Jeg er så sint....

[Anonym bruker]

På livet.. Skal det ingen ende ta? Når skal jeg få være glad og lykkelig? Nå har det vært så mye at jeg vet ikke om jeg klarer mer..

Får begynne med begynnelsen..

Ifjor vår ble vi gravid, så lykkelig var vi. Første forsøk og alt, tenk at vi skulle bli foreldre nå! I uke 9 oppdaget jeg litt blod i trusa, hos gynekologen fikk vi bekreftet at det ikke var liv i magen min. At det er mulig å bli så knust! Største sorgen jeg hadde opplevd noensinne.

Tiden gikk, vi fikk god mot igjen, dette skulle vi klare.

August fikk jeg telefon om at mamma måtte i hui og hast på sykehuset. En time senere, de klarte ikke å redde livet hennes, hjertet var for svakt. Bor 5 timer unna, så samvittigheten fikk en knekk der og.

2 uker etterpå oppdaget vi at jeg var gravid igjen. Redd for å være lykkelig siden mamma nettopp døde. Også skulle hun aldri få oppleve barnebarn fra meg. Det var en tøff periode. Men så gikk tiden igjen, og vi ble med godt mot igjen, magen vokste. Selv om jeg var nervøs for det verste, gledet jeg meg sånn til termin..

I januar fikk jeg så vondt i halsen og hostet masse, var hos lege, hun ville legge meg inn på sykehuset. Mulig dette var influensa, siden jeg var gravid, ville hun ikke ta noen sjanser. Det gikk en dag, så ble jeg lagt i kunstig koma, for jeg fikk problemer med å puste. Tilstanden forverret seg, nå svevde jeg mellom liv og død. De tok ultralyder av babyen, og hun hadde det tilsynelatende bra.. De vurderte å ta hun ut med keisersnitt, men det ville ikke jeg klare å overleve, siden jeg var så svak..Det gikk 2 uker, så begynte jeg å komme til hektene igjen. Sakte vekket de meg opp av komaen. Det gikk 1 dag, sjekket hvordan det gikk med babyen, men oppvåkningen må ha vært tøff for hun, hun klarte ikke kjempe mer. Jeg måtte føde, neddopet og sliten etter komaen. Var egentlig i sjokk, klarte ikke å gråte. 2 uker til gikk, og jeg ble utskrevet av sykehuset. Men siden jeg hadde ligget i ro i en hel mnd, var musklene mine helt svekket, måtte ha hjelp til å gå på do, absolutt alt.. Da jeg kom hjem, slet jeg mye med drømmene jeg hadde i komaen, trodde alt mye rart, men viste seg at alt jeg trodde var virkelig, var bare drøm.

Månedene gikk.. Var langt nede, ville egentlig ikke bygge meg opp igjen. Var lei alt.

Men man bearbeider jo ting, livet går videre. Kanskje lettere for de rundt meg, men man glemmer aldri..

Så ble min kjæreste hund gjennom 15 år syk, hun måtte avlives. Selvfølgelig glad for at jeg har hatt hun så lenge, men det føltest så urettferdig, hvorfor akkurat nå?

Fant ut at vi måtte bestille ferie, og ha noe å glede oss til. Nå skulle vi reise med søsteren til kjæresten min og mann og barn. Vi gledet oss en hel haug.

Fredag, jeg testet positivt igjen! Oi, mange tanker, skulle jeg glede meg, eller grue meg, hvordan vil dette gå?

Lørdag, kjæresten min og søsteren måtte inn til foreldrene sine, for svigemor hadde klikket helt. Hun hørte stemmer og masse mer. De pratet masse, lurte på å legge hun inn, men slo det vekk. ting virket som det hadde ordnet seg. Vi skulle reise natt til søndag. En halvtime før vi skulle kjøre, kom svigerfar hjem til oss. Det var blitt verre, han visste ikke hva han skulle gjøre. Vi tok med oss all bagasje og reiste inn til huset deres. Hun var helt på tuppa. Vi prøvde å ringe sykebil og politi, men ingen ville komme, for det var ikke alvorlig nok.

Skulle vi ikke få reise likevel? Vi sendte avgårde søsteren (helt fortvilet og gråtkvalt) og familie av gårde. Jeg og kjæresten ble igjen... Men da var i det minste ikke alle pengene bortkastet.

Nå prøver vi å få hjelp til svigermor, men det er ikke så lett som man skulle tro..

Jeg er så lei, hver gang jeg er glad og livet ser bra ut så går det rett i dass! Hadde det ikke vært for at jeg er gravid, så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort...

 

Måtte tømme meg for tanker og følelser...

 

Anonymous poster hash: 7dea1...f80

[4barns mor]

En god klem til deg <3

[Anonym bruker]

Å herregud. Stakkars deg!! Livet er virkelig urettferdig.

Håper du får det bedre snart ❤️

 

Anonymous poster hash: a1aff...2b0

[Hannepålandet]

Oi. Det var veldig mye!!

