Så trist at man må le av det hele.

[netrom]

Er i et forhold hvor jeg vil mer og kona vil ut, følelsene er borte. Vi har tre barn og forholdet har vært slutt siden våres. Nå har det dukket opp et tilbud fra en tidligere kollega til henne. Ungene sendt bort for helgen. Vi fikk snakket ut mer, vært mye snakk det siste halvåret. 

Trodde ikke en ny skulle komme såpass fort. Problemet ligger i at vi er på to forskjellige planeter, hun føler seg ferdig og jeg vil mer.

I dag spiste vi lunsj sammen for så at hun dro på fest og ender opp hos han i løpet av natten. Blir så gal av og tenke på det, men hva kan en gjøre. Hun føler seg ferdig så skjønner at hun ikke tenker likt som meg. Vi bor sammen enda pga ungene, sammen med de så er det som vanlig.

Det er så føkka helge greia så vet ikke hva jeg skal gjøre.

 

Det jeg lurer på er hvordan man kan takle det at om en stund så kanskje kommer det en ny mann inn i barnasliv. Hun sier jo at det ikke skjer før hun er helt sikker på at det blir noe mellom de. Men kjenner at jeg blir kvalm av tanken på at en annen skal være med barna MINE. Noen som har vært borti lignede følelse?

 

Sitter her nå alene og satser på en øl eller 10 hjelper i kveld;)

[Ylva og Mathilde]

Det er vanskelig å komme med noen trøst, for man vet jo hvor fortvilt situasjonen og de tankene er.

Du får ikke gjort noe med noe av dette, eneste du kan kontrollere er hvordan du agerer. Hun har åpenbart null respekt eller fintfølelse, så da får bare du ta ansvar for den biten. Sørg for å få gjort opp og flyttet fra hverandre så fort som mulig. Vær vennlig, men hold avstand, og ikke snakk med henne om noe du ikke ville snakket med en kollega om.

Man kan ikke finne igjen følelser som er mistet, så du må nok bare innse først som sist at dette er over, men se på det slik, at endelig kan du møte noen som fortjener deg, og som er like glad i deg tilbake.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Er det ikke best om barna får vite at det er slutt? Det må bli et veldig sjokk for dem om pappa enda bor i huset og en ny mann plutselig skal komme. De må jo merke at dere ikke er kjærester? Eller hvordan funker dere sammen hjemme? Må jo være helt jæ***lig for deg også? Du vil mer, ikke hun... Du fortjener lykke og det får du ikke i den situasjonen du er i nå. Kom deg ut og vekk. Jobb med å komme over xen. Kanskje en dag dukker den rette opp for deg? Vet du tenker det er henne nå, men det er ikke det. Da hadde hun gjort en innsats for forholdet deres, ikke flørtet med kollega... Blir du fordi du enda håper? Har du vært 100% ærlig med henne? Sagt at du elsker henne fortsatt og vil mer? Vist det med handlinger? Har du dette og det enda ikke får- vær så snill å kom deg vekk for din egen skyld. Du ødelegger deg selv☹️ Det må være så tungt å skulle miste henne og tid med barna, men vet du hva? Det ordner seg! Mange har gjort det før deg og det går seg til.. Er midt i et brudd selv og det værste er barna... Følelsen av å mislykkes. Men livet er bare sånn, det går ikke alltid som man ønsker. Man må allikevel stå opp hver dag, prøve å smile og ta er skritt om gangen. Det ordner seg 💙 Vi skulle tatt en øl, jeg og du 😉 Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 2a10b...a2f

[netrom]

Det er vanskelig å komme med noen trøst, for man vet jo hvor fortvilt situasjonen og de tankene er.

Du får ikke gjort noe med noe av dette, eneste du kan kontrollere er hvordan du agerer. Hun har åpenbart null respekt eller fintfølelse, så da får bare du ta ansvar for den biten. Sørg for å få gjort opp og flyttet fra hverandre så fort som mulig. Vær vennlig, men hold avstand, og ikke snakk med henne om noe du ikke ville snakket med en kollega om.

Man kan ikke finne igjen følelser som er mistet, så du må nok bare innse først som sist at dette er over, men se på det slik, at endelig kan du møte noen som fortjener deg, og som er like glad i deg tilbake.

Lykke til!

Takker:)

Problemet mitt er at jeg fortsatt har følelser og håper det ordner seg, gir ikke opp håpet om ting kan gå rette veien. Hun sier jo selv og at det beste er at det ordner seg og at døra står litt på gløtt. Jeg legger sikkert altfor mye i det, men en liten prosent er nok for meg. Sikkert dumt, men sånn er jeg.

[Anonym bruker]

Takker:)

Problemet mitt er at jeg fortsatt har følelser og håper det ordner seg, gir ikke opp håpet om ting kan gå rette veien. Hun sier jo selv og at det beste er at det ordner seg og at døra står litt på gløtt. Jeg legger sikkert altfor mye i det, men en liten prosent er nok for meg. Sikkert dumt, men sånn er jeg.

La henne gå. Slik situasjonen er nå vil hun kun forakte deg for at du går rundt som en forventningsfull valp. Mann deg opp og gå videre!

 

 

 

Anonymous poster hash: d1024...eaf

[Anonym bruker]

Takker:)

Problemet mitt er at jeg fortsatt har følelser og håper det ordner seg, gir ikke opp håpet om ting kan gå rette veien. Hun sier jo selv og at det beste er at det ordner seg og at døra står litt på gløtt. Jeg legger sikkert altfor mye i det, men en liten prosent er nok for meg. Sikkert dumt, men sånn er jeg.

Jeg tror dessverre at hun holder deg på gress i tilfelle hun ikke finner noen andre. Kollegaen feks..

 

 

 

 

Anonymous poster hash: ba099...aeb

[Anonym bruker]

Du må bare holde ut. Du vil komme over dette, og du vil finne noen ny. Dette er kjipt som faen, men sånn er realitetene. Finn deg et nytt sted å bo, det er bedre for alle, inkl. barna.

Anonymous poster hash: 2c8b1...7ad

[Gjest Antarctica]

Tror du vil ha godt av å komme deg i et annet hus enn henne så kjapt som mulig. Riv plasteret av og få slutt på seigpininga. Du hindrer deg selv i å komme videre hvis du blir boende.

[Anonym bruker]

Jeg støtter også de som sier at du må sørge for at dere så fort som mulig bor hver for dere.

Jeg tror at hvis det er en promille sjanse for at dere skal finne tilbake til hverandre så er det bedre at hun får kjenne på realiteten i en ny hverdag - hvor hun ikke har deg å støtte seg til, hvor hun vil se barna mindre, hvor alt det praktiske rundt samvær må ordnes osv.

 

Slik det er nå så tror jeg dessverre hun vil få mindre respekt for deg enn hun har, for du aksepterer at hun har seg med andre, mens du sitter hjemme og venter på henne.

 

Det er beundringsverdig at du tross dette ønsker å fortsette, men jeg tror ikke hun vil forstå hva hun ev. mister før hun må kjenne det på kroppen.

 

Og kanskje blir det aldri noe mer mellom dere - da er det også best for alle at dere flytter hver for dere slik at dere begge kan komme over forholdet og begynne å leve på nytt.

 

Nå lever dere i en boble som er veldig usunn for dere begge to, og som ikke vil gjøre noe godt for forholdet deres. Tvert om kan boblen du tvilholder på være med på å gjøre dere begge svært bitre etterhvert, da kan samarbeidet om barna senere bli svært vanskelig.

 

Så gå nå.

Anonymous poster hash: 7b7e9...e60