Jeg er unormal

[Anonym bruker]

Unormal, paranoid, kjerring, tar alltid feil, starter alltid (uten unntak) krangler, jeg er "ikke bra", ødelagt, et emosjonelt vrak, dobbeltmoralsk, en løgner og en egoist.

 

Alt dette kalte mannen jeg bor sammen med meg i natt. Jeg tenker bare... vet ikke om jeg kan tilgi det?

 

Han har null selvinnsikt, og opphøyer deg selv så enormt. Hadde du tilgitt det/funnet deg i det?

 

Og forresten så nei. Det stemmer ikke, jeg har angst, men ellers tar han feil.

 

Anonymous poster hash: 027a5...276

[Anonym bruker]

Unormal, paranoid, kjerring, tar alltid feil, starter alltid (uten unntak) krangler, jeg er "ikke bra", ødelagt, et emosjonelt vrak, dobbeltmoralsk, en løgner og en egoist.

 

Alt dette kalte mannen jeg bor sammen med meg i natt. Jeg tenker bare... vet ikke om jeg kan tilgi det?

 

Han har null selvinnsikt, og opphøyer deg selv så enormt. Hadde du tilgitt det/funnet deg i det?

 

Og forresten så nei. Det stemmer ikke, jeg har angst, men ellers tar han feil.

 

Anonymous poster hash: 027a5...276

 

Min ex kalte meg: Dum, stygge fitte, ingen ville ha meg om det ville blitt slutt mellom oss siden jeg har en "unge på slep", han gjemte sminken min fordi jeg ikke skulle sminke meg for andre menn. Fant jeg meg i det? Nei. Dumpet jeg han? Ja. 5 bortkastede år av livet mitt. Jeg har ALDRI angret. Jeg har lovd meg selv å ALDRI være sammen med en mann som ikke respekterer meg for den jeg er, fordi jeg fortjener så sinnsykt mye mer. 

 

Anonymous poster hash: 1f35d...eb9

[Anonym bruker]

Han hadde ikke jeg orket å bo med. Han bryter deg jo ned når en kjæreste egentlig skal bygge deg opp.

 

Anonymous poster hash: eda15...893

[Anonym bruker]

Det unormale ligger i at mannen sier slik til deg - det er ikke noe unormalt ved deg bare fordi han sier det.

 

Tilgi ham? Jeg ville tilgitt, men kun for min egen del, for at jeg skulle skape et godt liv for meg selv, helt uten ham.

 

Av og til er nok nok. Jeg tror du vil oppleve mindre angst om du slipper å leve med en så nedbrytende mann som det du gjør.

 

Han der får du ikke noe positivt liv med - kom deg unna

Anonymous poster hash: f4457...2f9

[Anonym bruker]

Hadde en som brukte tilsvarende ord.

 

Har ham ikke mer. En lettelse.

 

Anonymous poster hash: 89b85...cc9

[Anonym bruker]

 

Min ex kalte meg: Dum, stygge fitte, ingen ville ha meg om det ville blitt slutt mellom oss siden jeg har en "unge på slep", han gjemte sminken min fordi jeg ikke skulle sminke meg for andre menn. Fant jeg meg i det? Nei. Dumpet jeg han? Ja. 5 bortkastede år av livet mitt. Jeg har ALDRI angret. Jeg har lovd meg selv å ALDRI være sammen med en mann som ikke respekterer meg for den jeg er, fordi jeg fortjener så sinnsykt mye mer. 

 

Anonymous poster hash: 1f35d...eb9

 

Han hørtes enda verre ut, faktisk! Så godt å høre at du har det bedre nå Han her sa noe litt i samme gate, at jeg kom til å finne meg en "ond stefar" (stefar til mine barn) eller en drittsekk etc. Jeg sa bare til ham at jeg ikke vil ha menn, for menn er noe dritt   

 

Anonymous poster hash: 027a5...276

[Anonym bruker]

Han hadde ikke jeg orket å bo med. Han bryter deg jo ned når en kjæreste egentlig skal bygge deg opp.

 

Anonymous poster hash: eda15...893

Jeg har forsøkt å si det til ham, men han avbryter meg midt i setninger, overdøver meg, hører kun seg selv og mener at han er et offer for "den onde MEG". Jeg sa at du er jo en voksen mann! Du velger selv om du vil flytte ut! Og idag tror han at det er han det står på, han skulle "tenke på jobben", for her hjemme er det visst bare mas (selv om han i andre sammenhenger motsier seg selv og nekter på at det er mer slitsomt hjemme med to små, enn på jobben i ro og fred). Han tror at det er HAN som bestemmer om vi er sammen eller ikke og at han kan knipse meg rundt. 

 

Og nå sitter jeg og vurderer hvorvidt jeg bare skal finne meg i det og se hvordan det går, ignorere alle kommentarer og aldri legge opp til debatt (han klarer overhodet ikke å debattere den enkleste ting; han tror saklig debattering og krangling er synonymt med hverandre, og hvis det eskalerer til krangling er det alltid jeg som har skylden. Alltid. Ifølge ham). 

 

Anonymous poster hash: 027a5...276

[Anonym bruker]

 

Det unormale ligger i at mannen sier slik til deg - det er ikke noe unormalt ved deg bare fordi han sier det.

 

Tilgi ham? Jeg ville tilgitt, men kun for min egen del, for at jeg skulle skape et godt liv for meg selv, helt uten ham.

 

Av og til er nok nok. Jeg tror du vil oppleve mindre angst om du slipper å leve med en så nedbrytende mann som det du gjør.

