Jenta mi har skreket og hylt i over en time nå.

[Anonym bruker]

Smelt med dører, sparket i gulvet, hylt høyt, rasert ting på rommet. Hun får ikke viljen sin... Mannen mener alt er min feil. Koselig middag. 😭

 

Anonymous poster hash: f86a9...284

[Anonym bruker]

Fett. Spleise med min jente eller? Sammen kan de sikkert antenne et helt land

 

Anonymous poster hash: 0eb06...644

[Gjest Antarctica]

Hvorfor støtter ikke mannen deg!? 😦

[Anonym bruker]

Nei han mener alt er min feil. Jeg gir ikke nok konsekvenser. Han var skuffet over oss begge. Ba meg lese en artikkel på nett der det sto skrevet om at barn som ikke får konsekvenser blir ødelagt(hint om at jeg ødelegger henne). Og det var dama til en kompis som hadde lagt ut den artikkelen og hun har hele vettet ifølge han. Jeg føler ikke jeg gjør annet enn å irettesette Osv. Fatter ikke hvilke flere konsekvenser enn dem jeg gir han vil jeg skal gjøre. Forundrer meg at politiet ikke har banket på døra. Jeg sa jeg er gravid og kan ikke bære henne på rommet, da mente han jeg skulle slepe henne opp. ?! Med den motstanden hun gir får hun garantert vondt. Jeg er sliten nå som gravid og gir nok lettere etter nå enn før, men det er ikke noe som skal tilsi at akkurat sinnesutbruddene hun får nå er min skyld. Hun er 4 år og tester grenser. Det er vel normalt uten at det skal være noens feil nødvendigvis? Hun bli snakket til rett som det er om rett og galt. Jeg truer nok ofte for tiden uten å gjennomføre. Kan dette ha utløst denne oppførselen? Det startet med at MAMMA SKULLE VASKE MEG MED SÅPE!!!! Klikkeanfall fordi pappa skulle vaske. Jeg lagte middag og vi kunne ikke la henne få viljen. Jeg føler meg så mislykket når han sier sånn han gjør. Hun har det vondt pga deg sier han, når jeg sa gå og hold rundt henne da hun gråt og skrek febrilsk. Hun klarte ikke slutte og det faller meg naturlig å roe ned et raserianfall og snakke etterpå. Nei da hadde jeg ikke peiling!!! Ikke alltid en 4 åring klarer å styre et gråte/raserianfall om det tar helt av!? Han presiserer alltid at damene til kompisene er så mye mer konsekvente Osv. Gjenforteller ting de gjør med sine barn. Spyr!!! Jeg er høygravid og vil bare stikke vekk akkurat nå 😬😬😬😬😬😬

 

Anonymous poster hash: f86a9...284

[Gjest Antarctica]

Å ikke la henne få det som hun vil er jo også blant konsekvensene som kommer ved uønsket oppførsel. At han ikke tåler å høre på hyling er jo hans eget problem. Men det er ikke et pedagogisk problem...

[Anonym bruker]

Om han er så forbanna flink så får han ta over i vanskelige situasjoner. Han klarer vel det helt perfekt 😂😂😂

 

Herrefred for en klovn!!

 

Anonymous poster hash: bff30...8c4

[Anonym bruker]

Hvorfor kunne ikke HAN bære henne på rommet da om det var så jævla viktig at hun skulle dit? Sitter han på rumpa hele dagen og slenger kommandoer og forventer at du skal oppdra barnet på hans måte?

 

Anonymous poster hash: 6fab9...98e

[Hjertefru]

Herregud for en dust. Er ikke han far til jenta? Må da være naturlig for han å overta når det tilspisser seg, ikke minst nå som du er høygravid. Noe så patetisk som å trykke nettartikler oppi trynet ditt i stedet..,

[Anonym bruker]

At du er gravid har vel ikke noe med dette å gjøre?

 

Hvorfor trøster du, du gir ulike signaler. Jenta er forvirret og du må være mer konsekvent. Din feil at hun skriker.

 

Anonymous poster hash: 15bc1...659

[Anonym bruker]

Ingen barn på skal verken slepes eller bæres på rommet. Det er ikke bra og kan være skadelig. Dersom dere føler dere må ty til slike metoder har det gått for langt. Så små barn er følelsene sine og klarer ikke å regulere seg. En sinna voksen gjør alt mye verre. En rolig voksen med et godt og varmt fang roer barnet. Ta alle samtaler i fredstid!

