Utenfor tema- men trenger noen å prate ut med

[Mammatilgullet1]

Hei. Jeg er i begynnelsen av 20 årene og har et barn på 1 år. Har fullført nesten 2 år på sykepleien, har en eksamen som er strøke på som jeg må eventuelt ta igjen igjen i høst. Har ett år igjen på sykepleien. Problemet er at det er INGENTING jeg ønsker å jobbe med og turnus er iallfall ingenting for meg. Jeg driver aktivt med hund og hundetrening og det gir meg så mye glede i hverdagen. Ser for meg våres barn kommer til å bli like dyreglade som oss. Når jeg åpner en sykepleiebok blir jeg lei og trist og nesten deprimert- eller jeg blir Igrunn det. Jeg blir sint og enda mer lei meg. Det går bare ikke. Ingen forstår hvordan jeg har det utenom min mann. Vi har alt vi trenger nå, hus og alt er trygt og godt. Vi kan ikke be om noe annet enn flere barn. det jeg ønsker høyeste en høyest er å få meg jobb på en dyrebutikk og få en fremtid der. Hvor jeg kan utvikle mine kunnskaper om dyr og leve av det. Her i området er et par veldig bra og gode dyrebutikker. Kan noen støtte meg? Kan noen her forstå meg? Noen i samme situasjon som meg? Hvorfor ikke prøve noe annet når jeg kun har prøvd helgejobbing og sen jobbing til midnatt.... Det er ikke en hverdag jeg ønsker. Jeg vil være hjemme hver en juleaften og påskekvelder med mine barn. Det er det som betyr mer enn alt annet for meg.

[♥Tullerusk♥]

Du vil vel ikke vurdere å ta ferdig sykepleie og ta videre utdanning på dyreklinikk da?  

 

Nå vet jeg ikke helt hva kravene er, men hvis du er så dyrekjær kan det kanskje være noe for deg, med tanke på utdanningen. 

 

Foreslår at du tar en prat med en studieveileder... Men vet hvordan det er å ha valgt feil yrke  

 

Masse lykke til videre  

[Mammatilgullet1]

Her er ikke noe utdannelse en kan ta innenfor dyr her. Og en kan ikke bruke sykepleien til det. Men det er i butikk med dyr og service jeg ønsker. Da kan jeg blande sammen hobby og jobb. Det er heller ikke bare å fullføre den eksamen og siste året, og klare praksis når en er så lei og ikke er interessert og ønsker det yrket. Det er ikke lett. Og iallfall ikke når det skal gå så hardt utover en, at man kjenner sterk følelse av depresjon og frustrasjon. Hadde jeg fått jobben på dyrebutikken i dag, så hadde jeg vært et annet menneske og vært ekstremt glad. Det er det jeg trenger nå.

[Inreae]

Da kan du jo gjøre det så enkelt som at du bestemmer deg her og nå for at sykepleien ikke er noe for deg. Knytter det seg i magen hver gang du tenker på det, så er det ikke riktig for deg!

 

Send en åpen søknad til dyrebutikkene i området, gå innom med dem selv. Forklar det som det er - det du gjør nå er ikke det du ønsker, det har du funnet ut av. Du har tatt en utdanning som viser at du interesserer deg for mennesker og relasjoner, men du ønsker å kombinere det med å jobbe med dyr, det er det som er meningsfylt for deg. Du må sikkert belage deg på å ikke få jobben med en gang, men da vet de i alle fall om deg. Kanskje det finnes noen relevante nettkurs du kan ta mens du venter?

 

Jeg skjønner godt at dette oppleves som vanskelig! Det tror jeg de fleste ville følt. Og om jeg oppfatter situasjonen riktig, så tenker jeg at det du vil med dette innlegget sikkert er å få støtte i det du selv innerst inne ønsker. Fra meg har du den støtten. Gjør det du kommer til å trives med og det som får tiden til å fly - hvis ikke vil du angre resten av livet.