Jeg har trøstet meg med at noen må være statistikken. En mager trøst. Men statistikken må jo snu. På et tidspunkt.

[Anonym bruker]

Så urettferdig livet kan være! Noen får alt, og så på så kort tid! Du er tøff og flink/lur som finner nye gleder og forstår at man aktivt må gjøre ting, som å bestille ferietur, så man har noe å glede seg til! Utrolig uflaks at noe igjen skulle skje.

 

Men du er sterk, og jeg er sikker på at du kommer deg videre etter dette, også. Og tenk, du er gravid! Forstår at du er reservert, mistet selv i ca uke 5, og neste gang var jeg veldig reservert, i alle fall frem til uke 12. Har nå en vidunderlig liten jente på snart et år:)

 

Snakk gjerne med legen din, kanskje kan du få en tidlig ultralyd? Jeg fikk det siden jeg hadde mistet sist (ikke vanlig praksis etter én gang, men noen leger gir det gjerne). Fikk da se hjertet slå hos en liten bamsemums i uke 8. Kanskje det hadde vært fint å kunne glede seg til? Og skulle noe mot all formodning være galt, er det bedre å finne det ut så tidlig som mulig.

 

Det "positive" hvis ingen ferie er i alle fall at du slipper bekymringene som følger med;) Var på ferie når jeg var gravid, og det var herlig, men satt kun i skyggen, måtte passe på konstant ved alle måltider (pasteuriserte melkeprodukter, gjennomstekt kjøtt, ikke rå salat/grønnsaker/frukt ute, turde ikke spise is osv.). Går helt fint hvis man tar forholdsregler, men er litt mer stress enn til vanlig.

 

Du får prøve å fortsette å være positiv, jeg er HELT sikker på at livet en dag vil smile til dere. Det er en stor mulighet for at denne graviditeten fører til et fantastisk barn og en kjærlighet du aldri før har opplevd. Prøv å nyte at du er gravid, at du kan bli gravid og prøv å ha det så fint sammen dere kan. Prøv å benytte den hjelp man kan få fra samfunnet angående svigermor, ikke la dette være alt livet deres dreier seg om. Aldri hørt suksesshistorier der man tar seg fullstendig av slike ting selv: enten blir det bare verre, eller så blir man utslitt og ulykkelig selv. Det tjener ingen på!

 

Ønsker deg alt det beste her i verden! ❤️ Hold ut! Mange klemmer!

 

Anonymous poster hash: 0f30c...45a

[Anonym bruker]

Tusen takk for omtanken alle sammen..

 

 

Anonymous poster hash: 7dea1...f80

[Anonym bruker]

Sender deg en god klem. Samme opplegg her nesten. Tragedie på tragedie har rammet meg de siste årene.. Har vært så langt nede. Har mistet både barn og forelder jeg også)

Har også hatt SA og er nå gravid. Tørr ikke tro og håpe at lykken har snudd enda.

 

Så vil bare si at vi er flere, og at jeg ønsker deg alt godt! 💕

 

Anonymous poster hash: 25eef...a02

[Anonym bruker]

Dumt spørsmål, men har dere ringt DPS i svigermors kommune.. Akutt psykiatriske? Sykehus og politi gjør gjerne ikke så mye med psykisk sykdom, ved mindre vedkommende er en fare for seg selv eller andre(suicidal).

 

En bekjent min fikk en psykose.... Legevakten gjorde ingenting til tross for psykotisk babbel og ekstrem angst hos vedkommende. Måtte kontakte dps for å få behandling og medisiner.

 

Uansett håper jeg ting vil bli litt lettere for dere. <3 Dere har hatt det tungt... Føles urettferdig når man får så mye negativt å hanskes med på kort tid. Litt platthet fra meg, men det vil bli bedre Det er jeg sikker på <3

 

Lykke til og gratulerer med graviditeten Ta vare på hverandre, så skal dere se at ting ordner seg.

Anonymous poster hash: c3a50...420

[Anonym bruker]

Jeg har også hatt mye, alt for mye, men fordelt på mange år.

 

Klem ❤

 

Anonymous poster hash: 03307...63c

[Anonym bruker]

Har ikke så mye annet å si en at hold ut. En dag vil det snu. Du er sterk og dette klarer du. Livet er så rart og urettferdig noen ganger? Du har hatt mer smerte en de fleste på kort tid. Velg hva du vil gjøre med denne smerten: bli sterkere! Kjemp hardere! Bli lykkeligere når lykken endelig kommer, for det gjør den. Sender deg en stor klem ❤️

 

Anonymous poster hash: de71c...088

[Anonym bruker]

Du er ikke alene.. Også her kommer ulykke på ulykke, siden starten av 2015. Jeg håper bare det vil snu en gang, og tro det eller ei, så prøver jeg å være evig optimist. Det MÅ jo bare snu en gang, lykken vil komme og da har vi fått nok ulykke for et helt liv. Nyt livet med en liten i magen Jeg håper jeg også kan gjøre det!

Anonymous poster hash: 2fbfa...a01