Når kan man forvente at barn spiser mat de ikke liker?

[Anonym bruker]

Jeg mener, de fleste voksne spiser jo mat som ikke nødvendigvis er favorittmaten. Spesielt hvis man får den servert.

 

Når kan man forvente at barn spiser selv om de helst skulle hatt noe annet, om de fikk velge? Og da mener jeg ikke at de får forferdelige greier, men i mine øyne helt vanlig mat som f.eks kyllingfilet eller laks.

Anonymous poster hash: dd265...7db

[Anonym bruker]

Jeg er 36 år, spiser fortsatt ikke laks !!

 

Anonymous poster hash: 21264...50a

[Anonym bruker]

 

Jeg mener, de fleste voksne spiser jo mat som ikke nødvendigvis er favorittmaten. Spesielt hvis man får den servert.

 

Når kan man forvente at barn spiser selv om de helst skulle hatt noe annet, om de fikk velge? Og da mener jeg ikke at de får forferdelige greier, men i mine øyne helt vanlig mat som f.eks kyllingfilet eller laks.

 

Anonymous poster hash: dd265...7db

Når man lærer dem opp til å slutte å skape seg, og til å slutte å forvente at verden rundt dem er til kun for deres tilfredsstillelse. Ikke et øyeblikk før.

 

(Her på DIB vil det si: aldri, i alle fall ikke så lenge mødrene deres kan forhindre at de møter motstand.

 

Ute i det virkelige liv: ved 9-10 års alder. Ikke senere. Hvis en 12-åring fortsatt sitter og syter og forventer spesialoppvartning, da dreier det seg enten om bortskjemthet eller psykisk utviklingshemming.)

 

Anonymous poster hash: 01dba...4e3

[Anonym bruker]

Vet ikke helt jeg. Vårt barn på 6 spiser kylling den ene dagen, og ikke den neste. Vi presser han alltid til å smake da. Og noen ganger kan vi presse han til å spise 3-4 biter.

 

Men når en kan forvente at de spiser for syns skyld? Aner ikke. Gjør barn det?

 

Jeg forventer at de prøver jeg, men forventer ikke at de spiser opp hvis de oppriktig ikke liker det.

 

Men det er alltids noe på en talerken de liker. Så forventer de spiser det.

 

Barn som nekter å smake og prøve, gir meg hudkløe. De kommer fra et hjem der de tydeligvis styrer det meste. ( tenker fra skolealder og opp)

 

 

Anonymous poster hash: 85cbc...074

[Anonym bruker]

Når man lærer dem opp til å slutte å skape seg, og til å slutte å forvente at verden rundt dem er til kun for deres tilfredsstillelse. Ikke et øyeblikk før.

 

(Her på DIB vil det si: aldri, i alle fall ikke så lenge mødrene deres kan forhindre at de møter motstand.

 

Ute i det virkelige liv: ved 9-10 års alder. Ikke senere. Hvis en 12-åring fortsatt sitter og syter og forventer spesialoppvartning, da dreier det seg enten om bortskjemthet eller psykisk utviklingshemming.)

 

Anonymous poster hash: 01dba...4e3

Glimrende svart - helt enig.

 

Anonymous poster hash: d9e3c...2a3

[Anonym bruker]

Både 12 og 15 åringene mine spiser det se får servert når de er gjest et sted, f.eks hos venner. Pm jeg spør om de fikk noe godt å spise kan de svare at det ikke var spesielt godt men at de spiste litt for syns skyld. De er så store at de selv synes "liker ikke" er pinlig

 

9-åringen er ikke helt der enda.

 

Anonymous poster hash: 92e10...250

[Mamma_til_2]

Min 9 åring har fått beskjed om når hun er borte og får servert mat så er det ikke noe som heter " æsj og liker ikke" det funker bra hun spiser det hun får ( innen rimelighetens grenser)

4 åringen spiser så si alt.

[Anonym bruker]

Når man lærer dem opp til å slutte å skape seg, og til å slutte å forvente at verden rundt dem er til kun for deres tilfredsstillelse. Ikke et øyeblikk før.

