Gå fra mannen eller bli...?

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke ligge med ham. Har pga sykdom mistet all ork og lyst. Problemet er at han nekter å la meg gå fra ham, hver gang emnet kommer opp etter krangel fordi jeg ikke vil, bønnfaller han meg om å bli. Jeg vil jo ikke gå fra ham heller så jeg blir jo... Likevel går det ikke lang tid før vi kommer inn i den vanlige greia der han maser en stund før han sprekker, han furter og overser meg noen timer før han kommer krypende. Jeg gidder ikke dette.

 

Nå er det ca 1,5 år siden sist gang. Jeg hadde det helt forferdelig med meg selv fordi jeg har presset meg i årevis. Jeg har prøvd å gi han "handjob", men det ender med surheter også fordi han begynner å klø og river meg i klørne selv om jeg har gitt klart fra om jeg ikke vil.

 

Hva skal jeg gjøre?? Bare dumpe ham? Vi har fire barn sammen.. Har sagt at han kan finne andre å ta den delen med og fortsette å være sammen med meg. Ellers i hverdagen har vi det veldig bra, fungerer som en familie, mye humor og latter, kos (som å stryke på hverandre, ligge i armkroken osv, alt som ikke er seksuelt egentlig). Er kun denne ene tingen som ødelegger. Har prøvd det meste, men jeg får ikke lyst i det hele tatt. Før jeg bare måtte kutte ut handlet hele hverdagen min om at jeg måtte gjøre "det" på kvelden. Begynte å telle hvor mange dager jeg kunne si nei før jeg måtte si ja til slutt osv. Det var grusomt! Grua meg til kvelden fordi jeg visste han kom til å prøve seg og bli sur.

 

Nå er han sur igjen. Han forventer at jeg skal gi en BJ (noe han vet jeg hater!!), og er sur fordi jeg sa jeg ikke vil. Jeg verker i hele kroppen og er sliten og trøtt (sitter våken fordi jeg ikke vil gå og legge meg, for der er han. Risikerer ny krangler - midt på natta )

 

Hjelp....

 

Anonymous poster hash: d111a...f4c

[Gjest Antarctica]

Oj, den var lei. Han har jo lærevegring, hvis han maser etter at dere har hatt dette opp så mange ganger - men man kan jo også forstå at det er frustrerende å bli avskåret fra noe viktig i livet, når "avtalen" var en helt annen da man ble sammen. Det er jo noe optimistisk i masinga hans også; han klarer ikke å slutte å tro på dere to som par. Og det er ikke sikkert det føles naturlig å begynne å ligge med andre selv om du sier det er sånn han må gjøre det. Han har jo følelser for deg som en annen ikke kan erstatte, og det er også de som blir avvist. Ikke bare kåtskapen.

 

Tror du må være enda mer "hard", dvs flytte inn på et annet rom og annonsere klinkende klart at dette er for å gi deg selv muligheten til IKKE å bli skilt. Altså, ikke gå inn i kranglene mer, men velge en nøytral dag når dere ikke har krangla til å flytte om på rommene og begynne å bo et annet sted. Vær veldig tydelig på at dette er siste sjans for deg, at du MÅ skjerme deg selv, at rommet ditt er no-go for ham og at alternativet er skilsmisse. Å få være et individ avhenger av å få respekt også for kroppen og å slippe "overgrep" mot sin kropp og sine følelser. Det er denne delen av deg som krenkes av hans tilnærmelser, og det er ødeleggende å tillate krenkelser mot seg selv. Også i nære relasjoner - kanskje enda verre i nære relasjoner...

[Anonym bruker]

Oj, den var lei. Han har jo lærevegring, hvis han maser etter at dere har hatt dette opp så mange ganger - men man kan jo også forstå at det er frustrerende å bli avskåret fra noe viktig i livet, når "avtalen" var en helt annen da man ble sammen. Det er jo noe optimistisk i masinga hans også; han klarer ikke å slutte å tro på dere to som par. Og det er ikke sikkert det føles naturlig å begynne å ligge med andre selv om du sier det er sånn han må gjøre det. Han har jo følelser for deg som en annen ikke kan erstatte, og det er også de som blir avvist. Ikke bare kåtskapen.