 

Lykke til og stor klem til deg!

[Bare blåbær]

Jeg tenker at du burde fullført siste året på sykepleien. Da har du ihvertfall den utdanningen, og kanskje om 10-15 år passer det å jobbe som det? Eller aldri?

 

Siste året består jo av mye praksis og hovedoppgaveskriving. Går veldig fort.

 

Deretter kan du prøve å finne deg en jobb med dyr, eller skole.

 

 

Men det er min mening da.

[Mammatilgullet1]

Heisann dere! Tusen takk for støtten inrae❤️ Det var det jeg var ute etter å få. Jeg er Dritlei av motgang. Hvorfor ikke gjøre som jeg vil. Er det noe big deal. Jobb er jobb- man skal trives samme hva. Det er det som er viktig. Jeg har fått meg jobb i dyrebutikk, må si jeg er veldig heldig 😊😊😊

[Emily90]

Hei. Jeg er i begynnelsen av 20 årene og har et barn på 1 år. Har fullført nesten 2 år på sykepleien, har en eksamen som er strøke på som jeg må eventuelt ta igjen igjen i høst. Har ett år igjen på sykepleien. Problemet er at det er INGENTING jeg ønsker å jobbe med og turnus er iallfall ingenting for meg. Jeg driver aktivt med hund og hundetrening og det gir meg så mye glede i hverdagen. Ser for meg våres barn kommer til å bli like dyreglade som oss. Når jeg åpner en sykepleiebok blir jeg lei og trist og nesten deprimert- eller jeg blir Igrunn det. Jeg blir sint og enda mer lei meg. Det går bare ikke. Ingen forstår hvordan jeg har det utenom min mann. Vi har alt vi trenger nå, hus og alt er trygt og godt. Vi kan ikke be om noe annet enn flere barn. det jeg ønsker høyeste en høyest er å få meg jobb på en dyrebutikk og få en fremtid der. Hvor jeg kan utvikle mine kunnskaper om dyr og leve av det. Her i området er et par veldig bra og gode dyrebutikker. Kan noen støtte meg? Kan noen her forstå meg? Noen i samme situasjon som meg? Hvorfor ikke prøve noe annet når jeg kun har prøvd helgejobbing og sen jobbing til midnatt.... Det er ikke en hverdag jeg ønsker. Jeg vil være hjemme hver en juleaften og påskekvelder med mine barn. Det er det som betyr mer enn alt annet for meg.

 

Hva med å bli dyrlege? Du er enda så ung og det du har tatt med deg fra sykepleien av både kunnskap og studepoeng er jo flott!  

[Emily90]

Hva med å bli dyrlege? Du er enda så ung og det du har tatt med deg fra sykepleien av både kunnskap og studepoeng er jo flott!

og forresten jeg forstår deg veldig godt. Jeg er selv sykepleiestudent, men det er ikke for alle.. og det er helt menneskelig å velge feil. Du har et langt liv foran deg og ikke minst et langt arbeidsliv, så viktig at du faktisk gjør noe du trives med! Bare følg hjertet ditt og gjør det som gjør DEG lykkelig, det må andre bare akseptere, gjør de ikke det.. er det synd for dem.. de vil vel uansett bare ditt beste og hva som er best for deg, vet du best selv! 

[Mammatilgullet1]

Angående dyrlege så må jeg flytte. Vi har etablert oss. Pluss man må ha økonomi for et seksårig studium. Og man trenger mange tilleggsfag som blant annet kjemi og fysikk tror jeg. Og over seks i snittkarakter for å komme inn. Akkurat deeet har ikke jeg. Men så lenge jeg trives og hverdagen fungerer nå så er alt velstand. Vi planlegger å få nr to om ikke så alt for lenge. Vil ikke ha for stor alder mellom ungene. Da er det også greit å ha opparbeidet seg rett til gode foreldrepenger