 

(Her på DIB vil det si: aldri, i alle fall ikke så lenge mødrene deres kan forhindre at de møter motstand.

 

Ute i det virkelige liv: ved 9-10 års alder. Ikke senere. Hvis en 12-åring fortsatt sitter og syter og forventer spesialoppvartning, da dreier det seg enten om bortskjemthet eller psykisk utviklingshemming.)

 

Anonymous poster hash: 01dba...4e3

Jaha? Jeg spiser ikke ting jeg ikke liker. Ser ingen grunn til at jeg skal bli dårlig for å tilfredsstille noen andre. Men jeg lager jo ikke oppstyr og forventer spesialoppvarting. Barna her må smake på maten, men de tvinges ikke til å spise . De får heller ikke annen mat enn det som serveres .

 

 

Anonymous poster hash: 5e72a...5a9

[Anonym bruker]

Vår 5-åring er i alle fall ikke der. Hun har fått servert "alt" fra hun var liten. Spiste det inntil hun ble 3 år. Nå er det dessverre lite hun spiser og liker. Hun må smake når jeg lager middag, men det er lite hun liker dessverre. Syns det er fortvilt situasjon! Har dere råd?

 

Anonymous poster hash: c2d8d...050

[Anonym bruker]

Det er jo forskjell på å helst skulle hatt noe annet og å virkelig mislike smaken. Det første bør de jo klare omtrent fra de begynner å spise mat.

Anonymous poster hash: 1ed92...3b3

[Anonym bruker]

Vår 5-åring er i alle fall ikke der. Hun har fått servert "alt" fra hun var liten. Spiste det inntil hun ble 3 år. Nå er det dessverre lite hun spiser og liker. Hun må smake når jeg lager middag, men det er lite hun liker dessverre. Syns det er fortvilt situasjon! Har dere råd?

 

Anonymous poster hash: c2d8d...050

Så lenge hun tidligere har spist alt mulig er det nok bare en fase. Liker ikke er ofte en del av utviklingen det også, de tar kontroll, blir selvstendige, trasser litt osv

 

Fortsett å servere variert mat, ikke lag så mye oppstyr og ikke gjør mat til en kampsak mellom dere.

 

Har fire barn selv og alle har hatt sånne faser. Jeg har laget mat som vanlig, lagt litt av alt på tallerkenen deres og sagt de får spise det de vil ha fra den.

 

Det har vært perioder med liker ikke kjøtt, liker ikke ris, liker ikke erter osv, da har de fått beskjed om at vi sier ikke æsj om mat, da får de heller bare la det ligge og spise det andre

 

Vips har denne fasen vært over og de har begynt spise igjen ting de likte før, men plutselig ikke likte i en fase

 

Anonymous poster hash: 92e10...250

[Førstemann]

Våre har alltid måttet smake på alt, men må ikke spise opp. Jeg vet at når de er hos venner så spiser de selv om de ikke syns det er så veldig godt. Det har de egentlig alltid gjort, men eldste har nå lært seg å ta bare litt for syns skyld når hun er borte. I sommer har det løsnet skikkelig hjemme også, nå kan hun sitte å spise middagsmat som er "sånn passe" og det har hun aldri gjort før. Hun blir 11 til høsten. Ser også at hun mer og mer liker ting hun ikke likte før, poteter og kokte gulrøtter for eksempel.

 

Vi prøver å innprente de at man må spise forskjellig type mat for å få i seg riktig næring, og at alt ikke kan være "det beste de vet".

[Anonym bruker]

Har en på 3 som spiser mye forskjellig, men kylling og svinekjøtt spiser han ikke. Det blir lagt på fatet hans, men han spiser alt annet på fatet enn kjøttet.

 

Anonymous poster hash: 43d59...638

[Anonym bruker]

Jeg er 33 år og spiser fortsatt ikke skalldyr. Nåde den som hadde tvunget meg til å spise det! Barna mine blir oppfordret til å smake det på bordet, men aldri tvunget eller presset. Om de ikke liker feks laks, så spiser de potet og grønnsaker.