 

Tror du må være enda mer "hard", dvs flytte inn på et annet rom og annonsere klinkende klart at dette er for å gi deg selv muligheten til IKKE å bli skilt. Altså, ikke gå inn i kranglene mer, men velge en nøytral dag når dere ikke har krangla til å flytte om på rommene og begynne å bo et annet sted. Vær veldig tydelig på at dette er siste sjans for deg, at du MÅ skjerme deg selv, at rommet ditt er no-go for ham og at alternativet er skilsmisse. Å få være et individ avhenger av å få respekt også for kroppen og å slippe "overgrep" mot sin kropp og sine følelser. Det er denne delen av deg som krenkes av hans tilnærmelser, og det er ødeleggende å tillate krenkelser mot seg selv. Også i nære relasjoner - kanskje enda verre i nære relasjoner...

Har dessverre ikke mulighet til å flytte inn på et annet rom uten å begynne å omrokkere på ungene.. Det hadde blitt lite populært. Tror kanskje ikke det hadde hjulpet heller, for maset og hinting kommer mange timer før leggetid.

 

Han har sluttet å ta meg på puppene, noe han gjorde mye før! Måtte eksplodere på ham før han sluttet. Det var grusomt irriterende at han bare måtte bort å knipe hver gang han gikk fordi, men mest at han ikke respekterte grensene som jeg så tydelig hadde satt. Det at han vet jeg ikke vil, men likevel fortsetter å mase føler jeg også som lite respekt for mine grenser.

 

Nå har jeg bare lyst til p kaste ham ut😡

 

Anonymous poster hash: d111a...f4c

[Anonym bruker]

Enig med det Pashla skriver. I tillegg, kanskje dere kan gå til en sexolog? Ikke nødvendigvis for å ha så mye mer sex, men få råd og tips om hvordan dere kan leve sammen uten at sex blir for stort konfliktområdet, og kanskje dere kan få tips om hvordan få mer nærhet og ev. sex uten at det går på akkord med dine problemer og behov, Hi?

 

Jeg ville gitt det et siste forsøk sammen med det Pashla foreslår.

 

Ser nå at det å ha eget rom ikke er et alternativ. Da ville jeg tatt et siste forsøk hos en sexolog og kanskje parterapi parallelt. Siden du nå er så nær ved å gå fra ham så har dere lite eller ingenting å tape på å gjøre et slikt forsøk.

 

Dette er jo en kjempevanskelig situasjon. Du skal ikke måtte oppleve det som for deg oppfattes som seksuell trakassering, dine grenser skal aksepteres. Samtidig har mannen din sunne behov, det er primærbehov, hans behov er også viktig.

Ikke avslå tanken på sexolog umiddelbart, for det kan være en fagperson kan ha andre løsninger som du og mannen ikke har tenkt på. Kanskje dere kan komme inn i et nytt spor som dere i dag ikke tror er mulig eller ser muligheten for i dag.

 

Dere har ikke noe å tape på å gjøre et forsøk. Og om en eller begge av dere ikke vil til fagfolk, da er vel løpet kjørt.

Anonymous poster hash: 2d033...ac3

[Anonym bruker]

Jeg synes fryktelig synd på mannen din.

Gå fra han.

 

Anonymous poster hash: 72b48...7b5

[Anonym bruker]

Forventer du at dere lever i et sexløst ekteskap i mange år fremover? Her må dere få hjelp eller gå fra hverandre. Jeg tror ikke at åpent forhold er løsningen.

Anonymous poster hash: fcf88...427

[Anonym bruker]

Gå fra han. Men helt ærlig, greier du ikke sex pga smerter (hvilket er forståelig forsåvidt), hvordan tenker du da det skal være lettere å være alenemor til flere unger?

 

Anonymous poster hash: 61dfc...063

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært ham hadde jeg gått fra deg. Beklager, men et forhold uten sex hadde jeg aldri orket. Hadde heller aldri orket gjenntatte trusler om å gå fra meg. Da hadde jeg  bestemt over mitt liv, tatt mitt valg, gått og blitt ferdig med det.

Anonymous poster hash: 5426d...a33

[Anonym bruker]

Gå selvfølgelig.

