Og familien hans vil nok heller ikke se problemene hans og trenger noen å skylde på. Så da blir du dem store stygge ulven. Dette er desverre ikke så uvanlig.

 

Men skap dit eget liv for deg og barna dine og prøv å gjøre det beste ut av situasjonen. Og husk dette er ikke din skyld! Og du kan heller ikke hjelpe han, det må ham gjøre selv. Masse lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg blir så lettet av å lese at dette var det rette. Jeg begynner å komme meg ut av "bobla" og sjokket over at han har levd et annet liv bak ryggen min. Trist over alt han kastet vekk. Jeg kjøpte huset i full fart, for jeg var redd jeg skulle bli svak å gå tilbake til han.

 

Jeg håper bare jeg klarer å holde fokuset og finne styrken selv etter babyen er født. Ble ganske nedfor etter fødselen med det første barnet, så er så redd for å bli deprimert denne gangen også. Nå må jeg jo ta meg av den nyfødte og den eldste helt alene. Å mest sannsynlig kommer eksen til å stå på døra hver eneste dag å kreve å komme inn. Håper bare han klarer å ta seg sammen og tenke på barnas sikkerhet og ikke skremmer de

 

Huff er bare så redd. Redd for at jeg ikke skal klare dette

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 3a97a...9f2

[Anonym bruker]

Du har selvfølgelig gjort det rette.

Jeg håper også du tok kopi/ bilde av alle disse meldingene slik at du har bevis.

 

Anonymous poster hash: 08e88...613

[*Smiley*]

Du har gjort det rette. Nesten det samme skjedde en venninne av meg. Hun valgte å bli , trodde hun kunne redde ham og ga ham mange sjanser og støtte. Dessverre så gikk alt bare nedover. Det gikk også utover barna all den tid mor ble boende med far. Hun flyttet fra ham etter 8 år og idag lever han i kommunal bolig med fortsatt rusmisbruk. Mange kan bli rusfrie og det er flott hvis man kan bidra med støtte slik at partner kan bli det, men hvis det går på bekostning av barnas velvære og de lever i en utrygg tilværelse er det ikke bra.

[Anonym bruker]

Ja jeg tok bilder av noe av det. Jeg skulle tatt mye mer, men han lå å sov mens jeg leste alle meldingene, så jeg var redd for at han skulle våkne mens jeg var i gang .. fikk med det viktigste. Desverre nekter familien hans å lese meldingene , de mener at jeg har manipulert de.. og de skal vist anmelde meg for å ha hakket kontoen hans. Det viktigste for de er tydeligvis ikke å skaffe sønnen sin hjelp.. :/

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 3a97a...9f2

[Anonym bruker]

Her har du gjort det HELT rette, HI. Fantastisk at du er såpass fornuftig at du kan si "Dette aksepterer jeg ikke", uten noe om og men. Altfor mange kvinner aksepterer det ene problemet etter det andre, mens her har du satt ned foten uten å nøle. Jeg applauderer!

 

FLINK, er du! Og barna dine vil takke deg, når de blir eldre!

Anonymous poster hash: cff18...6b4

[Anonym bruker]

Ja jeg tok bilder av noe av det. Jeg skulle tatt mye mer, men han lå å sov mens jeg leste alle meldingene, så jeg var redd for at han skulle våkne mens jeg var i gang .. fikk med det viktigste. Desverre nekter familien hans å lese meldingene , de mener at jeg har manipulert de.. og de skal vist anmelde meg for å ha hakket kontoen hans. Det viktigste for de er tydeligvis ikke å skaffe sønnen sin hjelp.. :/

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 3a97a...9f2

Han burde jo ha skjønt alvoret og skaffet seg selv hjelp når du dro. Som selvsagt var riktig og utrolig modig!!! Hvis han ikke har skjønt alvoret så er jo det bare en bekreftelse på at du gjorde det riktigere. Rus kan endre folks personlighet drastisk. Leit fordi du mistet en god mann.

 

Har du noen vettuge folk til å avlaste deg? Hvis du greide å gå fra mannen og kjøpe hus mens du var gravid og hadde en liten, så Vilde garantert klare deg gjennom fødsel og spedbarnstid med et barn til. Selv om du skulle få en nedtur.

