Utrykket barnefar...

[Anonym bruker]

er ikke det litt jalla? Er i grunn det samme med biomor

 

Anonymous poster hash: 22b97...825

[Ylva og Mathilde]

Jeg ville kanskje sagt barnas far, men her er det en reell term, mtp at jeg har ny kjæreste og er skilt fra barnas far.

Jeg ser ikke helt behovet for å reagere på uttrykket, slik jeg ser mange her gjør.

[Anonym bruker]

Det er vel et mer normalt uttrykk å bruke? Biomor gir meg grøssninger.

 

Anonymous poster hash: 771fa...eb0

[Gjest Stjerneklart]

Oppi all røra med far, stefar, mors far og fars far, så er det da mye lettere å bruke uttrykket "barnefar" for å presisere hvem man mener. Jalla eller ikke, det gjør innlegget mye lettere å lese, synes jeg. Jeg kaller han uansett aldri "barnefar" i virkeligheten. Da bruker jeg navnet hans, men for hans del tror jeg det er til det beste å unngå det på et mammaforum  

[Anonym bruker]

Barnefar virker jo som en ok beskrivelse. Det er jo barna til den det gjelder sin far. Biomor synes jeg er verre. Høres ut som om barnet er adoptert eller det er brukt donor-egg. Hvorfor sier man ikke barnemor?

 

Anonymous poster hash: 96dd1...0c0

[Anonym bruker]

Hva er galt med det? Min eks er helt fraværende, og har vært det i ni og et halvt år av barnets tiårige liv. Ingen kontakt, ingen økonomisk bidrag, ingen engasjement.

Barnet har en pappa, som har vært pappa på alle måter så lenge barnet kan huske, og som er far til barnets yngre søsken.

 

Hva skal jeg ellers kalle den ikke-tilstedeværende barnefaren? Pappa? Biologisk far?

Barnet selv sier; "Jeg hadde en pappa da jeg var baby, som ikke var sammen med meg, derfor fikk jeg en annen pappa".

 

Anonymous poster hash: f2bb1...f96

[Gjest Antarctica]

"Barnefar" har vært et juridisk begrep i sikkert 100 år; etter at de castbergske barnelover trådte i kraft i 1916. De banet vei for rettslig likestilling mellom barn født i og utenfor ekteskap, og dermed var det vesentlig å ha et uttrykk på plass som kunne benevne den personen - barnets far.