 

Anonymous poster hash: 40291...f23

[Anonym bruker]

At du er gravid har vel ikke noe med dette å gjøre?

 

Hvorfor trøster du, du gir ulike signaler. Jenta er forvirret og du må være mer konsekvent. Din feil at hun skriker.

 

Anonymous poster hash: 15bc1...659

Altså, jeg trøster ikke. Jeg holder henne om hun ønsker det til hun roer seg ned, for å gi trygghet. Kjefting i en slik situasjon føler jeg bare gjør alt verre. Jeg prater med henne etterpå. Mannen tar henne på rommet, lukker døren, gir en beskjed og følger hun ikke den er det inn på rommet igjen helt til hun ikke gråter lengre og lyer. Så får hun komme ned og de prater fint og hun har roet seg. Jeg er mer for å roe situasjon før det har gått en time med skrik!! Jeg forklarer etterpå. Gir da ikke konsekvens på samme måte som han. Men gir allikevel ikke etter for det hun ville i utgangspunktet (i denne situasjonen at jeg skulle vaske henne ikke pappa). Men ikke vet jeg, mannen mener jeg er helt på bærtur. Hi

 

 

Anonymous poster hash: f86a9...284

[Gjest Antarctica]

Kanskje dere skal melde dere på et foreldrekurs sammen? Særlig i lys av at det kommer en nr. 2 snart; og erfaringsmessig blir det ikke akkurat lettere når søskensjalusi o.l. slår til...

 

Du kan jo late som det er fordi du er grisenysgjerrig på alle de briljante metodene mannens venner kan, og be om at dere begge går så dere blir like flinke i alt dette. Der er jo en sjanse for at han også blir nødt til å spise i seg noen av sine ord.

 

Og så blir dere mer harmoniserte og enhetlige i deres signaler til barnet. Dere har jo to ulike "stiler", og det kan barn ofte bruke for å spille de voksne opp mot hverandre. Mannen din har gått rett i fella og slukt både søkke og snøre, så i stedet for å hjelpe deg, klager han på deg. Sånn skal det ikke være!

[myerz]

Legg fra deg PC/nettbrett og snakk med ungen din. Det fører ingen vei å klage i forum, ei heller krangle med far. Selvfølgelig trenger barn konsekvenser, men å "sende på rommet"/skammekrok osv er ikke en konsekvens barn forstår. Alle barn har et iboende ønske om mestring, og hyling og skriking er ofte en konsekvens av at de ikke forstår/mestrer de kravene eller forventningene som blir satt til dem. Jeg sier ikke at det er enkelt, jeg sier bare at dette kan være årsaken. En annen grunn er at det som hender ikke stemmer overens med de forventninger som barnet har. Det å sende et barn i skammekroken, enten det handler om å gå på rommet sitt eller å sitte og stirre i en vegg, gir signaler om at du ikke verdsetter barnets følelser, og du ender opp med et barn som er enda mer frustrert. Forklar med tydelige ord hva du forventer, og la barnet fortelle deg om sine forventninger, og kom derfra frem til noe dere kan være enige om. Verdsett barnets synspunkter! Hvis barnet hadde en forventning om at far skulle vaske, bør din setning alltid starte med at "jeg forstår at det var det du ville, men i dag er det min tur." Og selvfølgelig være konsekvent. Hvis du skulle finne på å gi etter for husfredens skyld, bør du ha en utrolig god grunn for dette, som du forklarer for barnet. Hva konsekvenser angår, så må de være naturlige. Kaster du isen i bakken, har du ingen is. Her i huset bruker vi innestemme, så skal du skrike kan du gå utendørs til du er ferdig (innimellom gjør det sabla godt å skrike litt!) Vil du begynne med en ny aktivitet, må du rydde opp det du holder på med - jeg hjelper deg hvis du trenger det (det er ikke bestandig så lett å vite hvor man skal begynne, og hvordan du vil ha det gjort!) Hva mannen angår så virker det som dere har veldig ulike tanker rundt barneoppdragelse. Jeg er veldig enig med deg i det å gi barnet trøst og nærhet; å sette hardt mot hardt fører virkelig ingen vei. Her bør du og far ta dere en lang prat om hva dere føler er riktig ifht barnet og dere selv, ellers vil du bare føle degstadig mer usikker - som igjen gjør at din datter føler seg usikker. Som sagt; det er ikke enkelt, men hvis du lytter til barnet ditt kan du oppnå veldig mye! Lykke til med både mannen og barnet 😘

Endret 12. juli 2016 av myerz