Starte studier på nytt som 31-åring?

[Anonym bruker]

Hei!

 

Hva syns dere: Er jeg litt på villspor når jeg har søkt opptak til bachelor i en alder av 31? Har to barn (en gutt på 1 år og en jente på 3,5 år), og har tatt en helomvending fra jobb til studier. Har søkt på det som er min store lidenskap, litteratur, og skal gå hele løpet ut med bachelor og master. Tror dere jeg kommer til å føle meg "gammel" på UiO dersom jeg kommer inn? Hadde jo vært litt leit å føle se malplassert i en gjeng med 19-åringer. 

Anonymous poster hash: 05094...913

[♥♂13 + ♂15♥]

Jeg vurderer det samme som deg, er 32 Når jeg studerte som 19 åring, hadde jeg medstudenter som var både i teettiårene helt opp til begynnelsen av 60 årene. Man blir vel ikke med på like mye om kveldene og helgene, men absolutt med i studentlivet uansett. Kjør på!

[Anonym bruker]

Har du utdannelse fra før? Hva kunne du tenke deg å jobbe med? Og hvordan passer litteraturstudiet inn i denne sammenhengen? Jeg tror man skal tenke seg nøye om når lan velger å starte på et 6-årig studieløp i en alder av 31, særlig innenfor fagretninger det vil være vanskelig å få seg jobb senere. Du kommer i et jobbmarked som 37-åringen, og muligens uten yrkeserfaring fra dette fagfeltet og da stiller du rimelig langt bak i køen, desverre😞

Jeg tror det er mye bedre å fokusere på hva du kunne tenke deg å jobbe med, hva er drømmejobben, og så utnytte det du har av erfaring og utdanning supplert med kurs og årsstudier for å kunne kapre denne jobben. Dette forutsetter jo at du har noe å bygge på da😄 Du kan jo uansett lese littfag og delta på forelseninger på gøy!

 

Det er klart at du klarer det og det er sikker flere voksne på kullet, så kjekt tror jeg definitivt du kommer til å få det!!!! Uansett hva du velger, lykke til😀

 

Anonymous poster hash: 17f1b...e9a

[Løvetanner]

Du blir neppe den yngste, men det trenger jo ikke være en ulempe!

 

Så flott at du følger lidenskapen! Og du har jo fremdeles 30 yrkesaktive år igjen når du er ferdig!

[Anonym bruker]

 

Hei!

 

Hva syns dere: Er jeg litt på villspor når jeg har søkt opptak til bachelor i en alder av 31? Har to barn (en gutt på 1 år og en jente på 3,5 år), og har tatt en helomvending fra jobb til studier. Har søkt på det som er min store lidenskap, litteratur, og skal gå hele løpet ut med bachelor og master. Tror dere jeg kommer til å føle meg "gammel" på UiO dersom jeg kommer inn? Hadde jo vært litt leit å føle se malplassert i en gjeng med 19-åringer.

 

Anonymous poster hash: 05094...913

Da jeg tok bachelor (ferdig som 32-åring) var eldste 38. Det var bare tre 19-åringer i klassen..

 

Anonymous poster hash: f2d31...c58

[Anonym bruker]

Når jeg studerte sosionom så var halve klassen nettopp ferdig med videregående og halve var over 30 år. Var flere i 40-årene. Så lenge man ikke nærmer seg pensjonistalder så ser jeg ikke problemet så lenge man får det til med familie og økonom

 

Anonymous poster hash: 21244...379

[Mumua]

Nei, du er ikke for gammel! Jeg skal omskoleres nå, men det blir faktisk på vgs og jeg er 30. Så det blir jo festlig. Blir nok særdeles populær i russetiden Ser for meg at det blir kleint og skulle gjerne gått høyskole eller universitet istedet, men jeg får være takknemlig for at jeg får en sjanse til og hoppe i det  

[Anonym bruker]

Jeg vurderer det samme som deg, er 32 Når jeg studerte som 19 åring, hadde jeg medstudenter som var både i teettiårene helt opp til begynnelsen av 60 årene. Man blir vel ikke med på like mye om kveldene og helgene, men absolutt med i studentlivet uansett. Kjør på!

tusen takk!!!

 

Anonymous poster hash: 05094...913

[Anonym bruker]

Har du utdannelse fra før? Hva kunne du tenke deg å jobbe med? Og hvordan passer litteraturstudiet inn i denne sammenhengen? Jeg tror man skal tenke seg nøye om når lan velger å starte på et 6-årig studieløp i en alder av 31, særlig innenfor fagretninger det vil være vanskelig å få seg jobb senere. Du kommer i et jobbmarked som 37-åringen, og muligens uten yrkeserfaring fra dette fagfeltet og da stiller du rimelig langt bak i køen, desverre

Jeg tror det er mye bedre å fokusere på hva du kunne tenke deg å jobbe med, hva er drømmejobben, og så utnytte det du har av erfaring og utdanning supplert med kurs og årsstudier for å kunne kapre denne jobben. Dette forutsetter jo at du har noe å bygge på da Du kan jo uansett lese littfag og delta på forelseninger på gøy!

 

Det er klart at du klarer det og det er sikker flere voksne på kullet, så kjekt tror jeg definitivt du kommer til å få det!!!! Uansett hva du velger, lykke til

 

Anonymous poster hash: 17f1b...e9a

Hei!

 

Tusen takk for svar, jeg setter skikkelig stor pris på det!! Jeg har jobbet i optikerbransjen i mange år, og har en bachelor i pedagogikk. Saken er den, at jeg har litteratur som et slags behov, - mer enn en lidenskap. Drømmejobben er innenfor denne sjangeren, og jeg har virkelig lyst til å vise mine barn at det å strekke seg etter det man brenner for, har ingen aldersgrense. Jeg er veldig klar over at dette er en bransje det er kamp om benet i, samtidig som jeg har en (naiv?) tro på at noen får jo disse jobbene, og hvis jeg sitter hjemme og drømmer om det, så blir det definitivt ingen realitet. Mannen min støtter meg fullt ut, noe som gir en voldsom motivasjon. Jeg kommer ikke til å sitte på et intervju å fortelle hvor mye jeg liker bøker, - det er det nok av andre søkere som vil gjøre. Jeg har et mål om å vise den "verdenen" at jeg kan tilføre den noe, noe som skiller seg ut.

 

Anonymous poster hash: 05094...913

[Anonym bruker]

Nei, du er ikke for gammel! Jeg skal omskoleres nå, men det blir faktisk på vgs og jeg er 30. Så det blir jo festlig. Blir nok særdeles populær i russetiden Ser for meg at det blir kleint og skulle gjerne gått høyskole eller universitet istedet, men jeg får være takknemlig for at jeg får en sjanse til og hoppe i det

Tusen takk for motiverende svar! Lykke til selv! :-)

 

Anonymous poster hash: 05094...913

[Anonym bruker]

Hei!

Tusen takk for svar, jeg setter skikkelig stor pris på det!! Jeg har jobbet i optikerbransjen i mange år, og har en bachelor i pedagogikk. Saken er den, at jeg har litteratur som et slags behov, - mer enn en lidenskap. Drømmejobben er innenfor denne sjangeren, og jeg har virkelig lyst til å vise mine barn at det å strekke seg etter det man brenner for, har ingen aldersgrense. Jeg er veldig klar over at dette er en bransje det er kamp om benet i, samtidig som jeg har en (naiv?) tro på at noen får jo disse jobbene, og hvis jeg sitter hjemme og drømmer om det, så blir det definitivt ingen realitet. Mannen min støtter meg fullt ut, noe som gir en voldsom motivasjon. Jeg kommer ikke til å sitte på et intervju å fortelle hvor mye jeg liker bøker, - det er det nok av andre søkere som vil gjøre. Jeg har et mål om å vise den "verdenen" at jeg kan tilføre den noe, noe som skiller seg ut.

 

Anonymous poster hash: 05094...913

Jeg forstår situasjonen din...jeg har nylig landet drømmejobben etter flere år innenfor andre bransjer. Så "behovet" kan jeg relatere til. Arbeidsmarkedet for litteraturvitere er tøft. Jeg tror du fort ender opp som lærer eller rådgiver i offentlig virksomhet....hvor du potensielt jobber lite faglig. Med mindre disse er drømmejobbene dine bør du rekognosere litt hva som er dine muligheter? Har du feks tatt kontakt med noen av de arbeidsplassene du anser for å være drømmejobben og spurt om hva som skal til for at de ville vurdert deg til en jobb? Jeg ville begynt der.

 

Og joda, det er klart "noen" lander disse jobbene...men de er som regel unge og sultne. Jeg tror det er viktig å ha et realistisk bilde av hva som er mulig...særlig meg tanke på at det er 6 år med redusert inntekt og muligens studielån.

 

En annen ting du virkelig bør tenke på er studielivets bakside...stort sett alltid presset i mai/desember grunnet eksamensstress. Periodevis heftig arbeidsbelastning (om man vil gjøre det bra) osv...er dette noe du er forberedt og villig til med to små?

 

Ikke meningen å være negativ...men tror det er viktig å se hvordan selvrealiseringen kan ende opp uten lykkelig slutt og hva du evt kan gjøre for å øke sjansene dine til å nå dine mål. ønsker deg lykke til med valget😊

 

Anonymous poster hash: 17f1b...e9a

[Anonym bruker]

Jeg forstår situasjonen din...jeg har nylig landet drømmejobben etter flere år innenfor andre bransjer. Så "behovet" kan jeg relatere til. Arbeidsmarkedet for litteraturvitere er tøft. Jeg tror du fort ender opp som lærer eller rådgiver i offentlig virksomhet....hvor du potensielt jobber lite faglig. Med mindre disse er drømmejobbene dine bør du rekognosere litt hva som er dine muligheter? Har du feks tatt kontakt med noen av de arbeidsplassene du anser for å være drømmejobben og spurt om hva som skal til for at de ville vurdert deg til en jobb? Jeg ville begynt der.

 

Og joda, det er klart "noen" lander disse jobbene...men de er som regel unge og sultne. Jeg tror det er viktig å ha et realistisk bilde av hva som er mulig...særlig meg tanke på at det er 6 år med redusert inntekt og muligens studielån.

 

En annen ting du virkelig bør tenke på er studielivets bakside...stort sett alltid presset i mai/desember grunnet eksamensstress. Periodevis heftig arbeidsbelastning (om man vil gjøre det bra) osv...er dette noe du er forberedt og villig til med to små?

 

Ikke meningen å være negativ...men tror det er viktig å se hvordan selvrealiseringen kan ende opp uten lykkelig slutt og hva du evt kan gjøre for å øke sjansene dine til å nå dine mål. ønsker deg lykke til med valget

 

Anonymous poster hash: 17f1b...e9a

Vet du, jeg tolker deg absolutt ikke som negativ! Du gir meg masse gode innspill og konstruktive, kritiske spørsmål. Jeg studerte uten å ta permisjon imens jeg fikk begge barna, så jeg har veldig god erfaring med det både eksamensperioder og studier generelt. Det var nettstudier, så jeg har lært mye om prioritering av lesing og strukturelle løsninger for å få tiden til å strekke til. Så den delen bekymrer meg ikke. I forhold til den økonomiske delen, så vet vi at det går fint. Jeg har veldig lite i studielån, og har oppsparte midler til "krisetider". 

Når det gjelder nettverk, så har jeg hatt veiledende samtaler med både redaktører og ansatte i alt fra forlag til biblioteker og bokhandlere. Forlagsbransjen har hittil (i samtalene jeg har hatt), vektlagt det å vise til hva man har gjort underveis i studiene, hva man har engasjert seg i, og det å vise at man "trengs" i bransjen. 

Og når det gjelder sult til å lykkes på dette feltet, så kan jeg garantere deg at selvom de er unge (og mange), så må de se seg nødt til å dele plassene ved bordet med meg :-)

 

Anonymous poster hash: 05094...913