Trenger noen råd ang. barnefar og samvær

[Anonym bruker]

Nå er situasjonen slik (har vært det i snart fire måneder) at bf har samvær med vårt felles barn hos min mor. Dette er fordi jeg ikke takler å ha han hjemme hos meg. Han har pleid å være direkte ufyselig, blander seg opp i mitt privatliv, skaper konflikt og har også ved én anledning tatt kvelertak på meg. Derfor har jeg og min mor ment at det har vært det beste at bf har samvær hos henne.

 

Men det gjør at omfanget blir veldig lite. Bf har kun samvær én gang i uka i en times tid. Og da er de ofte på trilletur. Helsesøster sier at barnet vårt ikke burde reise ut alene med bf før barnet er 2-3 år når omfanget av samvær er så lite. Barnet blir jo aldri ordentlig kjent med bf.

 

Hva kan jeg/ vi gjøre for å øke omfang av samvær når han ikke kan være her?

 

Hva pleier man å gjøre i slike situasjoner der mor og bf ikke kan være alene? Jeg har hørt at familievernkontoret kan tilby noen timer med veiledning, men det var ikke så mye, hvis jeg husker riktig?

 

Det skal sies at jeg er skeptisk til fars omsorgsevne og psykiske helse. Så ting må tas i et veldig rolig tempo.

 

Anonymous poster hash: 48a5a...459

[Anonym bruker]

Men hvorfor må de bli kjent? Hvorfor skal de være mer sammen? Det skjønner jeg ikke.

 

Anonymous poster hash: 2ed22...e46

[Anonym bruker]

Men hvorfor må de bli kjent? Hvorfor skal de være mer sammen? Det skjønner jeg ikke.

 

Anonymous poster hash: 2ed22...e46

Fordi han er pappaen? Han ønsker å bli bedre kjent? Barnet har rett på å kjenne pappaen sin?

 

Anonymous poster hash: 48a5a...459

[Anonym bruker]

Dytter litt for deg. Har ingen råd selv, da jeg aldri har vært i liknende situasjon.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 48a5a...459

[Anonym bruker]

Fordi han er pappaen? Han ønsker å bli bedre kjent? Barnet har rett på å kjenne pappaen sin?

 

Anonymous poster hash: 48a5a...459

Du er skeptisk til omsorgsevnen hans. Og hans psykiske helse.

 

Anonymous poster hash: 2ed22...e46

[Anonym bruker]

Har du prøvd å ta kontakt med barnevernet? Jeg gjorde det når jeg var helt fortvila, de opprettet ingen sak men hadde masse gode råd å komme med!

 

Om du er bekymra for hans omsorgsevne, så bør jo kanskje dette vurderes. Og akkurat nå er det din mor som er den eneste som ser bf med barnet. Hva sier hun?

 

Også en siste ting; vil bf ha med samvær? Spør og maser han om dette selv? For er det noe jeg har lært etter fire år med tilrettelegging og maskin på bf, er det at du ikke kan tvinge far til å få et godt forhold til barnet. Det må bf nesten ønske og gjennomføre selv. Du får ikke ordna det desverre.

 

Lykke til, vet hvor slitsomt det er med en ustabil bf. Kan trøste deg med at vi hadde et kjempe vanskelig samarbeid med besøksforbud og samvær med tilsyn. Nå, 6 år senere er barnet hos bf annenhver helg og samarbeide går veldig fint ☺ Her har bf nå innsett at han ikke makter noe mer enn annenhver helg og det er helt I orden 👍

 

Anonymous poster hash: 7cf05...004

[Anonym bruker]

Fordi han er pappaen? Han ønsker å bli bedre kjent? Barnet har rett på å kjenne pappaen sin?

 

Anonymous poster hash: 48a5a...459

Men det målet oppnås fint med en time i uka, hvis det ikke foreligger noen plan om å begynne med overnattinger osv.

 

At han tar kvelertak på deg med barnet til stede sier jo sitt. Han er ikke riktig navla.

 

Anonymous poster hash: 2d4e1...efa

[Anonym bruker]

Familievernkontoret kan tilby dere veiledning, og jeg anbefaler deg og dere det på det aller sterkeste. Dere har minst sju timer, men dette kan også øke med hva behovet sier, og om dere er i nærheten av en løsning som fungerer med fokus på barnet. Tilbudet er frivillig og kan brytes. Her kan dere både være alene og sammen til timene alt etter hva de mener er best. Det er ofte enklere å fortelle uten den andre parten tilstede som kan høre hva som blir sagt. Begynn med familievernkontoret! 

Kan også ta med at om far er ustabil, ikke kan ta seg av barnet etc. må dere uansett gjennom familievernkontoret før eventuell rettsak. De vil da også bli sakkyndige i saken. Men først å fremst er de et flott hjelpemiddel som kan hjelpe og veilede dere hver for dere, og også framover som foreldre med felles barn og kommunikasjon, konflikthåndteringer osv. for barnets beste. Alle barn fortjener å ha to foreldre som ønsker hverandre alt godt til tross for grumsete fortid. Det er bare så jævla synd det tar lang tid å komme dit, og der snakker jeg om erfaring.

Det høres ut som dere er rimelig inn i konflikten dere har pågående, og den finnes ikke sunn for noen av dere. Problemet oppstår når en eller begge parter tyr til vold, for når man først er kommet inn i mønsteret er den ikke lett å bryte. Jeg forstår godt at du ikke ønsker barnefar hjem til deg etter en slik opplevelse, og når far i tillegg tar opp temaer som ikke er relevant i det hele tatt oppstår det konflikter.

 

Det er også viktig å huske på at for å holde liv i en krangel er man nødt til å være to. Du kan ikke forandre far, og han kan ikke forandre deg heller....
 

Anonymous poster hash: ee2d3...48b

[Isola&Lille+julegave]

Fordi han er pappaen? Han ønsker å bli bedre kjent? Barnet har rett på å kjenne pappaen sin?

 

Anonymous poster hash: 48a5a...459

Dere har ikke dårlig tid! Barnet overlever mest sansynlig sin far, så han har hele livet på å bli kjent! Ikke stress med det! Hvertfall ikke når han er en voldelig og ustabil type!!! Da bør du jo minimere samvær!

Mitt barns far har bodd 2 timer unna og hatt samvær noen timer hver 2-3 uke da hun var liten. Hun vet veldig godt hvem far er og har et godt forhold til han. Så ikke stress!!