 

 

 

Anonymous poster hash: d5442...476

[Anonym bruker]

Hvem elsker du høyest, barna eller mannen? Hvis svaret er barna har du gjort det rette. Du kunne risikert å mistet barna til bv hvis du ikke dro. Min venninne har dialog med bv nå eller at barnas far ble tatt med narkotika. Bv er helt på hennes side da hun valgte å flytte og søke hjelp da far motsatte seg i forhold til at mor nektet barnet å overnatte. Mor gikk til bv å hylles for at hun ikke lot seg presse. Som de sa du må tenke på barnets beste. Er du redd for barnet hos far skal du heller ikke sende barnet dit. Far taper alt hos bv da de står på mor sin side. De er glad mor tok tak i det ettersom de sier at hadde du ikke gjort noe vil det straffe deg også. Da ville vi stilt spm om hvor egnet du er som mor ved å tillate noe slikt.

 

Forstår at det gjør vondt men det var rett beslutning. Jeg gikk selv fra en mann jeg elsket da han var utro. Det gjorde vondt men jeg kunne ikke la meg selv bli tråkket på.

 

Høres ikke ut som om mannen har vært noe snill mot deg heller og svigerfamilien din klarer du deg også uten.

 

Lykke til.

 

Anonymous poster hash: b994e...57c

[Anonym bruker]

Må bare si takk for svar og støtten. Jeg er ganske alene oppi dette, da alle vennene mine har forsvunnet det siste året. Grunnen er at forholdet har gått så dårlig at jeg ikke har klart å møte noen av vennene mine. Jeg ville ikke svikte mannen ved å si hvordan ting egentlig var, så jeg kunne ikke fortelle de hvor ille jeg hadde det- derfor følte jeg at det var bedre at jeg holdt meg vekk fra alle.. samtidig ville jeg helst være rundt barnet og mannen hele tiden- i håp om at han ville bli fornøyd med meg igjen.

 

Jeg vet ikke hvordan jeg klarte å bare dra, men jeg så alt med egene øyne og det var da ingen vei tilbake. Barna kommer alltid til å komme først.

Desverre har han ikke skaffet seg hjelp, han er mer opptatt av å bevise sin "uskyldig " og prøver å få alle til å tro at jeg sliter psykisk og dro pga jeg ønsket barna for meg selv.

 

Jeg har en utrolig snill mamma som kan hjelpe meg med barna når den tid kommer. Desverre er hu syk, så jeg vil ikke mase for mye på hu.

 

Men jeg håper jeg finner styrken til å klare alt som jeg må klare

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 3a97a...9f2

[Anonym bruker]

Må bare si takk for svar og støtten. Jeg er ganske alene oppi dette, da alle vennene mine har forsvunnet det siste året. Grunnen er at forholdet har gått så dårlig at jeg ikke har klart å møte noen av vennene mine. Jeg ville ikke svikte mannen ved å si hvordan ting egentlig var, så jeg kunne ikke fortelle de hvor ille jeg hadde det- derfor følte jeg at det var bedre at jeg holdt meg vekk fra alle.. samtidig ville jeg helst være rundt barnet og mannen hele tiden- i håp om at han ville bli fornøyd med meg igjen.

 

Jeg vet ikke hvordan jeg klarte å bare dra, men jeg så alt med egene øyne og det var da ingen vei tilbake. Barna kommer alltid til å komme først.

Desverre har han ikke skaffet seg hjelp, han er mer opptatt av å bevise sin "uskyldig " og prøver å få alle til å tro at jeg sliter psykisk og dro pga jeg ønsket barna for meg selv.

 

Jeg har en utrolig snill mamma som kan hjelpe meg med barna når den tid kommer. Desverre er hu syk, så jeg vil ikke mase for mye på hu.

 

Men jeg håper jeg finner styrken til å klare alt som jeg må klare

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 3a97a...9f2

 

Jeg tror at de vennene du hadde før du sluttet å ha kontakt med dem, mer enn gjerne stiller opp hvis de får vite hva som var grunnen til at du trakk deg unna.

Fortell sitasjonen til de av dem du følte deg nærmest, og hhvis de er normalt empatiske og oppegående, og har vært gode venner med deg før, kommer de nok til å ønske å hjelpe deg der de kan. Tipper de egentlig har savnet deg.Lykke til! Du høres ut som et flott menneske.