 

Han der får du ikke noe positivt liv med - kom deg unna

 

Anonymous poster hash: f4457...2f9

 

Ja, ser den Men angsten min gjør at jeg føler meg svak, så svak at jeg ikke har troen på at jeg klarer å stå 100% på egne ben. Han har vært i livet mitt i 7,5 år og det virker skummelt med en slik drastisk endring. Selv om det kan være til det bedre. 

 

Anonymous poster hash: 027a5...276

[Anonym bruker]

Hadde en som brukte tilsvarende ord.

 

Har ham ikke mer. En lettelse.

 

Anonymous poster hash: 89b85...cc9

Hvordan gjorde du det slutt? Hadde dere barn? 

 

Anonymous poster hash: 027a5...276

[MJ<3]

Høres ut som han har psykopatiske trekk. Altså ikke en mann det er lurt å være sammen med i lengden. 

 

Det som mulig skjer om du fortsetter å være sammen med han er:

1. Han kommer til å bryte deg ned litt etter litt slik at du gradvis, og uten at du merker det selv, blir svakere og utslettet

2. Barna kommer til å vokse opp med en rollemodell som er usunn, blir utrygge og får en dårlig oppvekst

3. Han kan komme til å være fysisk en dag, virker som en veldig utstabil person

 

Jeg ville mobilisert krefter nå og gått. Dette forholdet gir deg jo ingen positive ting slik det er nå. Jeg tror også det er vanskelig å forandre han, da dette er noe som er såpass sterkt innprentet i personligheten. 

 

Jeg snakker litt av erfaring, da min ex også er sånn. Merket det ikke så godt egentlig før det ble slutt, da kom all eder og galle frem og jeg er veldig glad for at vi ikke er sammen lenger. Dette med å ikke ha selvinnsikt og innrømme sine feil er helt forferdelig å leve med. Alt blir den andre sin skyld, og til slutt begynner man å tro på det selv. Det er slik det starter ofte i forhold hvor det er psykisk vold.

 

Håper du tenker deg om for deg og barna, det gjør ingen av dere noe godt å fortsette å leve slik. Alternativet er utrolig mye bedre!

[Anonym bruker]

Høres ut som han har psykopatiske trekk. Altså ikke en mann det er lurt å være sammen med i lengden. 

 

Det som mulig skjer om du fortsetter å være sammen med han er:

1. Han kommer til å bryte deg ned litt etter litt slik at du gradvis, og uten at du merker det selv, blir svakere og utslettet

2. Barna kommer til å vokse opp med en rollemodell som er usunn, blir utrygge og får en dårlig oppvekst

3. Han kan komme til å være fysisk en dag, virker som en veldig utstabil person

 

Jeg ville mobilisert krefter nå og gått. Dette forholdet gir deg jo ingen positive ting slik det er nå. Jeg tror også det er vanskelig å forandre han, da dette er noe som er såpass sterkt innprentet i personligheten. 

 

Jeg snakker litt av erfaring, da min ex også er sånn. Merket det ikke så godt egentlig før det ble slutt, da kom all eder og galle frem og jeg er veldig glad for at vi ikke er sammen lenger. Dette med å ikke ha selvinnsikt og innrømme sine feil er helt forferdelig å leve med. Alt blir den andre sin skyld, og til slutt begynner man å tro på det selv. Det er slik det starter ofte i forhold hvor det er psykisk vold.

 

Håper du tenker deg om for deg og barna, det gjør ingen av dere noe godt å fortsette å leve slik. Alternativet er utrolig mye bedre!

Du har rett, og jeg vet at du egentlig har rett, men det er bare så vanskelig

 

Anonymous poster hash: 027a5...276

[MJ<3]

 

Du har rett, og jeg vet at du egentlig har rett, men det er bare så vanskelig

 

Anonymous poster hash: 027a5...276

 

Det tror jeg også på. Har du ingen du kan alliere deg med og bo hos i en periode, og som kan hjelpe deg med det praktiske rundt å gå fra han? 

 

Lover deg at du aldri kommer til å angre dersom du tar steget. Det kommer ikke til å ta lang tid før du får et mye bedre liv. 

 

Du må tenke at du fortjener et bedre liv enn det du har nå. Både for egen del og barna sin del. Det er ingen som fortjener å leve med noen som behandler en slik. Det er så mange bra menn der ute! En mann skal behandle sin kone med respekt, være støttende, snill og man skal faktisk være gode mot hverandre.

 

Skjønner at første steget kan være veldig vanskelig, men lover deg at det går veldig fort å få det så mye bedre! Men forbered deg på et lite helvete i starten, det er da du må hente all styrken din, og all hjelp du kan få av venner/familie er gull verdt. 

[Anonym bruker]

 

Du har rett, og jeg vet at du egentlig har rett, men det er bare så vanskelig

 

Anonymous poster hash: 027a5...276

Min eks er sånn han og. Det var så vanskelig å gå trudde jeg.

Etter 25 år brøt jeg ut. Rett og slett fant meg et sted å leie i første omgang. En stor lettelse ikke angret en dag selv om jeg sliter hardt øknomisk.

Grunnen er at han nekter å selge huset jeg eier halve av.

Selvfølgelig kan jeg tvinge fram et salg, men vet jeg da vil frykte for mitt liv.

 

Tenk på barna hi, det var største grunnen til at jeg gikk. De skulle ikke vokse opp i det der.

 

Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 2a793...879