 

Anonymous poster hash: 06fb2...ed6

[Anonym bruker]

Jeg er 35 år og spiser ikke mat jeg ikke liker, selv ikke den jeg får servert. Jeg smaker alltid, og jeg liker jo alltid noe av det andre på tallerkenen min (som regel kan man heldigvis forsyne seg selv, og da lar jeg bare være å ta oppå (mye) av det jeg ikke liker). Den maten jeg liker av måltidet spiser jeg med nytelse og skryter av til vertskapet. Om noen faktisk spør hvorfor jeg f.eks. ikke har smakt på scampiene, så svarer jeg helt ærlig at smaken sikkert er nydelig, men at det er noe med konsistensen på dem som gjør at jeg synes det er vanskelig å tygge dem. Jeg har aldri fått noen reaksjoner på det, tvert i mot kommer det ofte svar om hvilke matvarer de selv synes er vanskelig å få ned. Det er faktisk bare her på DB jeg har møtt en totalt manglende forståelse for at ikke alle liker alt. Man kan være både høflig og super gjest selv om man ikke spiser absolutt alt altså

 

Ellers så forventer jeg at alle barna mine (minste er 7 år nå) er høflige nok til å ikke si "æsj" osv, det har de aldri fått lov til. Jeg forventer også at de smaker, noe de alltid gjør, men ikke at de tvinger i seg mat de ikke liker. Som med meg, liker de alltids noe av det som serveres og da spiser de mer av det i stedet og lager ikke noe nummer ut av de f.eks. ikke har tatt oppå laks, men bare poteter, saus og grønnsaker. Om noen spør dem, så svarer de høflig: "Jeg er ikke så begeistret for laks", og det synes jeg er helt innafor å svare.

 

Nå har alle fire barna mine heldigvis mange venner og spiser ofte middag der og jeg har utelukkende fått tilbakemeldinger på at barna mine både er høflige og veloppdragne og mer enn gjerne må komme på besøk. Derfor regner jeg ikke med at de har blamert seg helt heller.

Anonymous poster hash: 6f70f...90d

[Anonym bruker]

Sånn ca 10, med andre ord. 

 

Min 9-åring er ikke der, men jeg forventer at hun er det, så det skaper en del utrivelige middager. Jeg sier at man kan ikke få favoritten alltid, at vi trenger variert mat for å holde oss sunne og friske, at "æsj" ikke er noe man sier om maten etc etc

 

Hun har alltid vært sær i matveien, og vi har hatt noen kamper oppigjennom. Hun har alltid måttet smake, men nå synes jeg hun er for stor til at det holder. Jeg synes hun skal spise litt (og da mener jeg 3-4 biter med det som serveres) uavhengig av om hun "liker" eller ikke. 

 

Jeg synes bare det er så trist at så mange måltider ender opp med klaging og dårlig stemning, så derfor lurte jeg på om jeg har for høye forventninger, men jeg tror jeg konkluderer med at jeg ikke er helt på bærtur:)

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: dd265...7db

[Anonym bruker]

 

Sånn ca 10, med andre ord.

 

Min 9-åring er ikke der, men jeg forventer at hun er det, så det skaper en del utrivelige middager. Jeg sier at man kan ikke få favoritten alltid, at vi trenger variert mat for å holde oss sunne og friske, at "æsj" ikke er noe man sier om maten etc etc

 

Hun har alltid vært sær i matveien, og vi har hatt noen kamper oppigjennom. Hun har alltid måttet smake, men nå synes jeg hun er for stor til at det holder. Jeg synes hun skal spise litt (og da mener jeg 3-4 biter med det som serveres) uavhengig av om hun "liker" eller ikke.

 

Jeg synes bare det er så trist at så mange måltider ender opp med klaging og dårlig stemning, så derfor lurte jeg på om jeg har for høye forventninger, men jeg tror jeg konkluderer med at jeg ikke er helt på bærtur:)

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: dd265...7db

Men alle barn er ikke like, noen har en mer "senitiv" luktesans, noen er mer vare på konsistenser, noen opplever at maten vokser i munnen så de ikke klarer svelge uten å nesten brekke seg.

 

Det å tvinge i seg mat man ikke liker kan føles ganske forskjellig fra person til person.

 

Derfor er det ikke sikker ditt barn og mitt barn reagere på samme måte selv om de får akkurat samme oppdragelse når det kommer til mat.

 

Min mann ble tvunget da han var barn, fikk ikke gå fra bordet før han hadde spist f.eks fiskegrateng som han absolutt ikke likte. Han satt i timer foran den kalde maten uten å få gå fra bordet. Den dag i dag får han litt noya av fiskegrateng. Han er altetende i dag og smaken byr han ikke lenger imot, så han spiser litt av det. Men konsistensen og utseende på det skaper motvilje i han og han har virkelig ikke særlig lyst til å putte det i munnen

 

Ikke la maten bli en stor kamp og noe barnet etterhvert da assosierer med negative opplevelser. Mat og måltidet skal være hyggelig selv om vi må snike inn litt oppdragelse i det også

 

Anonymous poster hash: 92e10...250

[Anonym bruker]

Mine barn på 5 og 6 år spiser det de får servert både hjemme og ute. Hjemme kan jeg spørre hva de ønsker for middag,ikke alltid men det skjer. Ute er det bare å sette seg og spise uten diskusjon. Om det er snakk om noe heeeelt uvanlig mat,kan jeg gå med på at de får noe annet men om jeg vet at de spiser det,da er det ingen diskusjon. Vanligvis spiser de litt mindre enn vanlig om det er noe de ikke liker og det er helt greit men de må smake.

Jeg var en av de "æsj og liker ikke" barna og jeg vet det har mer å gjøre med psykologi enn med hva slags mat det er på bordet og derfor tillater jeg ikke den slags diskusjon rundt bordet.

 

Anonymous poster hash: 7a52f...b75

[Anonym bruker]

Nå er jeg av den oppfatningen at man ikke må spise noe man absolutt ikke liker. Ikke som voksen heller. Men er streng på at barna ikke skal si æsj og uff seg, verken hjemme eller borte. Men man skal selvfølgelig heller ikke spise det man bare liker best.

 

Har et ukomplisert forhold til mat når det gjelder barna. Ingenting er nei mat, men serverer og lar de spise oftest av det som er sunnest. Har latt de smake på det meste fra de er bitte små. Alt fra sterk mat, Sushi, og div. Oster man gjerne ikke tror barn liker osv. Og det er helt feil, fordi små barn elsker gjerne ting som smaker mye. Er heller ikke streng på at de må smake på alt. De spiser det de vil, og det de ikke liker blir liggende helt uten diskusjon. Vil heller ikke skape noe ukoselig rundt det å spise.

 

Resultatet er at jeg har barn som spiser det meste og elsker ofte å smake på nye ting. Selvom det hender de har sine kresne perioder de og. Men gjør ikke noe nummer ut av det.

 

Anonymous poster hash: 299d5...4fc

[Anonym bruker]

Jaha? Jeg spiser ikke ting jeg ikke liker. Ser ingen grunn til at jeg skal bli dårlig for å tilfredsstille noen andre. Men jeg lager jo ikke oppstyr og forventer spesialoppvarting. Barna her må smake på maten, men de tvinges ikke til å spise . De får heller ikke annen mat enn det som serveres .

 

 

Anonymous poster hash: 5e72a...5a9

Du har helt rett i det du gjør! 😃👏 legen min og helsesøster sier det samme. 😃 å tvinge barn til å spise det de ikke liker og/eller spise opp maten kan gi barn problemer med mat og spisevegring. Ny forskning! 😆 de som ikke tror på det får google det

 

Anonymous poster hash: 40e2a...fe6

[Anonym bruker]

Du har helt rett i det du gjør! 😃👏 legen min og helsesøster sier det samme. 😃 å tvinge barn til å spise det de ikke liker og/eller spise opp maten kan gi barn problemer med mat og spisevegring. Ny forskning! 😆 de som ikke tror på det får google det

 

Anonymous poster hash: 40e2a...fe6

Helt enig.👍

 

Anonymous poster hash: 299d5...4fc

[Anonym bruker]

Hvorfor spise mat man ikke liker?

 

Anonymous poster hash: 476da...0dc