 

Anonymous poster hash: 3aaf4...8c5

[Anonym bruker]

Oj ! Historien din er jo helt lik min .. Bortsett fra at min x misbrukte alkohol..

 

Anonymous poster hash: 271c9...fcc

[Fru vims]

Ganske vanlig å trekke seg unna venner og gjerne familie og når man lever i et dårlig forhold. Har vært der selv. Men ta kontakt med de og fortell de hva som har skjedd. Gjerne de du vet du kan stole på. Så skal du se de er der for deg igjen.

[Anonym bruker]

Du har bevist at du har styrke ved å reise. Ta kontakt med de gamle vennene dine.

 

Send en melding å si: hei. Beklager at jeg ikke har tatt kontakt med deg før nå men det har skjedd endel ting. Uansett. Hvordan har du det? Klem @@@@.

 

Ting order seg jeg lover. Du har det bedre alene enn med en slik mann.

 

Anonymous poster hash: b994e...57c

[*Miss Marple*]

Så modig og flink du er!

 

Du har alt gjort det vanskeligste så resten klarer du flott som bare det.

 

Jeg er helt sikker på at vennenene dine kommer tilbake om du sender en melding med en liten forklaring.

 

Ønsker det lykke til videre, jeg er oppriktig imponert over deg.

[Anonym bruker]

Jeg skal snart ha baby og vi har et barn på snart 3år sammen. Det siste året har forholdet raknet, dramatisk. Han har vært fjern mot meg, mye sint, veldig slem og jeg har vært utrolig lei meg over hvordan et forhold som en gang var perfekt, endte opp med at vi "hatet" hverandre.

 

Jeg har lenge prøvd å finne ut hvorfor det har blitt sånn, og han sitt svar var alltid : "det er pga deg, du er et slemt menneske og ødelegger meg".

Jeg begynte til slutt å tro det selv. Jeg tenkte at jeg kanskje bare var et ekkelt usselt menneske.

 

For snart 4 uker siden fikk han en sms mens han sov , jeg skulle slå av lyden, for han blir veldig sint om han blir vekt.. da så jeg at en venn av han skrev noe som styrket mistanken min om stoffbruk. Jeg fikk ikke fred i sjela, jeg viste at jeg måtte finne ut mer... så Jeg hakket meg så og si inn på Facebooken hans, og oppdaget ting jeg ikke kunne forestille meg.

 

Huset vårt var kalt : "røykebula" deres, og jeg så at alle gangene jeg trodde han jobbet overtid, så hadde han vært å røyka. Mens han pusset opp soverommet til babyen vi venter, så skrøyt han av hvor fjern han var til kompiser. Jeg så mye som antydet at han var med i større ting enn å bare røyke selv, men det bar snakk om å investere penger i noe "store greier".

 

Jeg ble livredd. For det første ble jeg redd for å miste barna, siden jeg har vært så dum å ikke har oppdaget dette her. Jeg vet at folk tenker at jeg måtte jo skjønne at det var stoff, men jeg har ingen erfaring med det fra før... Så ble jeg redd for sikkerheten vår. Han har vært så slem i noen tilfeller, og jeg så at de datoene han tørnet på meg, passer med dager han hadde tatt en "jhonny"(som han kalte det til en kompis) etter jobb.

Jeg tok med meg barnet vårt og jeg dro. Uten å si noe eller hvorfor.

 

Nå har jeg fått hele familien hans imot meg. De mener jeg har tatt fra han alt. Han tok over huset vi eide sammen, og jeg kjøpte meg et nytt til meg og barna.

Men midt oppi dette så er jeg så trist, for jeg elsker han så høyt. Jeg bare føler selv at jeg ikke kan hjelpe han med sine rusproblemer, mtp barna våre. Jeg kan ikke bo i et hjem med 2 barn og en far som skal slite for å bli ren. Jeg håper at han klarer det, men jeg mener at det er omsorgssvikt å la barna bo med han under en slik prosess. Det kan ta år før han er seg selv igjen..

 

Hva mener dere? Har jeg sviktet han ved å dra? Eller har jeg gjort det som er rett for barna?

 

Tar imot alt av råd.

 

Anonymous poster hash: 3a97a...9f2

Så modig av deg! Jeg syns du gjorde helt rett ! Barna MÅ komme først.Jeg kan ikke se for meg hvor vanskelig dette har vært/er for deg! 💛

Men vær stolt oppi dette! Du har jo klart det! 😊 og nå begynner resten av jobbingen. At familien hans er sur,for så være.Du har akkurat vært en helt og reddet dere 3😊

 

Anonymous poster hash: 8dcc2...466

[Anonym bruker]

Du har vært kjempemodig og gjort helt rett!

 

Du sier mannen bare er opptatt av å bevise sin uskyld, vel det er faktisk veldig lett. Si til han og til familien hans at du overhodet ikke ønsker å frarøve barna sin far, men siden du leste det du leste er du nødt til å ha bevis for at han er ren. Det får du ved at dere sammen går til legen hans og setter opp en avtale om rusprøver. Jeg vet ikke om det holder med tisseprøver eller om det også må ha blodprøver, eller hvor ofte de må tas for å avdekke misbruk, men det vet legen

 

Om han frivillig går med på en sånn avtale vil du samarbeide og legge tilrette for samvær.

 

Men så lenge du ikke vet om han er nykter kan han ikke ha barna alene

 

Si at dere kan gjøre dette privat og lage en avtale, eller dere kan ta det gjennom barnevernet, uansett er dette eneste måten han kan bevise sin uskyld på. Om han er så uskyldig som han sier og han virkelig vil ha barna går han uten problem med på dette.

 

Nekter han forteller vel egentlig det alt, både til deg og til familien hans....

 

Anonymous poster hash: fba5e...5b4

[Anonym bruker]

Hvor bor du? Kanskje noen her har mulighet til å avlaste deg litt?

 

Anonymous poster hash: 80afa...41f

[Macillah]

Du har har gjort ALT rett. Jeg har selv to narkomane foreldre. Husker ikke så mye av tiden når foreldrene mine bodde sammen, men noe fra da jeg bodde med min mor. Jeg har per idag ingen kontakt med noen av dem. Min mor fikk sjanse etter sjanse for å bli rusfri mens jeg var i forsterhjem, men det klarte hun ikke. Etter jeg selv fikk barn har jeg valgt å kutte henne helt ut, siden jeg virkelig ikke klarer å skjønne hvordan man kan forlate barnet sitt på den måten. Jeg ville sluppet alt jeg hadde for å være der for barnet mitt, uansett hva det er, mens hun som er rusmisbruker kun tenker "meg meg meg". Når man setter seg selv og sitt behov for rus foran barna, bør man ikke ha barn!

[Anonym bruker]

Jeg har sagt til han og familien at han må bevise at han er ren, om han skal få ta del i barna sitt liv. Jeg har foreslått at han går på helsestasjonen å tar urinprøver der, slik at han slipper å gå til legen sin, da det kan være vanskelig for han. Men (!) Han og foreldrene mener at det skal han ikke gjøre, av prinsipp. Han og foreldrene mener at han aldri skal behøve å bevise noe ovenfor meg. Men vi vet jo alle den egentlige grunnen; han er ikke ren.

 

Dessuten tror jeg at familien hans ikke synes det er et problem at han må røyke hver dag. Jeg tror ikke de anser hasj som narkotika rett og slett..

 

Jeg vet innerst inne at dette er det rette for meg og barna. Jeg ville aldri gjort noe annerledes. Jeg bare har begynt å sørge over tapet av livet vi kunne ha hatt sammen.. å tapet av den mannen jeg trodde jeg alltid skulle elske og leve med.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 3a97a...9f2

[Macillah]

Syns du burde blande inn bv på vegne av barna, slik at de vet hva som foregår. Da kan heller de "få skylden" for at han må være rusfri før han får samvær/overnatting med barna.

[Anonym bruker]

Må bare si meg enig med alle de andre - du har gjort det eneste rette, Hi!

Er imponert over at du greide å snu deg om og flytte så raskt som du gjorde!

Vær stolt av deg selv!

 

Jeg synes også at du bør ta kontakt med barnevernet nå.

Det er flere grunner til dette.

