Jeg har et kjempeproblem

[Anonym bruker]

Og det er at jeg hater (ja, hate er et sterkt ord for mange... hva skal jeg si da? "misliker sterkt"?) svigermor. Jeg klarer henne ikke! Hun er så falsk. Jeg klarer det ikke lenger, etter 7 år med manipulering. 

 

Min nåværende samboer (gjennom 7 år, men vet ikke om det blir flere år for vi har hatt en gigakrangel), mener at han har rett til å omgås familien sin. Det er jeg enig i. Vær så god, det er din rett og jeg har ikke nektet ham det og skal ikke nekte ham det. Det hadde vært helt bak mål.

 

Derimot påstår han at jeg nekter ham det, og at jeg bedriver psykisk mishandling (noe jeg er uenig i, og jeg mener heller at det er HAN som gjør det, så vi kommer ingen vei). Jeg har aldri, noensinne, nektet ham å ha noe med sin familie å gjøre, derimot har jeg oppfordret til at han tar kontakt med broren sin f.eks. Og det er JEG, utelukkende jeg og alltid jeg, som har invitert til bursdagsselskaper. Ellers hadde det ikke blitt noe. Det er JEG som har foreslått å besøke de krekene (unnskyld meg ) fordi jeg har en pliktfølelse.

 

Svigermor avfeier allergien min (jeg har epipen og får alvorlige og farlige allergianfall) som tøys og løgn. Hun er frekk som f.en og legger ikke skjul på at hun mener at jeg lyver om det. Hun prøvde også en gang å få kattungene våre avlivet fordi hun ble sjalu på dem antakeligvis, ringte kommunen om det og spurte om det var mulig å ordne avliving bak vår rygg. De har hatt for vane å slå ihjel ville kattunger hvis de har funnet noen ute, noe de har gjort 2-3 ganger. Hele oppveksten til samboeren min har hun psykisk mishandlet ham og gitt ham angst og store problemer, så store at da jeg møtte ham satt han bare borti en krok og var livredd for alt som rørte seg utenfor husets fire vegger. JEG har fått ham inn, og etter hvert ut av, psykiatrien. JEG har fått ham til å få seg en jobb. JEG har hjulpet ham med å få seg lappen. JEG har forandret ham, fra å være en livredd guttunge med navlestrengen godt festet til mor, til å bli en selvstendig mann som jobber, kjører bil, har barn og hjem. Han er tusen ganger friskere idag enn for 7 år siden, han er tilnærmet normal faktisk. Vi flyttet 1 time unna svigers og det hjalp veldig, i begynnelsen ringte hun 11 ganger hver dag, pr idag har vi klart å minske det til 3-4 ganger hver uke. Noen ganger mindre, men da får han høre det av henne. 

 

Men så er det det problemet mitt, midt oppi familielivet. Jeg klarer ikke svigermor, hun er bare rett og slett fæl og noen ganger har jeg ikke klart å legge skjul på det. Det er få ganger, men jeg merker at jeg bare har et ekstremt stort behov for å ha en skikkelig krangel med henne og fortelle henne hvor skapet står. Det har vært så mye dritt, jeg orker ikke å skrive det ned, men hun ødela dåpen til eldstemann blant annet. Det er så mye. Og det skjer stadig mer, det kan gå måneder uten at de gjør noe idiotisk, så plutselig så er dritten igang. Hun er paranoid. 

 

Broren hennes hadde hatt en feiring med alle sammen og hun klagde på at han ikke satt med henne hele tiden, men at han snakket med andre (sjalu). Uken etter dro han på ferie og sa at de koste seg sånn på ferie, og hun utbrøt "koste seg på ferie!? Koste han seg ikke i selskapet med meg!?". Så ille er det, at til og med det at noen drar på ferie betyr at de hater henne. 

 

Det er så ufattelig slitsomt, men jeg kan ikke kutte henne ut. Jeg kommer til å late som jeg er syk endel ganger, jeg orker rett og slett ikke å bli trakassert hele tiden. Jeg kommer aldri, noensinne, til å spise noe med dem igjen fordi jeg får drittslenging angående allergien min. 

 

Er det noen som har "kuttet ut" svigermor og sluppet unna med det? 

Anonymous poster hash: ea372...54c

[klg,2 boys now:)]

Hun høres veldig psykisk syk ut.

Hadde nok kuttet hun ut,men om det ikke går.så noen korte pliktbesøk med minst mulig dialog.ikke noe poeng å "fortelle hun hvor skapet skal stå" med mindre du tenker å kutte hun helt ut.

Hva med å ta opp med evt psykolog sammen mannen din om hvordan innflytelse denne dama har på familien deres

[Anonym bruker]

Hun høres veldig psykisk syk ut.

Hadde nok kuttet hun ut,men om det ikke går.så noen korte pliktbesøk med minst mulig dialog.ikke noe poeng å "fortelle hun hvor skapet skal stå" med mindre du tenker å kutte hun helt ut.

Hva med å ta opp med evt psykolog sammen mannen din om hvordan innflytelse denne dama har på familien deres

Ja, hun er ganske syk. Det med skapet, er vel mest for å lette på trykket. Det går bare og samler seg opp mer og mer.. er så lei. 

 

 

Anonymous poster hash: ea372...54c

[Anonym bruker]

 

Og det er at jeg hater (ja, hate er et sterkt ord for mange... hva skal jeg si da? "misliker sterkt"?) svigermor. Jeg klarer henne ikke! Hun er så falsk. Jeg klarer det ikke lenger, etter 7 år med manipulering.

 

Min nåværende samboer (gjennom 7 år, men vet ikke om det blir flere år for vi har hatt en gigakrangel), mener at han har rett til å omgås familien sin. Det er jeg enig i. Vær så god, det er din rett og jeg har ikke nektet ham det og skal ikke nekte ham det. Det hadde vært helt bak mål.

 

Derimot påstår han at jeg nekter ham det, og at jeg bedriver psykisk mishandling (noe jeg er uenig i, og jeg mener heller at det er HAN som gjør det, så vi kommer ingen vei). Jeg har aldri, noensinne, nektet ham å ha noe med sin familie å gjøre, derimot har jeg oppfordret til at han tar kontakt med broren sin f.eks. Og det er JEG, utelukkende jeg og alltid jeg, som har invitert til bursdagsselskaper. Ellers hadde det ikke blitt noe. Det er JEG som har foreslått å besøke de krekene (unnskyld meg ) fordi jeg har en pliktfølelse.

 

Svigermor avfeier allergien min (jeg har epipen og får alvorlige og farlige allergianfall) som tøys og løgn. Hun er frekk som f.en og legger ikke skjul på at hun mener at jeg lyver om det. Hun prøvde også en gang å få kattungene våre avlivet fordi hun ble sjalu på dem antakeligvis, ringte kommunen om det og spurte om det var mulig å ordne avliving bak vår rygg. De har hatt for vane å slå ihjel ville kattunger hvis de har funnet noen ute, noe de har gjort 2-3 ganger. Hele oppveksten til samboeren min har hun psykisk mishandlet ham og gitt ham angst og store problemer, så store at da jeg møtte ham satt han bare borti en krok og var livredd for alt som rørte seg utenfor husets fire vegger. JEG har fått ham inn, og etter hvert ut av, psykiatrien. JEG har fått ham til å få seg en jobb. JEG har hjulpet ham med å få seg lappen. JEG har forandret ham, fra å være en livredd guttunge med navlestrengen godt festet til mor, til å bli en selvstendig mann som jobber, kjører bil, har barn og hjem. Han er tusen ganger friskere idag enn for 7 år siden, han er tilnærmet normal faktisk. Vi flyttet 1 time unna svigers og det hjalp veldig, i begynnelsen ringte hun 11 ganger hver dag, pr idag har vi klart å minske det til 3-4 ganger hver uke. Noen ganger mindre, men da får han høre det av henne.

 

Men så er det det problemet mitt, midt oppi familielivet. Jeg klarer ikke svigermor, hun er bare rett og slett fæl og noen ganger har jeg ikke klart å legge skjul på det. Det er få ganger, men jeg merker at jeg bare har et ekstremt stort behov for å ha en skikkelig krangel med henne og fortelle henne hvor skapet står. Det har vært så mye dritt, jeg orker ikke å skrive det ned, men hun ødela dåpen til eldstemann blant annet. Det er så mye. Og det skjer stadig mer, det kan gå måneder uten at de gjør noe idiotisk, så plutselig så er dritten igang. Hun er paranoid.

 

Broren hennes hadde hatt en feiring med alle sammen og hun klagde på at han ikke satt med henne hele tiden, men at han snakket med andre (sjalu). Uken etter dro han på ferie og sa at de koste seg sånn på ferie, og hun utbrøt "koste seg på ferie!? Koste han seg ikke i selskapet med meg!?". Så ille er det, at til og med det at noen drar på ferie betyr at de hater henne.

 

Det er så ufattelig slitsomt, men jeg kan ikke kutte henne ut. Jeg kommer til å late som jeg er syk endel ganger, jeg orker rett og slett ikke å bli trakassert hele tiden. Jeg kommer aldri, noensinne, til å spise noe med dem igjen fordi jeg får drittslenging angående allergien min.

 

Er det noen som har "kuttet ut" svigermor og sluppet unna med det?

 

Anonymous poster hash: ea372...54c

Huff dette høres meget slitsomt ut, sender deg en stor klem 🤗 selv om det kanskje ikke akkurat hjelper på problemet med svigermor.

 

Jeg snakket ikke med min x-svigermor på 1 år, hun var også en meget spesiell dame. Det fungerte faktisk veldig greit, min eksmann og ungene var der.Jeg holdt meg hjemme.

 

Vi ble "venner" igjen før jeg skilte meg fra sønnen hennes, og idag har vi et helt ok forhold. Hender hun henter/ leverer ungene her og da tar vi oss en kaffekopp og skravler litt:)

 

Vist du har tenkt å fortsette å være samme sønnen hennes tror jeg bare du må ta mot til deg og fortelle dama hvor skapet skal stå...

 

 

Lykketil 😊

 

 

Anonymous poster hash: 63a30...bfc

[Anonym bruker]

takk for svar Om vi fortsetter å være sammen, vet ikke, men han er livredd for moren sin. Han fikk hysterisk anfall i går da jeg skulle sende en helt normal sms til henne, ikke noe krangling, kun en beskjed om noe som ikke passet for oss. 

Anonymous poster hash: ea372...54c