Eller skaff deg elektrodressurvåpen. Slik man har på sauer for å holde dem unna farlige ting.

Det virker som om mannen din ikke har skjønt alvoret.

 

Anonymous poster hash: 90208...08c

[Anonym bruker]

Gå fra han. Men helt ærlig, greier du ikke sex pga smerter (hvilket er forståelig forsåvidt), hvordan tenker du da det skal være lettere å være alenemor til flere unger?

 

Anonymous poster hash: 61dfc...063

Hun sier ikke det er smerter som holder henne unna sex, men mangel på lyst. Det kan man ikke sammenligne med å ta vare på barn. Å ha sex uten lyst er drepen for ethvert menneske. Det ødelegger en fra innsiden.

 

Anonymous poster hash: 90208...08c

[Anonym bruker]

Vi har også hatt det sånn i flere år. Krangling hver kveld, mas om sex, jeg har gruet meg til å legge meg i flere år. Men, så gikk vi til psykolog sammen, og ble enige om at mannen skulle slutte å forvente sex, slutte å mase, bare slutte med alt. Det tok vel et års tid før jeg kjente at presset var helt borte, at jeg kunne legge meg uten å stålsette meg, og da begynte jeg faktisk å få litt lyst igjen. Misforstå meg rett, jeg har ikke spesielt stor sexlyst i utgangspunktet, han derimot har alltid alltid lyst. Men nå har vi sex 2-3 ganger i mnd, i motsetning til 2 (kjipe) ganger i året. Og jeg merker at det blir bedre og bedre jo mer jeg kjenner på at presset ikke lenger er der.

 

Anonymous poster hash: addb6...de8

[Anonym bruker]

Hun sier ikke det er smerter som holder henne unna sex, men mangel på lyst. Det kan man ikke sammenligne med å ta vare på barn. Å ha sex uten lyst er drepen for ethvert menneske. Det ødelegger en fra innsiden.

 

Anonymous poster hash: 90208...08c

Ja, men da bør man gå. Enkelt og greit. Hun har ikke lyst på han, og han fortjener en som har lyst på han..

 

Anonymous poster hash: 61dfc...063

[Anonym bruker]

Sexolog eller gå fra mannen. Sex er viktig i et forhold. Og hvis jeg hadde hatt en mann som ikke ville ha sex med meg, så kunne jeg ikke levd i det forholdet.

 

Anonymous poster hash: a2a4f...676

[Kremtopp]

Ja, men da bør man gå. Enkelt og greit. Hun har ikke lyst på han, og han fortjener en som har lyst på han..

 

Anonymous poster hash: 61dfc...063

Tror du må skaffe deg litt innsikt her i livet, det er ikke så enkelt. Ellers hadde hun jo gått fra ham for lengst. Hun skriver ikke at hun ikke har lyst på ham, hun skriver at hun ikke har sexlyst - to vidt forskjellige ting.

[Anonym bruker]

Tror du må skaffe deg litt innsikt her i livet, det er ikke så enkelt. Ellers hadde hun jo gått fra ham for lengst. Hun skriver ikke at hun ikke har lyst på ham, hun skriver at hun ikke har sexlyst - to vidt forskjellige ting.

Som ender i samme resultat for han.

 

Anonymous poster hash: 87f77...f63

[Kremtopp]

Som ender i samme resultat for han.

 

Anonymous poster hash: 87f77...f63

Ja, noe HI også er ærlig om i innlegget sitt. Alle kan slite med sexlyst, men jeg er i enig i øvrige forslag som å oppsøke hjelp (sexolog el) er noe HI burde prøve. Poenget mitt er at det er forskjell på å ikke ha lyst på sex og det å ikke ha lyst på partneren sin.

[Anonym bruker]

Som andre sier, dere sammen må gå å få hjelp her, det du gjør skader mannen din å, og dere begge fortjener en sjanse til å få ryddet opp i dette. 

Anonymous poster hash: e53af...d3c

[Gjest Antarctica]

Som ender i samme resultat for han.

 

Anonymous poster hash: 87f77...f63

Der er likevel intet "enkelt og greit" med det.

[Anonym bruker]

Lurer på om disse fortsatt er gift?

Anonymkode: d5375...16a