Anonym bruker Skrevet 13. juli 2016 #1 Skrevet 13. juli 2016 Etter snart en uke sammen på ferie, stod det flere kameler i kø enn hva jeg klarte å svelge unna.. :/ Så jeg klikka.. Og det gjør jo jeg aldri! Så jeg fortalte kjerringa hvor skapet skal stå og ba henne la meg være i fred!! Resten av dagen har hun trippet rundt meg livredd for å vekke den sovende bjørnen (igjen)! Haha.. Men huff, jeg skjems! Kjefte sånn på en gammel (dog sinnsykt irriterende dame)! Men jeg er voksen med mann og to barn. Jeg kan ikke bli bedt om å gå i dusjen nå, nei gå i dusjen etterpå, bedt om å dusje raskere, bruke mindre såpe, kle på barna andre klær, mer solkrem, gi barna mer is (vi er jo på ferie), mindre is (de kan jo ikke spise is hver dag), osv osv! Anonymous poster hash: 8f24d...9a8
førskolelæreren Skrevet 13. juli 2016 #2 Skrevet 13. juli 2016 Fint du sier ifra - men pass på at det ikke blir barnslig. Vær saklig. Også synes jeg dette er mannen din sin jobb å ta opp - det er hans mor du snakker om! Be ham ta ansvar!
Anonym bruker Skrevet 13. juli 2016 #3 Skrevet 13. juli 2016 Heier på deg. Få det ut. Jeg skjelte ut svigermor for 3 år siden, DET var deilig!!!!! Lever enda på den. Jeg er vanligvis ganske rolig og introvert 😀 Anonymous poster hash: 17dd5...837
Anonym bruker Skrevet 13. juli 2016 #4 Skrevet 13. juli 2016 Hoho! Been there, done that! Fant ut at min smerteterskel var 7 dager alene med svigers sammen med barna (mannen var på jobb) Og vi var 8 dager sammen.. Såå, det klikket fullstendig for meg. Det er dokke bra, men jammen var det godt! Spesielt svigermor. Svigerfar var mellom barken og veden, og lyste fred over familien etterpå😂 Huff, sånn kan det gå. Men etter lyn og torden er luften klarere. 😉 Anonymous poster hash: f1761...bbc
Anonym bruker Skrevet 13. juli 2016 #5 Skrevet 13. juli 2016 For familiefredens skyld ville jeg ha tatt en ny prat med svigermor, rolig denne gangen. Fortalt at du ikke burde skjelt henne ut slik du gjorde, men at poenget likevel står, og så prøver du å fortelle hvordan det føles når hun skal kikke på alt du gjør og ikke gjør. Spør hvordan hun selv ville følt det om du begynte å kommentere alt hun gjorde og ikke gjorde, og la deg borti alle småvalg hun gjorde i løpet av dagen. Si at du regner med at det bare er ubetenksomhet som ligger bak og ikke at hun egentlig er så negativ mot deg/dere. Og så spør du henne om dere ikke skal prøve å være mer positiv med hverandre fremover. Da legger dere situasjonen bak dere. Anonymous poster hash: 4b06e...65d
Anonym bruker Skrevet 13. juli 2016 #6 Skrevet 13. juli 2016 For familiefredens skyld ville jeg ha tatt en ny prat med svigermor, rolig denne gangen. Fortalt at du ikke burde skjelt henne ut slik du gjorde, men at poenget likevel står, og så prøver du å fortelle hvordan det føles når hun skal kikke på alt du gjør og ikke gjør. Spør hvordan hun selv ville følt det om du begynte å kommentere alt hun gjorde og ikke gjorde, og la deg borti alle småvalg hun gjorde i løpet av dagen. Si at du regner med at det bare er ubetenksomhet som ligger bak og ikke at hun egentlig er så negativ mot deg/dere. Og så spør du henne om dere ikke skal prøve å være mer positiv med hverandre fremover. Da legger dere situasjonen bak dere. Anonymous poster hash: 4b06e...65d Det hadde aldri jeg gjort. Hjelpende meg for noe dilling. Jeg hadde bedt om unskyldning for at jeg klikka, men det ble for mye mas. Ferdig med det. Anonymous poster hash: 17dd5...837