 

Det første er selvfølgelig for barnas skyld. Din eks vil ikke ta prøver. Du vil ikke la ham få ha barna så lenge du ikke vet at han er rusfri. Det er riktig av deg å holde barna tilbake. Men problemet ved det er at han kan komme til å påstå at du sabotterer samvær uten grunn. Da risikerer du mer problemer.

Jeg tror det er smartere av deg å komme ham i forkjøpet, ta ansvar selv og ta kontakt med barnevernet. Be der om råd om hvordan du skal forholde deg til det at du vet far ruser seg og at han nekter å ta prøver.

Vurder også å opprette en kontakt med en advokat i tilfelle din eks kommer til å lage problemer.

Som Macillah sier er det bedre å la barnevernet styre dette videre, enn å måtte stå alene mot både din eks og hans familie.

For barnas del må han vise at han er rusfri om han skal ha samvær. Hvis han i tillegg har en sinneproblematikk kan det være at bv kan ordne samvær med tilsyn.

 

Det andre er at du snart skal føde, og du sier selv at du frykter at han kommer til å "stå på døra daglig". Det er en belastning som du må unngå. Og også her tror jeg bv kan gi deg råd. Skal han ha samvær med den nyfødte så bør han igjen bevise at han er rusfri, og han kan ikke oppsøke deg daglig og i sinne. Så for begge barnas skyld så tror jeg bv bør komme inn i bildet, slik at det blir ordnede forhold, at du vet hva du skal forholde deg til når du snart har to barn alene.

 

Videre synes jeg du skal ta en samtale med politiet. Forklar situasjonen, forklar at du er redd han skal stå på døren din daglig fremover. Og så spør du om råd hvordan du skal forholde deg til dette.

Jeg tror du må innse at det kan være du trenger et besøksforbud om han "klikker" fordi han ikke får se barn nr. to så ofte som han vil. Han har ingen rett til å trakassere deg, og blir det for ille og/eller han truer deg så må du anmelde.

Forhåpentligvis tar han til fornuft, men hvis du har snakket med politiet på forhånd så kan det være lettere for deg om det viser seg at du trenger deres hjelp. Så snakk med politiet og be om råd.

 

Til slutt synes jeg du skal tenke nøye gjennom om du vil ha ham med på fødselen.

Husk at det er du som bestemmer om han får være med eller ikke. Der har han ikke noe han skal ha sagt.

Det bør være en selvfølge at han må være rusfri om han vil være med på fødselen. Videre må han oppføre seg på forhånd for at du skal føle deg trygg på å ha ham der.

Men vurder om du egentlig vil ha ham der, du risikerer at han blir en stor belastning for deg eller at han vil bruke din sårbarhet under/etter fødselen til å manipulere deg - og det trenger du ikke.

Hvis du bestemmer deg for at han ikke skal være med på fødselen så er det greit å informere sykehuset om dette på forhånd slik at han ikke forsøker å snike seg med likevel.

 

Det kan virke som om jeg er veldig negativ med det jeg skriver, men jeg tror at med slike menn så er det veldig viktig å være i forkant slik at de ikke får noe tak på deg. Har du tenkt gjennom ulike scenarier på forhånd og tatt forholdsregler så vil han ikke kunne påvirke deg like mye negativt om han skulle prøve seg.

 

Jeg håper selvfølgelig at han ikke blir så ille fremover. Men du har med en mann som ruser seg og blir ustabil i ruset tilstand, og da bør du gjøre det du kan for å trygge deg selv og barna.

 

Så ta kontakt med barnevernet og politiet og be om råd der. Opprett ev. kontakt med en advokat også, da er det lettere om du skulle få bruk for advokat.

 

Jeg er imponert av deg, HI, vær stolt av at du kom deg så rask unna ham når du innså hva han holder på med!

Det viser at du har styrke, så selv om det kan komme slitsomme tider fremover så tror jeg du er en av de som greier deg fint i lengden

 

Har dere forresten HomeStart i kommunen du bor i? I så fall, søk om å få støtte derfra så fort som mulig, da kan du få litt hjelp og avlastning.

 

Lykke til videre, ta vare på deg selv!

Anonymous poster hash: a5ab5...a5f

[Anonym bruker]

Gratulerer til dine barn som har deg til mor! Sterke, modige kvinne!

 

Anonymous poster hash: 31eac...9d8