Anonym bruker Skrevet 13. juli 2016 #7 Skrevet 13. juli 2016 Jeg synes jo heller at hun bør be om unnskyldning for å hele tiden blande seg.. Begeret rant jo over da hun blandet seg inn i en diskusjon jeg hadde med samboer. Jeg sa først til henne på helt vanlig måte at dette var mellom mye og han - hun ga seg ikke, og da klikka jeg :/ ikke bra, det vet jeg, men jeg tror seriøst ikke jeg klarer å be om unnskyldning! HI HI Anonymous poster hash: 8f24d...9a8
Anonym bruker Skrevet 13. juli 2016 #8 Skrevet 13. juli 2016 Jeg synes jo heller at hun bør be om unnskyldning for å hele tiden blande seg.. Begeret rant jo over da hun blandet seg inn i en diskusjon jeg hadde med samboer. Jeg sa først til henne på helt vanlig måte at dette var mellom mye og han - hun ga seg ikke, og da klikka jeg :/ ikke bra, det vet jeg, men jeg tror seriøst ikke jeg klarer å be om unnskyldning! HI HI Anonymous poster hash: 8f24d...9a8 Jeg støtter deg 100% Anonymous poster hash: 17dd5...837
Anonym bruker Skrevet 13. juli 2016 #9 Skrevet 13. juli 2016 Fint du sier ifra - men pass på at det ikke blir barnslig. Vær saklig. Også synes jeg dette er mannen din sin jobb å ta opp - det er hans mor du snakker om! Be ham ta ansvar! Vet det er mange som tenker som deg, men jeg klarer virkelig ikke å forstå hvorfor? Jeg mener selsagt at mannen bør støtte Hi, men kan virkelig ikke forstå hvorfor det er feil at Hi sier fra selv. Hi er da et voksent menneske, hvorfor skal hun ha behov for at mannen snakker for henne? Jeg hadde følt meg sosialt handicapet hvis jeg var i et forhold der det ikke var greit at jeg sa fra til svigerforeldrene mine. Hvis alt slikt skulle gått gjennom mannen tror jeg faktisk at jeg ville hatt store problemer med å skulle forholde meg til svigerforeldrene. Og hvordan i allverden skulle jeg kunne forvente at de så på meg som, og behandlet meg som, voksen, hvis jeg ikke var voksen nok til å ta tak i ting selv, men heller gjemte meg bak mannen? Anonymous poster hash: cd646...7b7
Anonym bruker Skrevet 13. juli 2016 #10 Skrevet 13. juli 2016 Enig! Jeg har ikke noe behov for at mannen skal ta disse samtalene for meg!! Akkurat som at han sier ifra selv hvis mine foreldre 'plager' han! HI Vet det er mange som tenker som deg, men jeg klarer virkelig ikke å forstå hvorfor? Jeg mener selsagt at mannen bør støtte Hi, men kan virkelig ikke forstå hvorfor det er feil at Hi sier fra selv. Hi er da et voksent menneske, hvorfor skal hun ha behov for at mannen snakker for henne? Jeg hadde følt meg sosialt handicapet hvis jeg var i et forhold der det ikke var greit at jeg sa fra til svigerforeldrene mine. Hvis alt slikt skulle gått gjennom mannen tror jeg faktisk at jeg ville hatt store problemer med å skulle forholde meg til svigerforeldrene. Og hvordan i allverden skulle jeg kunne forvente at de så på meg som, og behandlet meg som, voksen, hvis jeg ikke var voksen nok til å ta tak i ting selv, men heller gjemte meg bak mannen? Anonymous poster hash: cd646...7b7 Anonymous poster hash: 8f24d...9a8
førskolelæreren Skrevet 13. juli 2016 #11 Skrevet 13. juli 2016 Enig med deg anonym. Det er jo egentlig helt greit å kunne si ifra selv!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå